Nye behov nye utfordringer og nye muligheter i

Nye behov, nye utfordringer og nye muligheter i barnehager, skoler og pp-tjenesten «Alle med – hva betyr det? » Frogn kommune Oscarsborg 9. mars 2015 Terje Ogden ”Atferdssenteret - Unirand” Universitetet i Oslo www. atferdssenteret. no www. ogden. no

Behov og oppgaver • Inkludering i familier, barnehager og skoler – utvikling av en mer inkluderende praksis der flest mulig barn bor hjemme og går i barnehager og skoler de hører til, • Brukermedvirkning – satsing på foreldre/foresatte, myndiggjøring, medbestemmelse, brukerperspektiv, • Styrking og samordning av kommunale barne- og ungdomstjenester (barnehager, skoler, barnevern, psykisk helsevern), - tverrfaglig/tverretatlig samarbeid, • Barnehage/skoleomfattende tiltak med universelle og differensierte tiltak (Tidlig intervensjon – forebygging – «Response-to-intervention» ) • Systemrettet arbeid – organisasjons- og kompetanseutvikling, • Kunnskapsbaserte tjenester og tiltak som bygger på forskning, evaluering og systematiske kunnskapsoversikter.

Fra spesialundervisning tilrettelagt opplæring og systemrettet arbeid • Spesialundervisning skal brukes når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn det som skjer innenfor den ordinære opplæringen og når elever ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. • Spesialundervisning omfatter tiltak knyttet til progresjon og arbeidsmåter, avvik fra læreplanen, lærerr med særskilt kompetanse eller organisatorisk tilrettelegging. • Tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og spesialundervisning og handler om pedagogisk differensiering i opplæring og undervisning, • Systemrettet arbeid skal bidra til mer tilpasset opplæring og mindre spesialundervisning slik at flest mulig elever får det meste av opplæringen i ordinære klasser.

Logopedi Språk og talevansker Sosiale og emosjonelle vansker Audiopedagogikk Spesialpedagogiske fagområder Utviklingshemning Spesifikke lærevansker Synspedagogikk

Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen • Begrepet barn med spesielle behov for særskilt hjelp og støtte er en fellesbetegnelse for alle barn før skolealder som av ulike årsaker har behov for oppfølging opplæringslovens § 5 -7. I. • Retten omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn bare spesialundervisning. • Tilbudet til de fleste barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, innebærer språk- og begrepsstimulering samt sosial trening (Rambøll 2011). • Den spesialpedagogiske hjelpen kan derfor dreie seg om tiltak som fremmer barns språklige, sosiale og motoriske ferdigheter og utvikling.

Barnehagen som arena for tidlig innsats • Utforske og utnytte modifiserbare påvirkninger i hjem og barnehage, - både de kognitive og sosiale, • Barna med de svakeste forutsetningene synes å ha størst utbytte av et systematisk pedagogisk barnehagetilbud, • Et barnehagetilbud med et kompetent personale som har fått god metodeopplæring, og med innslag av voksenstyrte og strukturerte aktiviteter, • Et tilbud der foreldre og ansatte i barnehager får råd og veiledning om positiv lærings- og utviklingsstøtte med graderte tilbud som innebærer økende intensitet, varighet og individuelt fokus.

En inkluderende skole • Inkluderingsprinsippet: opplæringsloven § 1 -1, i ulike bestemmelser i opplæringsloven, i forskrift til opplæringsloven og i læreplanverket for Kunnskapsløftet. • Inkludering er et krav som retter seg til skolen og til opplæringen, som må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende overfor alle elever. • En konsekvens av dette er at opplæringen, så langt det er råd, skal tilrettelegges slik at behovet for individuell tilpasning blir løst innenfor rammen av opplæring i en basisgruppe/klasse. • Samtidig som elevene tilhører en ordinær basisgruppe/ et klassefellesskap, kan den daglige organiseringen av opplæringen være fleksibel.

Hva kjennetegner inkluderende skoler? • Felles målsetting og felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje til å implementere en inkluderende skole, • Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner, • Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, • Positive holdninger hos alle som underviser i kontakt og arbeid med elever med spesielle behov, • Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever, foresatte og eventuelt assistenter, • Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser som følger eleven, • Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

Modell for systemrettet arbeid i skolen «Response to intervention» (RTI) • Response to intervention (RTI) er et skoleomfattende perspektiv som identifiserer og hjelper elever så snart de får vansker (tidlig intervensjon): • 1) økende intensitetsnivå på tiltak, • 2) kunnskaps/forskningsbaserte tiltak, • 3) en problemløsende tilnærming for å tilpasse tiltak til elevens behov og for å ta beslutninger om undervisningen, • 4) systematisk innsamling av data og evaluering for å avgjøre om eleven gjør tilfredsstillende framskritt.

