VELKOMMEN SOM RDSMEDLEM I DEN LOKALE KIRKE En

VELKOMMEN SOM RÅDSMEDLEM I DEN LOKALE KIRKE En kort innføring med vekt på arbeidet i kirkelig fellesråd

Hvem er KA? En arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter som ble opprettet i 1990 etter anbefaling fra Kirkemøtet Medlemsorganisasjon for alle kirkelig fellesråd. Intensjonsavtale med Kirkerådet/bispedømmerådene om fremtidig medlemskap (2017) Framforhandler tariffavtaler for sine medlemmer Bistår medlemmene med råd og veiledning innenfor et bredt spekter av oppgaver

Demokratiutviklingen i Den norske kirke 1920 Menighetsrådet blir lovfestet 1933 Bispedømmerådet blir lovfestet 1969 Kirkerådet etableres som lovfestet organ 1984 Kirkemøtet lovfestes (avløser frivillige landsråd) 1996 kirkelige Soknet gjøres rettslig selvstendig med to organer som opptrer på soknets vegne menighetsråd og kirkelig fellesråd

Den kirkelige lovgivning Allmenn lovgivning - Arbeidsmiljøloven og annet arbeidsrettslig lovverk - Kulturminneloven - Plan- og bygningsloven - Lov om offentlige anskaffelser - Offentleglova og forvaltningsloven Særlovgivning som gjelder Den norske kirke: - Kongelige resolusjoner - Kirkeloven - Gravferdsloven - Forskrifter § 1 Kirkelovens formål: Formålet med loven er å legge forholdene til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge.

Kirkelig fellesråds mandat i Den norske kirke Kirkelig fellesråd er et lovfestet organ Fellesrådets mandat er definert i kirkeloven (§ 14) Fellesrådets rolle må forstås i lys av menighetsrådets ansvar og oppgaver (§ 5 og 9) og av kommunens ansvar for lokalkirkens økonomi (§ 15) Fellesrådet kan beskrives som et «samstyringsorgan» / samarbeidsorgan på vegne av alle sokn i en kommune med sitt ansvar for styring og forvaltning av økonomi og personalressurser

Fellesrådets oppgaver «Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver for soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen…» (Kirkeloven § 14)

Kommunens økonomiske ansvar Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene (Kirkelovens § 15)

Kirkelig fellesråd - et samstyringsorgan for soknene Menighetsråd 1 SOKN 1 Menighetsråd 4 SOKN 4 FELLES -RÅD SOKN 3 Menighetsråd 3 SOKN 2 Menighetsråd 2

Oppgave- og myndighetsfordelingen Menighetsrådet Kirkelig fellesråd Ansvar for strategisk menighetsutvikling og Ivaretar vedtar mål og planer for virksomheten i det enkelte sokn. Vedtar lokal grunnordning for gudstjenestelivet og avgjør hva innsamlede midler (kirkeofringer under gudstjenesten) skal benyttes til Avgjør spørsmål om hvordan soknekirken skal brukes (egne aktiviteter, utleie mv). Organiserer frivillige aktiviteter i soknet Sørger for gode demokratiske prosesser i soknene om aktuelle saker (menighetsmøter, kirkevalg mv) soknenes felles interesser overfor kommunen og sentralkirkelige myndigheter Vedtar felles mål og planer for den kirkelige virksomhet i fellesråds-området Forvalter kommunale og statlige tilskudd på vegne av soknene Er arbeidsgiver for alle tilsatte i soknene (unntatt prestene) Forvalter kirker og gravplasser og utøver gravferdsmyndighet Samarbeidsorgan for soknene

Soknets to organer - en strategisk samstyringsmodell Menighetsråd og menighetsmøte Kirkelig fellesråd Menighetsråd og menighetsmøte Hvordan kan vi sammen gi energi og framdrift i kirkeskipet hos oss?

