Larynx talefunksjon 1 C Wenche Moe Thorstensen Larynx

Larynx talefunksjon 1 C Wenche Moe Thorstensen Larynx / talefunksjon Wenche Moe Thorstensen 1. Amanuensis INM Overlege ØNH 1

Vocal Cords up close while singing • https: //www. youtube. com/watch? v=-XGds 2 GAv. GQ 2

Funksjon larynx • Hindre at mat og drikke kommer ned i trachea (Ved aspirasjon utløses hosterefleks) • Lukking av larynx ved bruk av bukpressen • Svelging. Larynx løfter seg opp og anteriort. • Talefunksjon 3

4

Lyd • Trykksvingninger i luft • Frekvenser (subsonisk) 20 Hz – 20 000 Hz (ultrasonisk) kan oppfattes av det menneskelige øre. Viktigst for taleoppfattelse er frekvenser mellom 250 Hz og 4000 Hz. • Stemmebåndenes grunntone vanligst mellom 80 Hz og 500 Hz ved tale, men noen stemmelyder har frekvenser opp mot flere tusen Hz. 5

Resonans og toneleie • Resonans: Alt som kan vibrere kan gi resonans, alt som vibrerer har en naturlig frekvens. Stemmens frekvens=proporsjonal med tensjon, omvendt proporsjonal med masse og lengde • Toneleie = mottakers persepsjon av frekvens 6

Fysiologi • Mål for talen er å lage meningsfulle lydkombinasjoner av mange ulike lyder. • Lyden lages ved regulering av luftstrømmen som passerer fra lungene og ut gjennom munnen. • Lepper, kjeve, tunge, bløte gane, pharynx- vegger og stemmebånd regulerer formen av vokaltrakten, resultat av muskelkontraksjoner, styrt av nerveimpulser. 7

CNS kontroll av talen Venstre hemisfære dominant for kontroll av tale for nesten alle mennesker, både venstre (ca 70%) - og høyrehendte (ca. 90%) 8

ANATOMI • Larynx består av bruskskjelett med ytre og indre muskulatur. • På innsiden slimhinne, cilie sylinderepitel der ciliebevegelse fører partikler mot cavum oris (munnhulen). • UNNTAK stemmebånd og epiglottis`øvre kant – flerlaget plateepitel 9

Cover-Body-teori 10

Brusker (cartilago): 11 - Uparede brusker: Skjoldbrusken (cartilago thyreoidea) Ringbrusken (c. cricoidea) Strupelokket (epiglottis) - Parede brusker: Pyramidebruskene (arytenoid) (Corniculatae) (Cuneiform)

Sinus piriformis Sinus Morgagni* Rom: Viktig for stemmens resonansrom 12

Glottis-åpner (abduksjon) • M. cricoarytenoideus posterior (5) • Innerveres av nervus recurrens 13

Glottis-stengere (adduksjon) • • • 14 M. thyroarytenoideus (3) M. vocalis M. cricoarytenoideus lat. (2) M. arytenoideus obl. (7) M. arytenoideus trans. (6) M. cricothyroideus (1) (Innerveres av n. laryngeus superior) Spenner og strekker stemmebåndene.

Stemmebåndene plicae vocalis • To trekantformede muskler • Strekker seg fra arytenoidbruskene posteriort til thyroidbrusken der de samles anteriort • 17 – 23 mm menn 13 – 18 mm kvinner 15

Lig. vocalis Lig. ventricularis Sinus Morgagni 16

Tale • Ekspirasjonsluft som jevn luftsøyle. • Ved fonasjon innsnevres stemmespalten av larynxmuskulatur som trekker stemmebåndene sammen. Strømmingshastighet øker, lufttrykk øker (Bernoulli-effekt) • Opparbeides lufttrykk som overstiger lukningskreftene. Luft trenger gjennom. • Luftsøylen hakkes opp, setter stemmebåndene i vibrasjon, grunntone dannes. Antall ganger stemmebåndene åpner og lukker seg pr sekund er deres vibrasjonsfrekvens. 17

Hva gjør en tone høy/lav (frekvens): Tonehøyde (sopran/bass) er definert i svingninger per sekund. For eks kammertone A (440 Hz) svinger 440 ganger per sekund. Flere svingninger per sekund=høyere tone. Hvordan klarer stemmen å produsere høyere (Hz) toner? De indre musklene spenner, forkorter, fortykker og aduserer De ytre musklene spenner, forlenger, slanker og aduserer Tonehøyde: Lengde (høyere tone), spenning og masse 18