Faglig støtte Individuell opplæringsplan, kartleggingsbasert spesialundervisning. Atferdsstøtte Problem 1 -5% Omfattende, varige og intensive tiltak basert på kartlegging og i samarbeid med foresatte og skolens støtteapparat. elever 5 -10% Økt faglig støtte. Individuell og smågruppeundervisning i avgrensede perioder for elever med felles problemer og interesser. Tilpasset opplæring, god undervisning, klare mål og faglige tilbakemeldinger. Vanlige Risiko elever Universelle tiltak (80 -90%) Økt oppfølging, avgrensede gruppetiltak, ferdighetstrening, problemløsning og utvidet kontakt med fores. Satte. Positiv atferdsstøtte, god klasseledelse, forebyggende sosial ferdighetsopplæring.

Tiltaksnivåer «Tilpasse tiltak til elevers forutsetninger og behov» n UNIVERSELLE TILTAK: inkluderende skole med tiltak for alle elever, blant annet skoleomfattende undervisning i regler og rutiner, kartlegging, evidensbasert og tilpasset undervisning og evaluering, klasseledelse, sosial ferdighetsopplæring og forebyggende programmer, n SELEKTERTE TILTAK: strategiske tiltak som smågruppeundervisning for elever som har felles interesser eller behov, sosial ferdighetsopplæring i smågrupper, daglig rapportering til foreldre, skolebasert problemløsningsteam for tilpasset opplæring, • INDIKERTE TILTAK: individuelle intensive tiltak, blant annet som spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak, funksjonell atferdsevaluering, individuell plan, foreldrerettede tiltak og tverretatlig samarbeid.

Hva er systemrettet arbeid? • Systemrettet arbeid tar utgangspunkt i et økologisk perspektiv og legger vekt på kompetanse- og organisasjonsutvikling, • Forebyggende tiltak, for eksempel innen atferdsproblematikk, • Tiltak som øker læreres kompetanse, for eksempel innen grunnleggende lese- og skriveopplæring, • Tiltak som forbedrer læringsmiljøet eller kvaliteten på opplæringen, • Tiltak som legger til rette for et systematisk samarbeid i skolen, mellom skole og barnehage og mellom forskjellige etater.

Mål og begrunnelser for systemrettet arbeid • Skiftende regjeringer har fastslått at den tilpassede opplæringen skal forbedres slik at alle elever får et bedre læringsutbytte. • I Melding til Stortinget (2012 -2013) På rett vei påpekes det at behovet for spesialundervisning kan reduseres når skolen klarer å styrke den tilpassede opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. • Kvaliteten på den ordinære opplæringen kan ha betydning for om en elev har rett til spesialundervisning. • Økt lærertetthet, lærernes kompetanse, mindre elevgrupper og mer praktiske metoder kan ha betydning for hvor mange elever som får tilpasset opplæring heller enn spesialundervisning. • Skoleeier har plikt til å tilrettelegge opplæringen slik at elevene skal ha en rimelig mulighet til å nå kompetansemålene.

Midtlyngutvalget (2009) Kryssende forventninger til PPT • PPT forventes å være: – Et sakkyndighetsorgan som dokumentere barn og unges behov, – En samhandlings- og drøftingspart for barnehage og skole, – En rådgiver og støttespiller foresatte og koordinator – En oppfølger av faglige rådgivningsprosesser fra spesialisttjenester • Perspektiv- og prioriteringskonflikter mellom PPT og de pedagogiske institusjonene, – ”PP-rådgiver bli ved din test” – individorienteringen er kanskje vel så sterk i de pedagogiske institusjonene som i PPT, – En deltaker og samhandlingspart på elevenes læringsarenaer, – Et kapasitets- eller kompetanseproblem? • Kompetansebehov i følge lederne i PPT: organisasjonsutvikling, samspillsog relasjonsanalyse, lovverk og læreplaner samt psykososiale vansker og atferdsvansker.

«Læring og fellesskap» St. meld. Nr. 18 (2010 -2011) • • Hovedstrategier for PPT: Fange opp – følge opp Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte, Samarbeid og samordning – bedre gjennomføring • • • Fire forventninger til virksomheten i PPT: PPT er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng, PPT arbeider forebyggende, PPT medvirker til tidlig innsats i barnehage og skole, PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner. • Økt kompetanse i veiledning, endringsledelse, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Skolehelsetjeneste Habiliteringstjeneste Barnevernstjeneste Psykisk helsevern Skoler Sosiale og medisinske inst. PP-tjenesten Tilpasset opplæring Spesialpedagogiske tiltak Helsestasjon Barnehager

Systemrettet arbeid i PP-tjenesten • Et utbredt ønske om at PP-tjenesten skal prioritere forebygging, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skole og barnehage mer enn individuell diagnostisering, behandling og sakkyndighetsvurderinger, • Individrettet arbeid står for ca 80% av tidsbruken og er knyttet til 1) lovens innvilgning av individuelle rettigheter, 2) til PP-tjenestens kultur og tradisjon, samt 3) skolens vektlegging av individrelaterte årsaksforklaringer på læringsproblemer, • Et systemperspektiv innebærer blant annet at all læring, utvikling og samhandling i barnehage og skole må forstås i lys av miljømessige forhold.

