Spanskesyken Vinteren fra helvete SvennErik Mamelundoslomet no Forsker

Spanskesyken: Vinteren fra helvete Svenn-Erik. Mamelund@oslomet. no Forsker 1 Arbeidsforskningsinstituttet Oslo. Met - Storbyuniversitetet 1 av 36

Antall dødsfall i Norge 1893 -1992 2 av 36

Hva? • Historisk kontekst og nøkkelfakta • Geografisk opphav og spredning • Ulikhet i sykelighet og dødelighet • Langtidskonsekvenser • Kan det skje igjen? • Bonus, hvis tid: Jakten på Spanskesykeviruset 3 av 36

Hvorfor nå? • Verdens hittil verste pandemi er 100 år • Vinteren 1919 var et helvete • Tredje bølge av pandemien • Akkumulert dødelighet og tragedier • WHO: Ny influensapandemi blant de 10 største globale helse- og sikkerhetstruslene • Verdensbanken: Konflikt, klimaendringer og pandemier de 3 største samfunnsutfordringene 4 av 36

Aftenposten 28. mai 1918 «Kongen, førsteministeren, og flere andre er blevet syge. De lider af en mystisk sygdom, som har opptraadt over hele landet og har angrebet 30% av befolkningen. Sygdommen ansees ikke som at være farlig» 5 av 36

”Spanskesyketiden” • Altoverskyggende verdenskrig • usikkerhet om krigens utfall og Europas fremtid • Gunnar Knutsens venstreregjering holdt Norge utenfor krigen, men • • • marinen mobilisert 16, 000 norsk-amerikanere deltok og 2, 000 døde 900 sivile skipsforlis med 2, 000 døde dyrtid, knapphet og rasjonering på matvarer boligknapphet og brenselskrise streiker, arbeidsnedleggelser og demonstrasjoner 6 av 36

Nøkkelfakta om Spanskesyken • 3 -4 bølger 1918 -1920 • 1/3 syke og 50 -100 millioner døde • Sekundære bakterielle komplikasjoner • Unge voksne mest utsatt • Store variasjoner i dødelighet 7 av 36

Geografisk opphav USA? Crosby, 1989 Kina? Nature Medicine, 1999, 5: 384 -385 Vestfronten? Nature Medicine 1999, 5: 1351 -1352 Ikke Spania 2002, 2: 111 -114 8 av 36

Dødelighet siste fire pandemier H 1 N 1 H 2 N 2 H 3 N 2 H 1 N 1 9 av 36

Dødeligheten i perspektiv • 10 mill. første verdenskrig • >30 mill. HIV/AIDS • 62 mill. Svartedauden (1348 -1351) • 100 mill. Justinianske pest (6 th AD) 10 av 36

Hvor mange syke og døde i Norge? • 1, 2 millioner syke, 45% av befolkningen • 15 000 døde, 0, 6% av befolkningen • 1 -2% av de syke døde • 2/3 døde høsten 1918 «Spanskesyken herjet felt i Trondheim. En dag talte vi opp over 70 likfølger i Elgsæter gt. Det fantes ikke likkister nok, de måtte bruke pappæsker til å lege likene i» Kilde: Mamelund, 1998 11 av 36

Rapporterte tilfeller per 1000 Kilde: Mamelund (1998): Spanskesyken i Norge. Diffusjon og demografiske konsekvenser. Masteroppgave, Universitetet i Oslo 12 av 36

Hele landet over tid 13 13 av 36

Tidlige tilfeller i marinen i sørvest • 17 -23 juni 1918 • Smitte overført fra engelske fartøyer • Satt i karantene og dette hindret trolig smitte til sivilbefolkningen Norge 1901 -1940 Eidsvold 1901 -1940 14 av 36 14

