IFRS for SMEs det nye norske regnskapssprket Norsk

IFRS for SMEs - det nye norske regnskapsspråket?

Norsk regnskapsregelverk for ikke børsnoterte selskaper-2013 Foretakene kan velge mellom: 1 IFRS (forskrift 17. 12. 2004, jf rskl § 3 -9) 2 Forenklet IFRS (forskrift 21. 1. 2008, jf rskl § 3 -9) 3 Norsk regnskapslovgivning, jf rskl av 17. juli 1998 I praksis velger de eller fleste ikke børsnoterte selskaper å benytte regnskapslovens regler Små foretak kan anvende NRS 8, som gir en rekke unntak i forhold til NGAAP

Utfordringer med dagens system • For mange alternativer ? • For store utfordringer med å vedlikeholde norske regnskapsstandarder (status/faglig innhold)

Norsk forenklet IFRS forskrift 21. 1. 2008 • Hovedinnhold: • 1 Full IFRS med enkelte norske unntak, for eksempel inntektsføring av utbytte • 2 Norske noteopplysninger, dvs langt færre enn full IFRS

Høringsuttalelse NRS • NRS oppfatter det slik at gjeldende forskrift er utdatert, og det er derfor viktig at ny forskrift kan tas i bruk raskt. Vi støtter at ny forskrift trer i kraft med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2013 eller senere, men foreslår en overgangsregel…

IFRS for SMEs - framtidsregelverket • Ca 250 s (” 15 % av Full IFRS”) • Vedtatt av IASB juli 2009 • Forutsettes benyttet av alle foretak unntatt – Børsnoterte foretak – Banker og forsikringsselskaper • (Disse trenger ”Full IFRS? ”)

IFRS for SMEs • Vesentlige forenklinger sammenholdt med full IFRS, kanskje særlig vedr notekrav, men også målespørsmål (goodwill, verdiregulering etc) • Regelverket fremstår som «stand alone» , kunnskap om full IFRS er i prinsippet unødvendig • «Undue cost or effort» - meningen er at regelverket skal være enkelt i bruk; er det utfordrende å måle virkelig verdi på for eksempel investeringseiendommer skal man slippe. • Regelverket gir ofte, men ikke alltid. samme løsninger som NGAAP

IFRS for SMEs • Viktige momenter i favør av å utarbeide IFRS for SMEs i et internasjonalt perspektiv – Stor etterspørsel etter et slikt regelverk internasjonalt • Øker sammenlignbarhet og tillit til SME-regnskapet • Reduserer kostnader til standardsetting nasjonalt

EU-situasjon • EU-direktivene vil bli nesten fullt ut tilpasset IFRS for SMEs • Positive holdninger i angloamerikanske land som UK, Irland, Danmark , Nederland (etc). Sverige positive, men en del utfordringer med skatteregler. • Negativ holdning i Finland (kontinental regnskapstradisjon) og i Kontinentaleuropa, spesielt Tyskland (ny regnskapslov innført i 2009)

Nåsituasjon Norge • På topp i ”frikobling” regnskap/skatt i Europa (jf artikkel (Nobes/Schwencke i EAR nr 1/2006)- godt grunnlag for å ta regelverket i bruk • ”Angloamerikansk” tradisjon innen regnskap. • Lovreglene hindrer full tilpasning

Arbeid med tilpasning til IFRS for SMEs • Fase 1. Tilpasning til IFRS for SMEs innenfor regnskapslovens ramme – Forslag skulle etter planen sendes på høring senhøstes 2013. Utsatt til april 2014 • Fase 2. Gjennomføring av lovendringer • Lovutvalg oppnevnes i 2014 ? • Arbeidet forventes å være basert på nye regnskapsdirektiver

Fase 1 - forts • Ny regnskapsstandard skal utarbeides. Statsaut revisor Erik Østli er engasjert for jobbe 100% med saken til våren 2014. • Skal baseres på en norsk oversettelse av IFRS for SMEs(fører antakelig til en begrepsmessig IFRStilpasning) • Enkelte viktige norske løsninger videreføres, både fra standarder og fra regnskapsloven. • Forenklinger er ønskelige, særlig når det gjelder noter • Men er notekravene under IFRS for SMEs særlig mer omfattende enn kravene under « NGAAP» ? Studentarbeider angir at forskjellene ikke er store. .

Fase 1 - mulig hovedinntrykk • Fremstår først og fremst som en opprydning i dagens norske regelverk • Svært få nye løsninger , , ? ?

