Samhandlingskompetanse kommer det av seg selv Ragnhild Helles

Samhandlingskompetanse – kommer det av seg selv? Ragnhild Hellesø dr. polit. , post-doc. Institutt for helse og samfunn, ASH, Universitetet i Oslo Utdanningskonferanse NSF 01. mars 2010 © R Hellesø, ISH, Ui. O

Tema • • • Sentrale føringar Utfordringar og grep i samhandlingsreforma Samhandlingskjeder i helsetenesta e. Helse Kompetanseutfordringar Forskningsutfordringar © R Hellesø, ISH, Ui. O

Styringsperspektiv • • • Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Lov om psykeisk helsevern Nasjonal helseplan Omsorgsmeldinga Fra stykkevis til helt…(NOU 2005: 3) Og bedre skal det bli… S@mspill 2007 Samhandlingsreforma © R Hellesø, ISH, Ui. O

Krav til helsepersonell • “Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonells kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen forøvrig” • ”Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell” (Helsepersonelloven § 4) © R Hellesø, ISH, Ui. O

Styringsperspektiv Wisløffutvalet (2005) • samhandling krev meir fokus på organisatoriske og juridiske tilhøve, god og effektiv informasjonsutveksling og elektronisk samhandling Nasjonal Helseplan (2007 -2010) • mangel på samhandling er den største utfordringa helsetenesta står ovafor © R Hellesø, ISH, Ui. O

Kva er samhandling? Samhandling er • ”aktivt samarbeid og handlinger mellom alle som direkte eller indirekte er involvert i pasientbehandlingen” (NOU 2005: 3) • ” uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg i mellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte (St. meld. Nr 47, 2008 -2009) © R Hellesø, ISH, Ui. O

Hovudutfordringar Utfordringar • Fragmentert, ikkje koordinert helseteneste • Forebygga og redusera kronisk sjukdomsutvikling • Demografisk utvikling Satsingsområde • IKT i helse- og omsorgssektoren • Kompetent helsepersonell © R Hellesø, ISH, Ui. O

© R Hellesø, ISH, Ui. O

Konsekvensar av ineffektiv samhandling • Kompliserer utskrivingsplanlegginga (Satsinger, 2005, Gronroos, 2005) • Truar pasientsikkerheten (Cook et al 2000) • Forlengar liggetid (Naylor et al 1999) • Aukar reinnleggingane (Kjekshus, 2005, Taylor et al 2005, Crotty et al 2005) • Makteslause pasientar (Efraimsson, 2003) © R Hellesø, ISH, Ui. O

Utvikling Personar over 80 år – År 2000: 190 000 – År 2030: 320 000 – År 2050: 500 000 © R Hellesø, ISH, Ui. O Personar i yrkesaktiv alder per eldre – 4, 7 – 3, 5 – 2, 9

Sentrale føringer - Samspill 2. 0 • I løpet av 3 år skal 80 % av kommunikasjonen mellom samhandlingspartane i helsetenesta skje elektronisk (i dag er 20 % elektronisk) • EPJ – ein føresetnad for elektronisk samhandling © R Hellesø, ISH, Ui. O

Hovudgrep i samhandlingsreforma Satsingsområder: • Klarare pasientrolle • Endra kommunerolle • Økonomiske insentiv • Utvikling av spesialisthelsetenesta • Tydlegare prioriteringar © R Hellesø, ISH, Ui. O

Klarare pasientrolle • Utarbeida pasientforløp • Pasientar sine behov for heilhetlige tenester skal vera styrande • Pasientforløpsperspektivet skal styra myndighetene og tenestene sitt arbeid © R Hellesø, ISH, Ui. O

Endra kommunerolle • Tydelegare politikkutforming: Innhald, fagutvikling/kvalitet, kompetanse, utdanning, forskning etc. • Fokus på forebygging • Samspel mellom helse- og kommunale tenester • Lærings- og mestringstenester • Tverrfaglege team • Koordinatorrolle © R Hellesø, ISH, Ui. O