ILI i Bergen per bølge og kjønn 15 av 36

Dødelighet i Norge 1917 og 1918 16 av 36

Relativ total dødelighet i Norge 1918 17 av 36

Eldre i bysamfunn hadde restimmunitet? Mindre restimmunitet i svært isolerte deler av verden? Kilde: Palese, Oldstone og Ahmed (2007), Nature Immunology 8, 1188 - 1193 18 av 36

• Labrador 27, 0% • W-Samoa 24, 0% • Alaska 8, 0% • Enare 10, 0% • Arjeplog 3, 0% • Karasjok 2, 3% 19 av 36 Nushagak, Alaska, sommeren 1919. Kilde: Alaska Historical Library

90% døde i Brevig, Alaska 1200 Probability of dying from PI per 1 000 population 1000 November 1918 800 600 400 200 0 0 1 -4 5 -9 10 -14 15 -19 20 -24 Kilde: Mamelund, 2011 25 -29 30 -34 35 -39 Age-groups 40 -44 45 -49 50 -54 55 -59 60 -64 65+ 20 av 36

Hvorfor var unge voksne så utsatt? • Manglet immunitet • Immunforsvar overreagerte • Tuberkulose • Eksponert for 1889 pandemien (N 3 H 8) tidlig i livet negativt når eksponert for Spanskesyken (H 1 N 1)? * *Stacey Hallman and Alain Gagnon (2014) “Does exposure to influenza very early in life affect mortality risk during a subsequent outbreak? The 1890 and 1918 pandemics in Canada” In: Zuckerman M, editor. Modern Environments and Human Health: Revisiting the Second Epidemiological Transition. New York: Wiley and Sons, s. 123 -136. 21 av 36

En sosialt nøytral sykdom? • Crosby, 1976, 1989; Rice 1988; Tomkins 1992; van Hartesveldt 1992; Zylberman 2003; Beiner 2006 • Svært smittsom, sprer seg fort og til store deler av befolkningen pga. lite immunitet • Fokus på notabiliteter i samtid og ettertid • Unge voksne, mange av de døde var friske fra før av • Få studier med gode data og metoder 22 av 36

Sosial ulikhet verden rundt • Store forskjeller i dødelighet mellom lav- og høyinntektsland (Murray et al. 2006). • NZ klare sosiale forskjeller i dødelighet (Wilson et al. 2018) • Sverige hadde klar, men ikke perfekt sosial yrkesbasert klassegradient i dødelighet (Bengtson et al. 2018). • Byer med stor ulikhet ved baseline, hadde betydelige sosiale forskjeller i dødelighet • Chicago: lese-og skrivekyndighet, arbeidsledighet, eier av eget hjem (Grantz et al. 2016) • Hamilton: nord-sør skille (Herring, Korol 2012). • Kristiania: arbeiderklasse, små leiligheter, fattig bydel (Mamelund 2006). 23 av 36

24 av 36

Mulige mekanismer • Hvem kan være borte fra Gråbeinsgård, 1915 jobb når de var syke? • Trangboddhet • Tilgang til vann og håndvask • Ernærings- og sykdomshistorie • Boligstandard Kilde: Oslo byarkiv, fotograf: Anders B. Wilse 25 av 36

26 av 36

Influensaliknende sykdom i utvalget (i %) Male morbidity by wave Female morbidity by wave 4747 50 4443 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 49 44 4243 0 Summer 1918 1 room Fall 1918 2 rooms Winter 1919 3 rooms All waves 4 rooms + 27 av 36

Influensaliknende sykdom i utvalget (i %) Male morbidity by wave Female morbidity by wave 4747 50 4443 40 30 49 44 4243 40 29 32 30 23 20 50 20 20 10 30 25 19 20 10 0 0 Summer 1918 1 room Fall 1918 2 rooms Winter 1919 3 rooms All waves 4 rooms + 28 av 36