Lokale samhandlingsrutiner Utfylles lokalt, gjerne knyttet til konkrete situasjoner som for eksempel: Når budsjettsaker skal opp i fellesrådet Hvis menighetsrådet ønsker å endre arbeidet i menigheten – og det angår arbeidsoppgavene for de tilsatte Ved tilsetting av nye medarbeidere Hvis det oppstår konflikt mellom tilsatte i soknet og presteskapet

De ansatte - fellesrådets viktigste ressurs Representantene i fellesrådene kan bidra til en helhetlig arbeidsgiverpolitikk som gir gode rammevilkår og muligheter for ledelse. Sats på god ledelse og godt lederskap Tilgang på kompetent arbeidskraft skjer gjennom å rekruttere og beholde godt kvalifisert personell. Motiverte medarbeidere skapes gjennom god ledelse og et godt arbeidsmiljø. Viktige forutsetninger for å få til dette er verdsetting, ansvar og mulighet til å bruke kompetansen, forutsigbare rammer, god balanse mellom utfordringer, krav og ressurser og medbestemmelse.

Fellesrådet som arbeidsgiver Har overordnet styringsansvar for personalressursene. Gjennom medlemskap i KA, har fellesrådet gitt KA fullmakt til å inngå og si opp tariffavtaler. Dette avtaleverket er bindende Fellesrådet utøver arbeidsgiveransvar innenfor de rammer som er gitt gjennom lov- og avtaleverk. Fellesrådet velger arbeidsgiverrepresentanter til administrasjonsutvalget Det daglige ansvaret er delegert til daglig leder/ kirkeverge (lederavtale og delegasjonsreglement)

Organisasjonskartet vårt NN kirkelig fellesråd Kirkeverge Undervisning Kantor / Organist Kirketjener -total stillingsressurs Adm. stillinger Kirkegårdsarbeidere Diakoni - total stillingsressurs

Kirken som arbeidsplass – flere arbeidsgivere Kirkelig fellesråd har arbeidsgiveransvar for det store flertallet av kirkelig tilsatte Menighetsråd kan også være arbeidsgiver Staten er arbeidsgiver for prester, proster og biskoper samt for bispedømmerådsansatte og ansatte i sentralkirkelige råd. Fra 1. 1. 2017 vil etter alt å dømme disse bli overført til Den norske kirke (Stortinget gjør vedtak til våren 2016).

Fellesrådet som bygg-forvalter Fellesrådet forvalter kirkebyggene som eies av soknene. Kirkebygg er kulturskatter med stor symbolog identitetsverdi i lokalsamfunnet. Fellesrådet forvalter også andre bygg med verdi for den kirkelige virksomhet. Fellesrådet forvalter inventar og utstyr med stor både bruks- og kulturell verdi. (Sett gjerne inn bilde av kirkene her)

Fellesrådet - offentlig gravferdsmyndighet Kirkelig fellesråd har ansvar for gravferdsforvaltningen i kommunen. Dette er et samfunnsansvar for alle som bor i kommunen. Ansvaret er nedfelt i egen lov (gravferdsloven) Ansvaret kan etter avtale overlates til kommunen (5 kommuner) Fellesrådet delegerer til kirkevergen å utføre den daglige driften av gravplassvirksomheten. Det enkelte kirkesamfunn har ansvar for egne seremonier. Kirkelig fellesråd bistår ved gjennomføring av gravferdsseremonier i Den norske kirke Livssynsnøytrale seremonier og seremonirom Slik gjøres dette hos oss:

Fellesrådets økonomi - lokale tall 12 000 10 000 8 000 inntekter 6 000 utgifter balanse/ fond 4 000 2 000 - 2012 2013 2014

Fellesrådets inntekter - budsjett 2015 Kommunen Statlige tilskudd Salgsinntekter Annet

Fellesrådets utgifter - budsjett 2015 Lønn og sosiale utg. Kjøp av varer og tjenester Inventar og utstyr Refusjoner Tilskudd til andre Finansutgifter

Økonomihjulet i fellesrådet 15. Februar: Regnskap avlegges av adm. Februar: Desember / Januar: Årsbudsjett vedtas Fellesrådet behandler regnskap og årsrapport 1. Mars: Budsjettforslag til kommunen Årsregnskapet og årsrapport fastsettes av rådet Mai / Juni Økonomi / handlingsplan for kommende 4 år. Innspill fra MR.