Systemarbeid i PPT – mer enn fine ord? (Tor Gunnar Sandve, 2014) • Systemarbeid som synonymt med organisasjons- og kompetanseutvikling slik det brukes i § 5 -6 i Opplæringsloven, • Kompetanseutvikling handler om at PPT tilfører skolen kompetanse på områder PPT har faglig kunnskap som skolen trenger, primært for å legge undervisningen bedre til rette for elever med særlige behov, • Organisasjonsutvikling skal endre og forbedre en organisasjon slik at den kan nå sine mål på en mer effektiv måte, • Dette forutsetter at PPT har kompetanse som skolen trenger.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid (Flatø utvalget, NOU 2009: 21) • Samarbeidsproblemer mellom tjenester og etater skyldes blant annet at ingen har et formelt koordineringsansvar overfor brukerne, • Fragmenterte tjenester med flere etater og forvaltningsnivåer fører til brudd i overgangssituasjoner som for eksempel mellom skole og barnevern, • Samarbeidet begrenser seg ofte til det som skal til for å fremme egen oppgaveløsning, • Ressursknapphet fører til at tjenestene blir opptatt av å avgrense egne oppgaver og skyve fra seg problemer som andre instanser kan ta, • Kvaliteten på hjelpen er ofte mer et resultat av enkeltpersoners innsats enn av et velfungerende system.

Implementering av planer og tiltak • Implementering handler om å få tiltak til å virke, i tråd med underliggende teori og forskningsgrunnlag, Manglende resultater kan skyldes at tiltakene i prosjektet ikke virket eller at implementeringen var mislykket eller utilstrekkelig, • • • God implementering avhenger av Personlig formidling og oppfølging, Stabilitet og lav turnover, God praktisk støtte, og Personalets engasjement og entusiasme. 20. 12. 2021 Side 20

Hva hemmer implementeringen av systemrettet arbeid i PPT? • Manglende tid. Individrettet arbeid prioriterer seg selv og tar ofte det meste av tiden og kapasiteten. • Individuell rett får forrang; En kan ikke sette til side sakkyndighetsarbeid knyttet til enkeltelever – sterkt lovverk og forventninger fra foresatte og skolene. • Manglende etterspørsel. de fleste etterspørslene gjelder sakkyndighetsarbeid. • Legitimitet og troverdighet. Hvis tiltakene ikke hjelper lærere med å løse problemene de søker hjelp for, • Endring utløser motstand. Hvis lærere ikke anstrenger seg for å gjennomføre tiltakene og bruker lite tid og liten innsats - nye mål, oppgaver og rutiner kan oppfattes som en trussel mot rådende kultur, fag, identitet og tradisjon – også i PP tjenesten.

Forhold som fremmer implementering av systemrettet arbeid i skolen • Å forstå personalets perspektiv - anerkjenne deres forsøk på å løse problemet, undervise i nye strategier og prioritere motiverte ansatte og løsbare problemer, • Finne tid til å møtes, - med personale og ledelse, samt være tilgjengelig, • Tilby intervensjoner som er både virksomme og akseptable, • Vektlegge strategier som styrker funksjonsnivået for alle barna eller elevene heller enn bare den som er henvist, • Vær forberedt på å støtte lærere i arbeidet, bl. a. klasseromsobservasjon, coaching og tilbakemelding på praksis, • Sikre at tiltak blir implementert med tilstrekkelig kvalitet, • Opplæring for å utvide læreres og skolers/barnehagers kjennskap til virksomme intervensjoner. Rathvon, 2008

Hvordan fremme tilrettelagt opplæring i inkluderende skoler og systemrettet arbeid? • Om å ha to tanker i hodet på en gang – systemrettet og individrettet arbeid, • Hvilke behov har vi i kommunen vår og skolen vår, hva lykkes vi med og hva kan vi utvikle videre? • Begynn med en skole eller barnehage som ønsker samarbeid, sett konkrete og enkle mål og gjør viktige erfaringer. • Gi tilbud om ett eller flere temaer/kurs på en skole på en planleggingsdag eller i fellestid, og ta det derfra. • Samarbeid med skoler (og barnehager). • Skole og barnehager prøver tiltak og evaluerer før henvisning til PPT. (Tor Gunnar Sandve, 2014 PPT-Fredrikstad/Sarpsborg)

Prinsipper og retningslinjer for systemrettet arbeid i PP tjenesten • Formalisert samarbeidsavtale med skoler og barnehager og etablering av problemløsningsteam (koordinator), • En tiltakspyramide som skiller mellom universelle, selekterte og indikerte tiltak, • Handlingsplaner for tiltaksutvikling og for skolens og lærernes kompetanseutvikling, • Prioritering: av mål og tiltak i det systemrettede arbeidet (eksv. kunnskapsbaserte, skoleomfattende og forebyggende), • Implementering – hemmende og fremmende faktorer for gjennomføring av tiltak, • Evaluering av gjennomføring og resultater.