Gjennomgang av fakultetsoppgave 5 desember 2018 Margrethe Buskerud

Gjennomgang av fakultetsoppgave 5. desember 2018 Margrethe Buskerud Christoffersen Førsteamanuensis, dr. juris

Oppgaveteksten • Diskuter hvilken rolle prinsipper og hensyn bak reglene om styresamtykke ved erverv av aksjer har spilt i Høyesteretts dom i HR 2013 -00508 -A, (sak nr. 2012/1072), Stangeskovene. • Vurder dessuten hvilken betydning Høyesteretts beslutning og kjennelse i HR 2013 -00158 -U, (sak nr. 2012/1072), fikk for utfallet i Stangeskovene. • Tingretten kom til et resultat i Stangeskovene, mens flertallet i lagmannsretten og en enstemmig høyesterett kom til det motsatte. Diskuter – grunner til denne uenigheten – og om styresamtykkereglene har vært gjenstand for en utvikling i forhold til Rt. 1999 side 1682 Østlendingen.

1. Presentasjon av saken

(i) Dommens faktum • 1899: Stangeskovene AS opprettet som familieselskap, drev skogindustri • 1947: vedtekter endret for å gjøre selskapet mindre lukket • 1980: Christen Sveaas kjøper første aksjer • 2010: Styret nekter å samtykke til at Sveaas kjøper seg opp fra 27, 98 % til 28, 02 % • 2011: – Sveaas krever granskning av styrets samtykkepolitikk – Sveaas krever nektelsesvedtaket kjent ugyldig

(ii) Dommens rettslige spørsmål • Hadde styret rett (kompetanse) til å nekte å samtykke til aksjeervervet – Eller er vedtaket ugyldig? • Aksjeloven § 4 -15 (1): Aksjer er fritt omsettelige, med mindre annet følger av lov, vedtekter eller avtale – Aksjeerverv krever styrets samtykke jf asl § 4 -15 (2) og 4 -16 flg. – Samtykke kan bare nektes ved saklig grunn jf § 4 -16 (2) – Virkningene av samtykkenektelse reguleres av § 4 -17 • Ulike alternativer – formål å unngå tap på erververs hånd • Hadde styret saklig grunn til å nekte samtykke?

Kravet til saklig grunn i asl § 4 -16 • Nektelse må være begrunnet i selskapets interesser – (44 flg) • Veiledning i Rt. 1999 s. 1682 (Østlendingen): – selskapet kan «i en viss utstrekning, f. eks. ved formålsangivelser, vedtekter eller lignende selskapsvedtak, regulere rammebetingelsene for eierskifte på en slik måte at dette får betydning for saklighetsvurderingen» • Interesseavveining: – Først og fremst gjelder det avveiningen mellom selskapets interesse og hensynet til den enkelte aksjonær som ønsker å selge aksjen – Her også erverver siden han var aksjeeier

Den anførte begrunnelse • Sveaas har ønske om å få en dominerende posisjon i selskapet • Det er ikke i selskapets eller aksjonærfellesskapets interesser – viser til egenart/særpreg som familieselskap – Selv om bare to aksjer – ikke ønsket utvikling • Høyesterett stiller spørsmål om familietilknytning har vært av betydning

Var Sveaas’ ønske om å få en dominerende posisjon saklig grunn? • Aktuelt med dominerende posisjon? – Langt igjen til 50 % – Mulig med negativt flertall (1/3) • Kan samtykkekompetansen benyttes for å begrense størrelse på aksjepost? – Ikke regulert i vedtektene – Formålet indikerer ikke behov for begrensning – Selskapet egenart - mistet preg av familieselskap i 1947, nå forretningsforetak • Ikke relevant at mange av aksjeeierne er familiemedlemmer – Sveaas var ikke konkurrent

Var samtykkenektelsen basert på korrekt faktum? • Det ble anført at det ikke var i selskapets interesse med aksjeeier som eier mer enn 28 % – To familier har allerede 32 % • Grunnlag for identifikasjon • fullmaktsforhold • Langvarig samarbeidsforhold tilsa interessefellesskap – «Dette viser at den begrunnelsen som styret har gitt for nektingsvedtaket, ikke samsvarer med den reelle faktiske situasjonen i selskapet. Når det allerede eksisterer en aksjonærgruppe som lett vil kunne danne et bestemmende mindretall, er det ikke saklig å nekte Sveaas å komme i tilsvarende posisjon. » (76)