Langsiktig planarbeid er nødvendig Ansvaret for gode løsninger for lokalkirkens økonomi og personal, kirkebygg, annen bygningsmasse og gravplasser krever oversikt og langsiktig planlegging fra fellesrådets side: Hvordan sikre kunnskap om status i egen virksomhet? Kan vi dokumentere behov og skape god utvikling? Hva skal ligge til grunn for prioritering av ressurser? Hvordan sikre god dialog med menighetsrådene om deres planer? Kan langtidsplaner være en hjelp for å oppnå det vi ønsker? Utfylles med informasjon om lokale samarbeidsrutiner (menighetsråd, fellesråd og prestetjeneste)

Samarbeid om planer Fellesråd PLANVEDTAK Samordning Prioritering Lang sikt (økonomiplan) Kort sikt (årsbudsjett) INITIATIV OG RAMMER Årshjulet Disposisjon plan Økonomiske rammer Prosjekt PLANUTFORMING Konkretisering av plan Prioritering – tiltak - ressursbehov HVA VIL VI? Ide-dugnad Medvirkning Faglig innspill fra stab Menighetsråd Prosess

Strategisk arbeid og ressursplanlegging - økonomiplan Anlegg Bygg Inventar i kirke og kapell Mennesker Utstyr til gravplassvirksomheten Kontorplasser / utstyr/ IKT

Lokalkirkelige utfordringer Hvordan bruke ressursene best mulig? Hvordan utvikle folkekirken lokalt? Hvordan jobbe strategisk? Hvordan rekruttere «riktig» ? Forteller årsstatistikken vår noe om lokal utvikling? Hvordan bruker vi kirkene? Hvordan forholder vi oss til miljøutfordringer?

Som rådsmedlem skal du: Være med på å bygge kirke lokalt Være lyttepost og fange opp kirkemedlemmenes ønsker og behov i soknene Sette saker du oppfatter er viktige for kirken på dagsorden Utøve myndighet, styre og prioritere Utarbeide mål og planer Følge opp og etterspørre at mål blir nådd

Å sitte i et lovbestemt kirkelig organ Et kollektivt og individuelt ansvar for å: møte på møtene delta i behandlingen av saker fatte vedtak være forpliktet på vedtak ivareta en fullt forsvarlig saksbehandling Det er lurt å gjøre seg kjent med «Regler om formene for menighetsrådets og fellesrådets virksomhet» . Dette finner du i Lovsamling for Dnk 6. 1 eller på lovdata. no her

Viktige utfordringer lokalt Fyll inn ….

Nasjonale utfordringer Kirkemøtet og Stortinget vil gjøre vedtak om framtidig kirkeordning. Prester, bispedømmerådsansatte og ansatte i sentralkirkelige råd vil bli overført midlertidig til Den norske kirke. Kirkemøtet vil få ansvar for å forvalte og fordele den statlige kirkeøkonomi. Det kan bli endringer i kommunestruktur.

Våre kurstilbud Del 2: Grunnkurs for rådsmedlemmer Prostivise kurs for medlemmer av kirkelige fellesråd. Nærmere gjennomgang av fellesrådets ansvar og oppgaver. Gjennomføres våren 2015 over hele landet. Del 3: Temakurs Mulighet for å bestille lokale kurs i hele rådsperioden fra KA innen saksbehandling, økonomi, arbeidsgiverspørsmål samt forvaltning av bygg og gravplass. MR-kurs