1112020 Side 1 1112020 Side 2 Hva er

  • Slides: 28
Download presentation
11/1/2020 Side 1

11/1/2020 Side 1

11/1/2020 Side 2

11/1/2020 Side 2

Hva er radon • • Usynlig, luktfri gass Radioaktivt Kreftfremkallende Norge ligger på verdenstoppen

Hva er radon • • Usynlig, luktfri gass Radioaktivt Kreftfremkallende Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder radon i bolighus • Ca. 10 % av den norske boligmassen har en radonkonsentrasjon over 200 Bq/m 3 • Nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking • Årlig får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radon. 11/1/2020 Side 3

Strålevernets anbefalinger • • • Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m

Strålevernets anbefalinger • • • Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m 3 anbefaler Strålevernet at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m 3 (og under 200 Bq/m 3), men ansees som så lav som mulig for den gitte bygningen, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høye radonkonsentrasjoner i bygninger ved å konstruere bygningen med: – radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger) – aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget – balansert ventilasjonssystem 11/1/2020 Side 4

Kilder • • Hovedkilde er byggegrunnen – Radonkonsentrasjonen i grunnen under en bygning avhenger

Kilder • • Hovedkilde er byggegrunnen – Radonkonsentrasjonen i grunnen under en bygning avhenger av flere forhold: • radiumkonsentrasjonen i bergartene og massene omkring konstruksjonen • bergartenes og løsmassenes evne til å frigi radon til lufta i grunnen • byggegrunnens evne til å transportere radon (strømning/diffusjon) – Innholdet av radium varierer mye mellom ulike bergarter – Alunskifer har generelt de høyeste radiumkonsentrasjonene Andre kilder (som regel neglisjerbar): – Bygningsmaterialer – Drikkevann 11/1/2020 Side 5

Kommunekartlegginger • Ca. halvparten av landets 431 kommuner har foretatt en kartlegging av radon

Kommunekartlegginger • Ca. halvparten av landets 431 kommuner har foretatt en kartlegging av radon i boliger • Store geografiske variasjoner når det gjelder problemomfang. • Stor variasjon over korte avstander, og selv to nabohus kan ha svært forskjellig radonkonsentrasjon. • Det er utarbeidet egne radonrapporter i en del kommuner • Kommunerapporter, se http: //www. nrpa. no 11/1/2020 Side 6

Tiltak ved nybygging • Sikre god lufttetthet mot grunnen • Tilrettelegge for trykkendring/ventilering av

Tiltak ved nybygging • Sikre god lufttetthet mot grunnen • Tilrettelegge for trykkendring/ventilering av byggegrunnen • Sørge for god ventilasjon • Ved høy risiko, bruk av radonsperre • Byggegrunnsundersøkelser ofte dyrere enn forebyggende tiltak 11/1/2020 Side 7

Radonbrønn • • Enkleste tiltak Punktavsug Perforert i nedre del (0, 2 m) En

Radonbrønn • • Enkleste tiltak Punktavsug Perforert i nedre del (0, 2 m) En brønn per 100 m 2 grunnflate • Aktivering ved tilbobling av kanal som føres over tak, evt. med vifte (se Byggforvaltning 701. 706 11/1/2020 Side 8

Perforerte rør • • Ø ≥ 100 mm Plassering midt i pukklaget Hull vendes

Perforerte rør • • Ø ≥ 100 mm Plassering midt i pukklaget Hull vendes nedover 50 m rør per 100 m 2 grunnflate • Aktivering ved tilbobling av kanal som føres over tak, evt. med vifte (se Byggforvaltning 701. 706 11/1/2020 Side 9

Radonsperre • Produktgodkjenning nødvendig iht. TEK • SINTEF Byggforsk Teknisk godkjenning: – http: //tjenester.

Radonsperre • Produktgodkjenning nødvendig iht. TEK • SINTEF Byggforsk Teknisk godkjenning: – http: //tjenester. byggforsk. no/default. asp x? innholds. ID=57 • Godkjenning i bruksgruppe avhengig av plassering 11/1/2020 Side 10

Bruksgruppe • A: ikke anbefalt • B: Under påstøp • C: Over påstøp 11/1/2020

Bruksgruppe • A: ikke anbefalt • B: Under påstøp • C: Over påstøp 11/1/2020 Side 11

Golv på grunnen, bruksgruppe B • Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises 11/1/2020

Golv på grunnen, bruksgruppe B • Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises 11/1/2020 Side 12

Golv på grunnen, bruksgruppe C • Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises •

Golv på grunnen, bruksgruppe C • Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises • Klebes og klemmes mot dampsperre i veggen 11/1/2020 Side 13

Betongvegg mot terreng • Bruksgruppe B • Klebes og klemmes mot betong 11/1/2020 Side

Betongvegg mot terreng • Bruksgruppe B • Klebes og klemmes mot betong 11/1/2020 Side 14

