Tang og tare Plantene i havet Arne Sklett

Tang og tare Plantene i havet Arne Sklett Larsen

Fjæra Tidevannsonen = Fjæra Flo og fjære skyldes tiltrekningskrefter mellom jorda, sola og månen Det veksler mellom flo og fjære to ganger i løpet av et døgn på grunn av jordrotasjonen og jordas bane i forhold til sola og månen Tidspunktet forskyves med ca. en time for hvert døgn Eks. I dag fjære kl 12, 10 Flo kl 05. 39 og 18. 04 da blir det I morgen fjære kl 00. 49 og 13. 42 Flo kl 06. 52 og 19. 28 Tidspunkt for flo og fjære kan finnes i tidevannstabeller og i aviser

Dyre og plantelivet i fjæra påvirkes av mange faktorer som Ph Strømforhold Temperatur Saltholdighet Bølger/vind Næringssalter Lys Tidevann Topografi/ Bunnforhold Gasser

Tang og tare Begrepet tang og tare brukes ofte som en fellesbetegnelse på store, fastvoksende alger (eller makroalger), men i virkeligheten dreier det seg om to ulike ordener innenfor klassen brunalger Tang og tare trenger fjell eller steinbunn for å feste seg på Tang tåler tørrlegging og enkeltartene vokser i avgrensende dyp og danner soner eller vegetasjonsbelter Tare tåler ikke tørrlegging og vokser under laveste vannstandsnivå

Produksjon av organisk stoff foregår ved fotosyntese. Planten får energi fra sollyset. Planten må ha klorofyll for å få til dette. Energien kommer fra sola Finnes oppløst i havet Næringsalter kommer fra nedbrytning av døde dyr og planter + forurensning

Kampen om lyset Lyset er viktig for plantene for å drive fotosyntese og det er kamp om den beste vokseplassen Alle alger og planteplankton må ha klorofyll for å drive fotosyntese Klorofyll gir grønnfarge på plantene, men ikke alle plantene i havet er grønne Noen alger har andre fargestoff for å utnytte mer av lyset Disse fargestoffene kan dominere og gjøre algene brune og røde

Vokseplassen Algene har ulik toleranse for tørrlegging og dette gjør at algene vokser i soner eller vegetasjonsbelter Rødalgene kan vokse dypere enn de to andre gruppene Grønnalgene vokser i det øverste vannlaget De tåler stor variasjon i ph, saltholdighet, temperatur og tåler tørrlegging best

Sonering av tang og tare

Inndeling av alger Grønnalger Brunalger Rødalger

Grønnalger Har klorofyll og karotenoider (rødt fargestoff) Grønnfargen gjør at de kan fange opp rødt lys som ikke når dypt i vannet Grønnalgene tåler store vekslinger i miljøforhold og finnes ofte overalt hvor det kan vokse alger Ofte de første algene som etablerer seg Dominerende arter i brakkvann og forurenset vann De fleste artene finnes i ferskvann

Grønnalger Pollpryd Tarmgrønske Grønndusk Havsalat

Brunalger Har brune fargestoff i tillegg til klorofyll De fanger opp mer lys og kan derfor vokse dypere Dominerer i fjæresonen

Brunalger Spiraltang Grisetang Sagtang Blæretang Sautang Fingertare Sukkertare

Rødalger Har røde fargestoff i tillegg til klorofyll Det røde fargestoffet dominerer og gir algene rødfarge Røde fargestoff fanger best opp blått og grønt lys Rødalgene vokser derfor dypere enn brun- og grønnalgene

Rødalger Flatrugl Fagervinge Svartkluft Krasing Krusflik Rekeklo