Samhandlingskjeder Servise og støttetjenestene Den akuttmedisinske kjeden Kommunehelsetjenesten Den medisinske samhandlingskjeden Den omsorgsmessige samhandlingskjeden Spesialisthelsetjenesten Den veiledede samhandlingen Nasjonal IKT/NSEP, 2005

Den omsorgsmessige samhandlingskjeda (1) Samhandling i den omsorgsmessige kjeda er det som kan gi størst gevinst både for pasientane og helseføretaka (Nasjonal IKT, 2005) Omfattar: • Meldingar • Informasjonsuthenting/saksbehandling • Informasjonsformidling • Avtalar • Praktiske tilhøve etc © R Hellesø, ISH, Ui. O

Den omsorgsmessige samhandlingskjeda (2) Komplisert prosess Identifiserte dysfunksjonar • Forseinkingar • Konfliktar • Dårlege rutinar • Dårleg samordning • Ulike perspektiv • Utilstrekkeleg informasjon © R Hellesø, ISH, Ui. O (Sintef, 2008)

Informasjonskvalitet ved utskriving • Inneheld feil eller er ufullstendig (Turpin, 2000, Payne et al, 2002, Ward et al, 2003, Hellesø, 2005, Melby et al 2010) • Fråverande eller kjem for seint (Hellesø et al, 2005, Snøfugl/Hellesø, 2007, Paulsen/Grimsmo, 2008) • Uklart kva innhaldet skal vera (Hellesø, 2005, Melby/Hellesø, 2008, Hellesø et al, 2010) © R Hellesø, ISH, Ui. O

Kulturmotsetnader Kontekst og kompetanse påverkar • Vurdering av pasientane sine behov • Forståing av begrept utskrivingsklar (Hellesø/Fagermoen, 2010) © R Hellesø, ISH, Ui. O

IKT i helsetenesta - e. Helse er • bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å møta behova i befolkningen, hos pasientar, helsepersonell, helseadministratorar og poitikarar (EUs ministerråd, 2003) © R Hellesø, ISH, Ui. O

e. Helse • Pleie- og omsorgssektoren står for hovuddelen av kommunikasjonen med helseforetaka ved inn- og utskriving av pasientar – IKT er i liten grad tatt i bruk for å betra samhandlinga mellom aktørane – God informasjonsflyt er viktig for å sikra kvaliteten på tenestetilbodet (Riksrevisjonen (2008) © R Hellesø, ISH, Ui. O

e. Helse på mange felt Befolkning Pasienter/ brukere Helsepersonell/ Utdanning/ studenter Helseadministratorer/ politikre Førebyggande og helsefremmande informasjon Sjukdomsspesifikk informasjon Min. Journal EPJ Meldingsløft Kjernejournal Planleggingsverktøy NMDS Websider tilpassa spesielle grupper Individuell plan Trygghetsnett Kunnskaps- og erfaringsutveksling Beslutningsstøttesystem Faglige system: PPS Statistikk Samdata Omsorgsteknologi Sjølvstendig livsteknologi Retningslinjer Rettleiarar IPLOS KOSTRA © R Hellesø, ISH, Ui. O

Samhandlingskompetanse • Behov for 95 000 til 135 000 nye årsverk fram mot 2030 • Må utdanna rett omfang og rett kompetanse tilpassa helse- og omsorgstene sine krav • Tilpassa framtidige kommunale oppgåver • Pasientforløpstenkning ein grunnleggjande premiss © R Hellesø, ISH, Ui. O

e. Helsekompetanse • Frå fokus på system til informasjonskompetanse • Frå lokale system til verktøy som sikrar og underlettar samhandling © R Hellesø, ISH, Ui. O

Nokre forskningsutfordringar Kva er kompetansemessige føresetnader og effektar av • Nye rollar – både for pasientar og helsepersonell • Nye samarbeidsformer og arbeidsprosessar • Endring av perspektiv - frå behandling i SHT til forsvarlige helseteneste i KHT • Utvikling og bruk av e. Helse © R Hellesø, ISH, Ui. O

© R Hellesø, ISH, Ui. O