Myeloelastisk aerodynamikk – teori for fonasjon (Helmholz and Müller, Van den Berg) Gjennomsnittlig stemmefrekvens: Menn: 125 Hz Kvinner: over 200 Hz Barn: over 300 Hz 19

Tale • Vokallyd, ulike lyder gjennom variasjon av pharynx og forandring av plassforholdene i munnhulen • Stemt (f. eks a, l) og ustemt lyd (f. eks h, f) • Stemt lyd oppnås ved å presse luftstrømmen gjennom smal innsnevring i pharynx og munnhule 20

Stemmekvalitet • STØY, SKURR uregelmessige st. b. svingninger • AFONI Ikke fonasjon • REGISTERBRUDD plutselig forandring i fonasjonsfrekvens og stemmeklang. Register er et fonasjonsfrekvensområde der alle toner lyder likt og virker som de produseres på lik måte. • KNIRK Uregelmessigheter i stemmebåndsvibrasjoner som gir karakteristisk stemmekvalitet 21

Utvikling • 6 mnd: Babling • 1 år: Kan nevne enkelte ting med navn • 2 år: Kan sette sammen ord til korte, telegrafiske setninger • 4 år: Behersker de viktigste språkreglene • Tanker – ikke nødvendigvis avhengig av språk 22

Barn - voksne • Ingen kjønnsforskjell i larynx i størrelse før pubertet. • Lokalisasjon cart. cricoidea Fødsel C 4 Pubertet kvinner C 6, menn C 7 23

Intracordal cyste 24

Reinke`s ødem 25

Stemmebåndspolypper 26

Kontaktgranulom 27 Kontakt ”ulcer”

Papillomer 28

Endret stemmeklang • Unormale forhold i resonansrommet kan influere på stemmeklangen. Store adenoide vegetasjoner (= ”falske mandler”) kan endre den nasale klangen. Store tonsiller eller tumorer i svelgrommet kan gi forandring av vokalklangen og stemmen får en mer dump og lukket klang. 29

Stemmeforandring pubertet • Stemmen forandres ved puberteten. Larynxbrusken vokser. Guttene får ”Adamseple” og stemmebåndene blir ca 10 mm lengre hos gutter og 3 -4 mm lenger hos jenter. Stemmebåndene blir tykkere og bredere. Stemmen forandres (stemmeskifte). • stemmen er ustabil • lyst stemmeleie (falsett) • klangfattig • svak • registerbrudd (stemmen knekker mellom et lyst og et mørkt stemmeleie). • sliten i stemmen 30

Mutasjonsfistel • Den vanligste mutasjonsforstyrrelse hos menn. Peristerende fistelstemme der talestemmen er en oktav for høy. • Kan oftest vellykket behandles hos logoped 31

Eldre • Gradvis forbening av larynxbrusken og degenerasjon av elastisk vev. • Atrofi av muskulatur • Mer pipende, rystende og monoton stemme 32

Hørselsnedsettelse • Kan gi forandret stemme pga dårligere auditiv kontroll 33

Uttalefeil = dyslali • Forstyrrelse i taleorganenes motorikk • Artikulasjon redusert, men intakt språkoppfattelse 34

Dysartri • Fellesbetegnelse for en gruppe beslektede uttalevansker som skyldes forstyrrelser eller svikt i den muskulære kontrollen av taleapparatet. Forstyrrelsene er nevrologisk betinget og er ervervet eller medfødt, dessuten kan det foreligge skade på selve talemuskulaturen. • Gir utydelig tale • ”Tungt” å snakke 35

Rhinolali = snøvling • Åpen Rhinolalia aperta (f. eks åpen ganespalte) • Lukket Rhinolalia clausa (Mann blir til badd) 36

Lesping = sigmatismus • • 37 Vanemessig eller miljømessig uttalefeil. Kort tungebånd Fysiologisk under tannfellingen Logopedi kan hjelpe, som regel går det over av seg selv

Stamming = balbuties • Manglende koordinasjon av fonasjon, artikulasjon og respirasjon. Spasmer i artikulasjons- fonasjonsrespirasjonsmuskulaturen • 3 -4 ganger så vanlig hos gutter som hos jenter, ca 1 % ved skolestart • Ikke kjent årsak Fra «Kongens tale» 38

39