PRESENTASJON AV PROSESSEN VEDRRENDE KOMMUNSTRUKTURPROSJEKTET I KOMMUNENE Vefsn

PRESENTASJON AV PROSESSEN VEDRØRENDE KOMMUNSTRUKTURPROSJEKTET I KOMMUNENE Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna v/ Anne Sofie Sand Mathisen, ordfører i Dønna kommune

INFORMASJONSPUNKT 2014 ü På Fylkesmannens oppstartsamling i Bodø 4. september ü På medlemsmøte i Dønna AP 12. september ü Møte med styrene i 6 lokalutvalgsmøter i Dønna høsten 2014 ü På felles kommunestyreseminar i Leirfjordhallen 5. november 2015 ü Fagforbundets ledere i januar ü Fellesmøte i HR og Sør-H Regionråd 29. januar ü Medlemsmøte i Alstahaug AP 19. februar ü Tre folkemøter i Dønna kommune uke 10 ü Folkemøte i Dønna 16. april ü Folkemøte i Alstahaug 27. april

FØRSTE FASE Prosjektnavn: «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland. » Deltakende kommuner: Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn. Fra mai 2014 gikk Herøy inn i prosjektet. Utreder for kommunene: Telemarksforskning

FØRSTE FASE, organisering Styringsgruppe: Ordførerne i kommunene. Anne Sofie S Mathisen, Magnar Johnsen, Bård Anders Langø , Jann Arne Løvdahl og Arnt Frode Jensen. Dønna kommune har lederen Prosjektgruppe: Rådmennene i kommunene. Børge Toft, Tore Westin, Magne Pettersen, Britt Jonassen, Roy Skogsholm. Alstahaug kommune har lederen Kontaktperson for arbeidet: Sissel Hesjedal, Helgeland Regionråd Tidsramme for utredningen: Fra høsten 2013 til vår 2014.

FØRSTE FASE, metodikk Ø Intervju i alle kommunene Ø Deltakelse i spørreundersøkelse Ø Bidrag med etterspurt informasjon Ø KOSTRA-analyser Ø Statistiske analyser vedr. økonomi, administrasjon, tjenesteproduksjon og nærings -og samfunnsutvikling.

FØRSTE FASE, formalisering Ø Kommunene fattet vedtak om å gjennomføre utredning av økonomiske og tjenestemessige konsekvenser - som også kunne omfatte Herøy, Hemnes, Hattfjelldal og Grane. Ø Disse takket nei, med unntak av Grane, som deltok i intervju under utredningen. Ø Kommuner som takket nei inngår allikevel i de ulike kommunestrukturalternativer ved bruk av tilgjengelig offentlig statistikk. Ø Herøy vedtok å gå inn i prosjektet før sommeren 2014 Ø VHALD-kommunene vedtok, høsten 2014, å fortsette arbeidet. Samme styrings- og arbeidsgruppe som tidligere.

FØRSTE FASE, formål Formålet har vært å kartlegge konsekvenser av følgende kommunestrukturalternativ på Helgeland 1. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna (28 877 innb. ) 2. HALD + Vefsn (25 947 innb. ) 3. HALD (12 695 innb. ) 4. Vefsn, Grane, Hattfjelldal (16 128 innb. )

FØRSTE FASE, funn Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing i reformperioden på 15 år - med en nedtrapping de påfølgende 5 år. Kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0 -19. 999 Innbyggere 20 -49. 999 innbyggere 50 -99. 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 25 000 30 000 35 000 3 kommuner 30 000 35 000 40 000 45 000 4 kommuner 40 000 45 000 50 000 55 000 5 eller flere kommuner 50 000 55 000 60 000 65 000

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER ü Grunnbeløp ü Engangskostnadene ü Reformstøtte ü Inndelingstilskudd 20 millioner er et grunnbeløp pr. sammenslåing. Støtten til dekning av engangskostnader differensieres etter antall kommuner som slås sammen og antall innbyggere i den nye kommunen. Støtte til infrastrukturtiltak gis ikke, men i reformperioden kan kommunene få reformstøtte om ny kommune utgjør mer enn 10 000 innbyggere.