Influensaliknende sykdom i utvalget (i %) Male morbidity by wave Female morbidity by wave 4747 50 4443 40 30 49 44 4243 40 29 32 30 23 20 50 20 1111 20 1416 30 25 19 20 12 10 1414 16 10 0 0 Summer 1918 1 room Fall 1918 2 rooms Winter 1919 3 rooms All waves 4 rooms + 29 av 36

Influensaliknende sykdom i utvalget (i %) Male morbidity by wave Female morbidity by wave 4747 50 4443 40 30 49 44 4243 40 29 32 30 23 20 50 20 1111 20 1416 10 30 25 19 20 12 7 4 7 7 1414 16 7 10 0 9 5 7 0 Summer 1918 1 room Fall 1918 2 rooms Winter 1919 3 rooms All waves 4 rooms + 30 av 36

Mulige mekanismer • Trangboddhet • Ulik yrkeseksponering • Rike var på sommerferie på landet • Håndhygiene • Sosiale forskjeller i immunforsvar 31 av 36

Herjinger i militæret høsten 1918 • Soldater verden over hardt rammet • På Kong Sverre dør 27% av de syke (letalitet) Fregatten «Kong Sverre» 1864 -1932, bilde fra Horten Kilde: Mamelund 1998 32 av 36

Mulige mekanismer Bor trangt og uhygienisk Menn i 20 -årene 50% fikk lungebetennelse Veteranene ble ikke syke Rekrutter fra bygdene hardere rammet enn dem fra byene • Offiserene mindre rammet • • • TIL SAMMENLIKNING: • 2 Tuberkulosesanatorier • 18 % letalitet • 6 Asylsykehus • 11% letalitet • Bergen • 2% letalitet Kilde: Hanssen 1923 33 av 36

Spanskesyken ikke over i 1918? -Gjengifte blant enker -Baby-boom i 1920 -Økte selvmordsrater -Økt andel på fattighus -Flere innleggelser på asylsykehus -Eksponering i svangerskap gir negative langtidseffekter over flere GENERASJONER!! Kilder: Karlsson et al. 2014; Wasserman 1992; Van der Heide et al. 2006; Mamelund 2004; Almond 2006; Almond and Mazumder 2005 34 av 36

Konklusjon • Hvorfor så ille? • Potent virus og historiske omstendigheter • Spanskesyken var ikke en sosialt nøytral sykdom • Sosiale og helsemessige langtidskonsekvenser 35 av 36

Kan det skje igjen? • 3 -4 ganger per århundre • Sikkert, men vet ikke når • Hva blir konsekvensene? • Hva er bedre i dag? • Hva er verre? • Ny spanskesyke? 36 av 36

Longyearbyen, Svalbard, 1998 • D/S Forsete la ut fra Tromsø 21. sept. 1918 • Syv av passasjerene blir syke under overfarten • Alle dør før 7. okt. 1918 • Gravlagt i permafrost Leder av ekspedisjonen Kirsty Duncan og Tom Bergan • Åpnet i aug. 1998 Kilde: Journal of Forensic Sciences, 2000, 45: 68 -76 Ekstra 1

Johan Hultin ved Massegrav, Brevig, Alaska, Juni 1951 De tok med seg prøver av lungevev fra inuitter som hadde dødd raskt Lykkes ikke med å dyrke frem viruset i befruktede hønseegg…. …. og ildere som fikk injisert en mikstur ble ikke syke Ekstra 2

US Armed Forces Institute of Pathology, Washington DC • Taubenberger, Reid og Hultin • Genetiske analyser av lungevev fra soldater • Sparsomt materiale • Hultin tilbake til Alaska i august 1997 Kilde: Science 1997, 275: 1793 -1796 Ekstra 3

Ekstra 4

Viruset gjenskapt i laboratorier • Virusets arvemateriale kartlagt i 2005 (Nature 437: 889 -893) • Letaliteten bekreftet i dyrestudier i 2007 (Nature 445: 319 -323) • Genetiske studier forklarte ikke bølger, økende virulens og aldersmønsteret Ekstra 5