Murvegg mot terreng • Klebes og klemmes mot puss • Puss kritisk punkt 11/1/2020

Murvegg mot terreng • Klebes og klemmes mot puss • Puss kritisk punkt 11/1/2020 Side 15

Ventilasjon • Ventilering fortynner radongass • Balansert ventilasjon gir minst undertrykk i bygningen 11/1/2020

Ventilasjon • Ventilering fortynner radongass • Balansert ventilasjon gir minst undertrykk i bygningen 11/1/2020 Side 16

Radon i eksisterende bygg • Radonkonsentrasjon bør måles for å se om tiltak er

Radon i eksisterende bygg • Radonkonsentrasjon bør måles for å se om tiltak er nødvendig • I leiligheter fra to etasjer over bakken og oppover liten fare for høy konsentrasjon • Tiltak – tetting mot grunnen – forbedring av ventilasjon – trykkendring/ventilering grunnen 11/1/2020 Side 17

Måling radon i bygninger • Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret • Målinger bør

Måling radon i bygninger • Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret • Målinger bør derfor begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april • Måletiden minst to måneder • Målingen foregår ved at huseier får tilsendt to eller flere målebrikker (sporfilmer) • Sporfilmene plasseres i de rommene hvor målingen skal gjøres • Etter to-tre måneder sendes sporfilmene til laboratoriet for analyse • Kilde: www. radonor. no 11/1/2020 Side 18

Kontinuerlig måling 11/1/2020 Side 19

Kontinuerlig måling 11/1/2020 Side 19

Søk etter utettheter • Transport ved diffusjon og konveksjon (luftstrøm) • Konveksjon mest kritisk

Søk etter utettheter • Transport ved diffusjon og konveksjon (luftstrøm) • Konveksjon mest kritisk • Søk vha. røykampulle eller myggspiral 11/1/2020 Side 20

Vurdering av ventilasjon • Undertrykk pga. skorsteinseffekt (varm luft stiger opp) • Vind gir

Vurdering av ventilasjon • Undertrykk pga. skorsteinseffekt (varm luft stiger opp) • Vind gir økt undertrykk • Mekanisk avtrekk gir økt undertrykk • Mulighet å redusere radonkonsentrasjon avhengig av luftskifte i utgangspunktet 11/1/2020 Side 21

Betydning ventilasjon – Hus A: dårlig ventilasjon i utgangspunktet → stor effekt å øke

Betydning ventilasjon – Hus A: dårlig ventilasjon i utgangspunktet → stor effekt å øke ventilasjon – Hus B: god ventilasjon i utgangspunktet → liten effekt å øke ventilasjon 11/1/2020 Side 22

Tetting mot grunnen • Enkle tiltak: – Fuger og sprekker tettes – Evt. påstøp

Tetting mot grunnen • Enkle tiltak: – Fuger og sprekker tettes – Evt. påstøp – Lettklinkerblokker pusses • Omfattende tiltak – Radonsperre på golv 11/1/2020 Side 23

Tilslutninger 11/1/2020 Side 24

Tilslutninger 11/1/2020 Side 24

Forbedring ventilasjon • • Enkle tiltak – Øke ventilareal ved naturlig eller mekanisk ventilasjon

Forbedring ventilasjon • • Enkle tiltak – Øke ventilareal ved naturlig eller mekanisk ventilasjon – Avtrekksvifte i kjeller/krypkjeller (øker undertrykk, derfor viktig med tilluftsventiler) – Stenging ventiler nær grunn – Ventilhever – Tetting lysgrav foran kjellervindu Omfattende tiltak – Installering balansert ventilasjon – Oppbygging ventilert luftspalte (rom i rom) 11/1/2020 Side 25

Trykkendring i grunnen • Overtrykk vha. vifter i kjeller/kryperom som er atskilt fra resten

Trykkendring i grunnen • Overtrykk vha. vifter i kjeller/kryperom som er atskilt fra resten av huset • Overtrykk i boligrom frarådes pga. økt varmetap og fukttransport • Radonbrønn 11/1/2020 Side 26

Radonbrønn • • Som regel senkes lufttrykket i grunnen Avhengig av drenerende lag Evt.

Radonbrønn • • Som regel senkes lufttrykket i grunnen Avhengig av drenerende lag Evt. flere brønner Luftputeprinsipp: – Dersom sug ikke fungerer, f. eks. pga. dårlig drenerende lag, kan en prøve å blåse luft ned i grunnen – Lufta under golvet ventileres – Luftpute hinder luft nedenfra å komme opp 11/1/2020 Side 27

Mer informasjon • Temaveiledning – http: //www. be. no/beweb/regler/meldinger/013 r adon/radon. html • Statens

Mer informasjon • Temaveiledning – http: //www. be. no/beweb/regler/meldinger/013 r adon/radon. html • Statens strålevern – http: //radon. nrpa. no/ • 520. 706 Radon - Bygningstekniske tiltak • 701. 706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger 11/1/2020 Side 28