Dekningsprinsippet faktisk villfarelse og rettsvillfarelse Kurs i strafferett

Dekningsprinsippet, faktisk villfarelse og rettsvillfarelse Kurs i strafferett høsten 2006 Aina Mee Ertzeid

Dekningsprinsippet • Systematisk plassering – Skyld: Krav om bebreidelse – Forholdet til lovskravet • Lovskravet: Handlingen må dekkes av gjerningsbeskrivelsen i et straffebud • Dekningsprinsippet: Skylden må dekke alle elementene i gjerningsbeskrivelsen

Grunner til at skyldkravet ikke er oppfylt: • Uhell • Uvitenhet – enten om handlingen i seg selv – eller om enkelte omstendigheter ved handlingen • Misforståelser

Dekningsprinsippet • Rettslig plassering – Straffeloven § 40 – Straffeloven § 42

Straffeloven § 40 første ledd: Ikke forsett= ikke straffbart Straffeloven § 42 første ledd Ikke kunnskap=ikke forsett=ikke straffbart

Gjerningspersonen skal bedømmes etter sin egen oppfatning på gjerningstidspunktet = Gjerningspersonen skal ikke holdes ansvarlig for uvitenhet eller misforståelser

Ny straffelov § 25 ”Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart. Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru. ”

Strl. § 42 første ledd • Uvidenhed angaaende Omstændigheter ved [handlingen] der: – betinger Strafbarheden eller – forhøier Strafskylden • Prinsippet i § 42 har større anvendelsesområde

Unntak fra § 42 første ledd • Annet ledd om uaktsomhet • Fjerde ledd om en gjenstands verdi • Objektive vilkår i gjerningsbeskrivelsen – eks. promille i vtrfl.

Nærmere om § 42 annet ledd • Gjelder straffebud som rammer uaktsomhet • I slike tilfeller holdes gjerningspersonen ansvarlig for uvitenhet eller misforståelser som er uaktsomme – eks. person som innfører narkotika, uaktsomt av ham å være uvitende om hva han tok med seg i bagasjen. – eks. grov uaktsom voldtekt – måtte ha forstått at offeret ikke ønsket seksuell omgang.

Strl. § 42 tredje ledd • Forholdet mellom villfarelse og rus • Speilbildet av straffeloven § 45 • Ville gjerningspersonen ha forstått situasjonen riktig i edru tilstand? – Hvis nei, kan påberope seg villfarelse. – Hvis ja, kan ikke påberope seg villfarelse.

Rettsvillfarelse • Straffeloven § 57 jf. rettspraksis og teori • Hva er rettsvillfarelse? – villfarelse om at en handlingen er ulovlig

Når fører rettsvillfarelse til frifinnelse? • Unnskyldelig (= aktsom) rettsvillfarelse – streng aktsomhetsnorm • Typesituasjoner hvor rettsvillfarelse kan anses som unnskyldelig: – Trekk ved gjerningspersonen – Trekk ved bestemmelsen – Opplysninger fra autoriteter e. l. skjønnsmessig helhetsbedømmelse

Forholdet mellom § 42 og § 57 • Visse rettsvillfarelser bedømmes som faktisk villfarelse – Eks. eksistensen av eller innholdet i privatrettslige avtaler • Har primært betydning hvis straffebudet bare rammer forsett. Da vil også uaktsomme faktiske villfarelser frita for straff.

Standardspørsmål for å ta stilling til spørsmålet om skyld • Hva er vilkårene i den objektive gjerningsbeskrivelsen? • Oppfyller handlingen alle vilkårene? • Hvilken skyldgrad kreves i relasjon til de enkelte vilkårene i gjerningsbeskrivelsen?

Forts. standardspørmål • Hvis skyldkravet er forsett: – Har gjerningspersonen utvist forsett i relasjon til alle vilkårene i gjerningsbeskrivelsen? – Har gjerningspersonen uriktig trodd at det forelå en straffrihetsgrunn eller en omstendighet som forminsker straffeskylden?

Forts. standardspørsmål • Hvis skyldkravet er uaktsomhet: – Har gjerningspersonen utvist uaktsomhet i relasjon til vilkårene i gjerningsbeskrivelsen? – Var det uaktsomt å være uvitende/misforstå omstendigheter som har betydning for straffbarheten eller straffeskyldens størrelse?