Kommunereformen Ny kommune Grane Hattfjelldal Hemnes og Vefsn

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Et av mange alternativ kommunestyret har bedt om utredning av. Utredningsfasen har vært gjennomført administrativt som et prosjekt ledet av rådmennene i de 4 kommunene. Ferdigstillelsen er noe forsinket pga. en del sene tilbakemeldinger. Prosessen skal nå videreføres i regi av politikerne. Kommer midt opp i valget Programfesting av fortsatt egen kommune

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Utredningen er gjennomført ved: • innhenting av informasjon om politiske føringer og vedtak • å undersøke forskningsresultater fra tidligere sammenslåinger og forsøk på sammenslåinger • å undersøke forskning på lokalsamfunnsutvikling • å undersøke trender og idégrunnlag bak reformen – bl. a. «New Public Management» (NPM) • gjennomgå andre relevante utredninger • gjennomføre en egenevaluering hos kommunene i to trinn: 1)dagens status og 2) oppgaveløsningen i langt fram i tid

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Noen funn/ observasjoner: • Rangeringen på kommunebarometeret viser ingen sammenheng med kommunestørrelsen (20 første) 1634 1445 1743 1420 1002 220 214 216 811 1432 217 619 706 211 1449 1119 104 512 438 441 Oppdal Gloppen Høylandet Sogndal Mandal Asker Ås Nesodden Siljan Førde Oppegård Ål Sandefjord Vestby Stryn Hå Moss Lesja Alvdal Os (Hedm. ) Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Vest-Agder Akershus og Oslo Telemark Sogn og Fjordane Akershus og Oslo Buskerud Vestfold Akershus og Oslo Sogn og Fjordane Rogaland Østfold Oppland Hedmark G 11 G 05 G 08 G 13 G 07 G 01 G 08 G 13 G 03 G 13 G 07 G 10 G 07 G 13 G 05 G 02 G 05 101 98 105 100 93 102 94 94 96 99 97 103 91 93 95 94 96 115 102 101 3 13 4 11 24 10 31 38 33 25 32 19 67 61 52 59 53 8 30 36 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 6 794 5 676 1 263 7 477 15 237 57 418 17 568 17 998 2 440 12 559 25 963 4 761 44 629 15 605 7 105 17 635 30 988 2 145 2 449 2 035

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn • Størrelse ingen garanti for godt barnevern • NTB webredaksjonen@nationen. no | Publisert: 03. 07. 15 07: 57 | Oppdatert: 03. 07. 15 09: 18 • Over 200 kommuner her i landet samarbeider om barnevern over kommunegrensene. Nå viser forskning at større barneverntjeneste ikke automatisk betyr et bedre barnevern. • I alt finnes det 63 interkommunale samarbeid om barnevernstjenester, av ulikt omfang. Et hovedmotiv for samarbeid er at størrelse skal gi bedre fagmiljø • – I hovedsak finner vi at samarbeidene fungerer godt, sier prosjektleder Therese Andrews fra Nordlandsforskning, som sammen med forskerne Bjarne Lindeløv og Annelin Gustavsen har studert samarbeidene. • Studien er gjennomført på oppdrag fra Barne , ungdoms og familiedirektoratet.

Forts…. • Ledelse viktigst • Forskerne har intervjuet ansatte ved Fylkesmannsembetene som har ansvar for barnevernet, og alle lederne for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. De har også sendt spørreskjemaer til alle rådmennene og barnevernslederne i de samarbeidende kommunene. Det er bred enighet om at et større barnevern ikke alltid betyr at barnevernet blir bedre: • – Det stemmer ikke helt med bildet flere politikere gir, når de hevder at større er bedre. Som når de ofte bruker en større barnevernstjeneste som argument for kommunesammenslåing. Det er vanskelig å skjære alle over en kam, også flere av de små miljøene fungerer, sier Andrews til NTB. • Av undersøkelsen kommer det fram at god ledelse kan være vel så viktig som størrelse. Mange er også bekymret for at barneverntjenesten kan bli for stor.

GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM

GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING

GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN

REKRUTTERING OG KOMPETANSE • KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA. 40 PST. UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ • INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE • KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE • MANGEL PÅ INGENIØRER (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) • STØRST MANGEL PÅ INGENIØRER, BARNEHAGEPEDAGOGER OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Tilbakemeldinger fra våre egne kommuner: • Ingen av kommunene melder om lang saksbehandlingstid eller restanser av betydning. • Faglig godt kvalifiserte medarbeidere • Det har for noen vært utfordringer med å finne nok kvalifiserte søkere innenfor yrkesgruppene ingeniører, sykepleiere og leger. • Ingen av de mindre kommunene har egen juridisk kompetanse. • Fagmiljøene er sårbare ved at det er få personer som behersker det enkelte fagfelt fullt ut • Det er få klager fra brukerne • Inhabilitet oppleves ikke som noe problem selv i små kommuner • Rettssikkerheten vurderes som god, og det er åpenhet i forvaltningen • Brukernes valgfrihet er begrenset

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Samfunnsutvikling, befolkning:

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Innbyggere 20 -66 år i forhold til eldre innbyggere

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Usikre rammebetingelser Framtidig inntektssystem – vilkårene for små kommuner Eiendomsskatten – vil den overleve som i dag? Tilgang på fagfolk – utviklingen i arbeidsmarkedet Demografisk utvikling – felles nasjonal utfordring, men størst i distriktene. En nedre grense for folketallet i en funksjonell kommune

Sammenslåingsprosessen Ulike erfaringer. 7 frivillige sammenslåinger siden 1995 Flere forsøk strandet Både jevnbyrdighet og ulik størrelse skaper hver sine utfordringer • Fellesnevnere for suksess: Felles kultur, identitet og verdier Modningsprosess, tilstrekkelig med tid Gode erfaringer fra samarbeid Raushet og respekt Åpen og ærlig Pålitelig • •

Intensjonsavtaler • Ikke juridiske avtaler • Basert på tillit • Flertallet i det nye kommunestyret bestemmer politikken • Strukturer har lettere for å bestå enn økonomiplanvedtak • Mest mulig konkrete og detaljerte avtaler • Realistiske avtaler i forhold til framtidige økonomiske rammer

• Aftenposten Pål Andreas Mæland Oppdatert: 11. jul. 2015 10: 19 • Overveldende flertall for sammenslåing • Kun blant Sp og SV politikere er det flertall imot kommunesammenslåing. • To av tre norske lokalpolitikere er positive til at deres hjemkommune skal slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. • Det viser en undersøkelse utført av Respons analyse. Et tilfeldig utvalg av 400 lokal politikere fra alle partier er trukket og stilt spørsmål om blant annet kommunesammenslåing. • 65 prosent svarer at de er positive til at deres kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. 28 prosent er negative, mens åtte prosent ikke vet. • Det er klart flertall for kommunesammenslåinger innenfor de fleste av partiene. Det er kun i SV og Senterpartiet at det er et flertall som stiller seg negativ til kommunesammenslåing, sier Thore Gaard Olaussen i Respons. • Mest positiv til sammen slåinger er Høyre politikere (86 prosent), fulgt av Venstre (76 prosent), Frp (71 prosent) og Kr. F (70 prosent).

forts…. • Vaksdal ordfører Eirik Haga (Ap) er blant dem som lenge har vært positiv til større kommuner, i likhet med 64 prosent av sine partifeller. • Men i den siste tiden er jeg blitt stadig med skeptisk. Det skyldes at regjeringen holder kortene tett til brystet. Vi vet ikke hvilke rammebetingelser en ny kommune vil få, og hva de store kommunene egentlig skal være godt for, sier han. • Haga har derfor gått fra å være for sammenslåing, til bli avventende. • Undersøkelsen viser at det er klarest flertall for kommunesammenslåing blant politikerne i de største kommunene. I kommuner med mer enn 50. 000 innbyggere, er over 80 prosent positive, og kun fire prosent negative. I kommuner med under 10. 000 innbyggere er 59 prosent positive og 34 prosent negative.

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Oppsummering: Alle fire kommunene klarer seg godt under dagens rammebetingelser, selv inntektene varierer mye Det er ikke påvist klare kvalitetsforskjeller mellom små og store kommuner når større oppgaver løses interkommunalt Interkommunalt samarbeid anses i liten grad som et demokratisk problem Habilitet og rettssikkerhet er ivaretatt Tilgang på fagfolk er bra, selv om det er mangel innen noen yrkesgrupper (felles for landet) Store og små enheter har hver sine fordeler og ulemper

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Oppsummering forts… Usikkerheten for framtida dominerer vurderingene - både økonomisk, demografisk og politisk (ivaretakelse) Kommunestruktur vil dukke opp som tema med jevne mellomrom Fellesskap bygd på frykt for noe verre er et dårlig utgangspunkt for sameksistens.