Fase 1 –Forholdet til grunnleggende prinsipper i rskl kap 4 • IFRS for SMEs kap 2 bygger på et balanseorientert rammeverk inklusive definisjoner av eiendeler og gjeld. • Kan kapitlet beholdes i den nye standarden ? • Hvis ja, kan «opptjeningsprinsippet» , «sammenstillingsprinsippet» og «transaksjonsprinsippet» (jf rskl kap 4) innebære at vi kan/må beholde særnorske løsninger som er i strid med IFRS for SMEs – Eksempler på særnorske løsninger • behandling av utbytte • Inntektsføring, for eksempel ved leilighetsprosjekter

Fase 1 – eksempler på nye standarder/løsninger • Endelig en standard om varige driftsmidler!! • Klar plikt til dekomponering vedr avskrivninger • Innføring av «totalresultat» (other comprehensive income) – Egen oppstilling, eller – Integrert del av note om endring av egenkapital

Fase 1 -norske løsninger istrid IFRS for SMEs • Transaksjonskostnader ved virksomhetskjøp inngår i kostpris/goodwill (rskl § 5 -4) • Investeringseiendommer kan ikke måles til virkelig verdi som er høyere enn kostpris, rskl § 5 -3 • Forsknings-og utviklingsutgifter kan balanseføres (forbudt under IFRS for SMEs), jf rskl § 5 -6 • Finansielle instrumenter skal normalt måles til kostpris, jf likevel rskl § 5 -8

Norske regler som ikke finnes i IFRS for SMEs (videreføres antakelig) • • • Fusjon Fisjon Ideelle organisasjoner Pensjoner NRS 8 små foretak (må omarbeides og tilpasses ny standard

Oversikt standard • • • • • Kapittel 1 - Virkeområdet til Norsk Regnskapsstandard 3 Kapittel 2 - Begreper og grunnleggende prinsipper (Ramme) 4 Kapittel 3 - Presentasjon av et finansregnskap 13 Kapittel 4 - Balanse 18 Kapittel 5 - Totalresultat 22 Kapittel 6 - Oppstilling av endringer i egenkapital og egenkapitalnote Kapittel 7 - Oppstilling av kontantstrømmer 28 Kapittel 8 - Noter til finansregnskapet 33 Kapittel 9 - Konsernregnskap og morforetakets selskapsregnskap Kapittel 10 - Regnskapsprinsipper, estimater og feil 37 Kapittel 11 - Alminnelige finansielle instrumenter 42 Kapittel 12 - Andre finansielle instrumenter 43 Kapittel 13 - Beholdninger 44 Kapittel 14 - Investeringer i tilknyttede foretak 49 Kapittel 15 - Investeringer i felleskontrollerte virksomheter 53 Kapittel 16 - Investeringseiendom 57 Kapittel 17 - Eiendom, anlegg og utstyr 58 26 36

forts • • • • • Kapittel 18 - Andre immaterielle eiendeler enn goodwill 64 Kapittel 19 - Virksomhetssammenslutninger og goodwill 65 Kapittel 20 - Leieavtaler 66 Kapittel 21 - Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler Kapittel 22 - Forpliktelser og egenkapital 68 Kapittel 23 - Inntekter 76 Kapittel 24 - Offentlige tilskudd 77 Kapittel 25 - Låneutgifter 79 Kapittel 26 - Aksjeverdibaserte betalingstransaksjoner 80 Kapittel 27 - Verdifall på eiendeler 87 Kapittel 28 - Ytelser til ansatte 95 Kapittel 29 - Resultatskatt 95 Kapittel 30 - Omregning av utenlandsk valuta 95 Kapittel 31 - Høyinflasjon 96 Kapittel 32 - Hendelser etter balansedagen 96 Kapittel 33 - Opplysninger om nærstående parter 97 Kapittel 34 - Spesialiserte aktiviteter 102 Kapittel 35 - Overgang til Norsk Regnskapsstandard 102 67

Oppsummering nyheter • • • Grunnleggende prinsipper kap 2 Totalresultat kap 5 Konsernregnskap investeringsselskaper 9 Varige driftsmidler kap 17 Full goodwill borte kap 19 Avsetninger/opprydning kap 21 Klassifisering EK/ gjeld kap 22 Nettoføring offentlig tilskudd eneste tillatte 24 Korridorløsning borte kap 28 Noter, alle standarder, reduksjon