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Den nye kommunen beholde tilskudd, som om den var to eller flere kommuner, i 15 år etter sammenslåing. Denne ordningen vil kun fungere for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Fokus på endringene over inntektssystemet Innsparingspotensialet ved stordriftsfordeler i forhold til administrasjon og mulige konsekvenser knyttet til tjenesteproduksjonen. Innhentet årsmelding og budsjett fra kommunene for å få dagens status. Gjennomgang av økonomiske konsekvenser for de ulike kommunealternativ. Kommuner med et innbyggertall på 20 000 får i stor grad realisert stordriftsfordeler vedrørende administrasjon

DEMOKRATI Ø Ved en sammenslåing vil det gi en lavere politisk representasjon pr. innbygger. Avbøtende tiltak: Opprette områdeutvalg Ø Utløse behov for nye former for innbyggermedvirkning. Noe som kan vitalisere lokaldemokratiet. Ø Færre politikere, men større rom for frikjøp. Ø Mer interessant å engasjere seg i politisk arbeid. Ø Reduksjon av interkommunalt samarbeid som kan styrke direkte demokratisk styring og kontroll.

DEMOKRATI Ø Bedre rekrutteringen til politisk arbeid. Ø Et flertall i kommunene mener at en sammenslåing vil gi økt innflytelse på regionale og nasjonale saker. Ø Større kommuner vil kunne få et tydeligere skille mellom administrasjon og politikk der grunnleggende og strategiske spørsmål i større grad står på agendaen. Ø Oppgavene til en større kommune vil kunne bli utvidet.

INTENSJONSPLANEN (styringsgruppens møte 23. 01. 2015) Intensjonsplan for endring av kommunestruktur i kommunene: Vefsn, Leirfjord, Dønna, Herøy og Alstahaug. (Med mulig tilslutning fra andre nærliggende kommuner) Innledning: a. Kommunene Vefsn, Leirfjord, Dønna, Alstahaug og Herøy går inn for endring av kommunestrukturen, og tar sikte på å slås seg sammen til en kommune fra 01. 2018. b. Det er kommunestyrene i de fem kommunene som innen 31. 12. 2015 vedtar om kommunene skal slå seg sammen eller ikke. c. I kommunene Leirfjord, Herøy og Dønna vil det bli avholdt rådgivende folkeavstemning.

INTENSJONSPLANEN Målet for strukturendringen HOVEDMÅL: Ø Etablere en livskraftig og attraktiv kommune på Helgeland. Ø Sikre en god demokratisk styring av den nye kommunen. Ø Sikre og videreutvikle kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene til innbyggerne. Ø Sikre at den nye kommunen er i stand til å påta seg nye oppgaver, jfr. Ekspertutvalgets sluttrapport. Ø En viktig faktor for ny kommune vil være å få på plass en ny fastlandsforbindelse for Herøy og Dønna

INTENSJONSPLANEN Målet for strukturendringen DELMÅL Ø Styrke grunnlaget for offensiv og samordna næringsutvikling og et rikt kulturliv i Hele kommunen. Ø Styrke grunnlaget for en godt fungerende bo- og arbeidsmarkedskommune, (der forbedrede kommunikasjoner for øykommunene inn til fastlandet er en forutsetning. ) Ø Legge til rette for bred deltakelse og involvering i det politiske arbeidet, under dette vurderes etablering av folkevalgte områdeutvalg. Ø Styrke kompetansen for å gi innbyggerne god kvalitet på tjenestene Ø Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de ansatte. Ø Opprettholde desentralisert tilgjengelighet på tjenestetilbudet.

INTENSJONSPLAN Kommunesenter Arbeidsgruppen konkluderer foreløpig med at kommunesenteret legges til Mosjøen alternativt Sandnessjøen. Til kommunesenteret legges strategisk ledelse og spisskompetanse. For øvrig tilstrebes en desentralisert oppgavefordeling der det vektlegges at bred utredningskompetanse skal ligge i de regionsentra som ikke er kommunesenter (f. eks. kan hele fagenheter ligge i andre regionsentra enn kommunesenteret. )

INTENSJONSPLAN Prinsipper for organisering Det er et mål å lage en enkel og kostnadseffektiv administrativ struktur med politisk, demokratisk forankring. Strukturen kan bli forskjellig i forhold dagens struktur i de deltakende kommunene, men det kan være en fordel og ikke foreta en omfattende omstrukturering i forbindelse med endringene i kommunestrukturen.

INTENSJONSPLAN Prinsipper for organisering Kommunestyrene legger til grunn at en skal beholde og videreføre følgende tjenester i dagens kommuner: ü Barnehage ü Grunnskole ü Heldøgns omsorgstjenester ü Helsetjenester ü Servicetorg(eks. sosiale tjenester/NAV, enkle tekniske tjenester mm).

INTENSJONSPLAN Ansatte En viktig målsetting med etablering av en større kommune er en kompetente og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. Det skal inngås en egen omstillingsavtale mellom partene og den enkelte arbeidstaker som sikrer de ansattes videre arbeidsforhold i den nye kommunen.

INTENSJONSPLAN Folkeavstemming og tidsplan Rådgivende folkeavstemming: Dønna, Herøy og Leirfjord kommuner skal avholde likelydende rådgivende folkeavstemminger samtidig med kommunevalget høsten 2015. Ø Innbyggerinvolvering innen utgangen av april 2015. Ø Behandling av intensjonsavtalen samt avklaring av folkeavstemming innen utgangen av juni 2015. Ø Folkeavstemming 13. og 14. september 2015. Ø Vedtak i kommunestyrene innen 31. 12. 2015. Ø Kongelig resolusjon våren 2016. Ø Ny kommune 01. 2018.

INTENSJONSPLAN Protokolltilførsel-Alstahaug kommune v/ordfører Bård Anders Langø: Alstahaug kommune forbeholder seg retten til å stemme mot følgende setning, og ønsket å slette 1. setning i avsnittet rundt kommunesenter. Med bakgrunn i mandat gitt av Alstahaug kommunestyre i sak angående kommunestruktur sept. 2014 finner undertegnede det vanskelig å peke på plassering av kommunesenter uten at geografi for framtidig kommune er vedtatt. Alstahaug kommune forholder seg til rapport fra Telemarksforskning sitt fremlegg levert april 2014, som peker på 4 alternativer og sine konklusjoner.

REGJERINGENS EKSPERTUTVALG Ekspertutvalget foreslo prinsipper og kriterier for en ny kommunestruktur i sin 1. delrapport i mars 2014. Dette ble lagt til grunn i utvalgets 2. delrapport (desember 2014), der de ser på nødvendige kriterier for at kommunene skal løse oppgavene de har i dag. Ekspertutvalgets 2. delrapport omhandler også oppgaver for de nye kommunene, og vil være et grunnlag for den endelige utredning om oppgavefordelingen. I tillegges det frem en utredning vedrørende «Øy-kommuneprosjektet» i løpet av mars. Våren 2015 legges det så frem en St. meld om hvilke nye oppgaver de nye kommunene skal ha.

NY OPPGAVEFORDELING 20. 03. 2015 la regjeringen lagt fram oppgavemeldingen, om fordelingen av oppgaver mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Regjeringens kommunereform har hatt som grunnleggende premiss at flere oppgaver, mer makt og ansvar skulle overføres til kommunene - og det har vært store forventninger knyttet til oppgavemeldinga. Det viktige er at vi må organisere oss på en måte som gir best mulig tjenester til befolkningen, og at skole og velferdstjenester er tilfredsstillende finansiert.

NY OPPGAVEFORDELING 1. Distriktspsykiatriske sentra. 2. Videregående opplæring(store bykommuner) 3. Kollektivtrafikken (store bykommuner) 4. Basishjelpemidler, 5. Utstede pass, og utføre vielser 6. Større handlingsrom i Plan og bygningssaker 7. Barnevern 8. Familievern. 9. Boligtilskudd 10. Varig tilrettelagt arbeid

NY OPPGAVEFORDELING 11. Arbeids og utdanningsreiser 12. Finansiering av pasienttransport 13. Tilskudd til frivillighetssentraler 14. Forenkling av utmarksforvaltningen 15. Motorferdsel 16. Lokal nærings og samfunnsutvikling 17. Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 18. Tilskudd til beite, jordbruk og verdensarv. 19. Konsesjonsbehandling av småkraftverk. 20. Enkelt utslippstillatelse

NY OPPGAVEFORDELING 21. Naturforvaltning 22. Idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg. 23. Kompetanse til å utføre notarieforretninger, som i dag er regelstyrt. 24. Rehabilitering 25. Tannhelsetjenesten Det vil komme en lovproposisjon i 2017, om de nye oppgavene samtidig med forslaget om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå.

UTFORDRINGER/OPPGAVER FREMOVER ü Få avklaringer i deltakende kommuner – i forhold til vedtatt fremdriftsplan (del av Intensjonsplanen). ü Konkretisering av hoved- og delmål i intensjonsplanen. ü Få frem konsekvensene ved å fortsette som egen kommune. ü Økonomiske konsekvenser ved å stå alene i forhold til å bli en del av en større kommune (også i forhold til signaliserte endringer i inntektssystemet). ü Opplysningsarbeid.