Var vektlegging av manglende familietilknytning saklig grunn? • Styrets begrunnelse indikerer at manglende familietilknytning er vektlagt – Likhetsprinsippet i aksjeloven § 4 -1 innebærer at det vil være usaklig å forskjellsbehandle Sveaas fordi han ikke har familietilknytning (enighet) – Ville styrets beslutning blitt den samme om Sveaas hadde vært i familie? • Burchardts fikk samtykke til ytterligere kjøp 4 måneder tidligere • Styret har praktisert formidlingsordning av aksjer til familiemedlemmer, meddelt kun til disse – «samlet sett er overveiende sannsynlig at styrets nekting av å gi samtykke til Sveaas' aksjeerverv er influert av at han ikke tilhører kretsen av familieaksjonærer» (87) – Vedtak er klart usaklig og ugyldig

2. Betydningen av prinsipper og hensyn for resultatet

DOMSTOLENES PRØVELSESRETT • Utgangspunktet: Domstolene viser varsomhet med å overprøve styrets skjønn – Rt. 1999 s. 1682 Østlendingen: – mangler adgang til å beskjære den prøvingskompetanse for domstolene som loven statuerer i saker om samtykkenektelser – Det kreves «forholdsvis tungtveiende grunner» for å sette til side samtykkenektelse – dvs styret bør få en skjønnsmargin • Særlig i familieselskaper med behov for å kontrollere aksjonærsammensetningen • Rt. 2013 s. 241 – Avsnitt 50: Enig med Østlendingen-vurdereringen, men presiserer adgangen til å prøve om den anførte nektelsesgrunn har tilstrekkelig rot i • selskapets formål (vedtektsfestet) • selskapets virksomhet

AKSJERS OMSETTELIGHET (i) • Ulike hensyn gjør seg gjeldende • Eier vil ønske å råde fritt over sin formuesrettighet – Formålet med å eie aksje er normalt å tjene penger (aksjeeiers vinningsformål) • Avkastning – utdelinger fra selskapet • Gevinst - realisasjon av aksjen (salg), fordrer at aksjen kan omsettes • Selskapet kan ha behov for nye investorer – enklere hvis det er fritt å selge aksjen – Endring i eiersits kan også være negativt for selskapet, kreditorer og andre aksjeeiere

AKSJERS OMSETTELIGHET (ii) • Hensynet til selskapet – Ikke holdepunkter i vedtekter eller selskapets egenart at det var skadelig at Sveaas fikk flere aksjer • Hensynet til avhender – Ikke relevant, det ville uansett dukke opp en kjøper • Hensynet til erverver – Normalt ikke relevant, men her er det fordi han var aksjeeier fra før – Hensynet til erverver, Sveaas, ble avgjørende

LIKHETSPRINSIPPET • Aksjeloven § 4 -1 – Likhetsgrunnsetningen • I Stangeskovene – Krav om likebehandling inngår i saklighetskravet (41) – Krav om likebehandling av aksjeeiere med familietilknytning og de utenfor • Selskapet var ikke lenger et familieselskap, men rent forretningsforetak

IDENTIFIKASJON AV AKSJEEIERE • Utgangspunktet: Selskapsretten bygger på rettssubjektivitet • Her: spørsmål om å identifisere to brødre i vurderingen av om det var andre dominerende aksjeeiere – Ja pga fullmaktsforhold/interessefellesskap – Se også Rt. 2012 s. 1628 (Nordavis)

FLERTALLSPRINSIPPET – ØNSKE OM SPREDT EIERSKAP • Utgangspunkt at aksjeloven er basert på et flertallsprinsipp (aksjeeierdemokrati) • Enkelte regler beskytter mindretallet – Formelt – kvalifisert flertallskrav – Materielt – regler om myndighetsmisbruk • Anerkjennelse av at reglene om mindretallsvern kan være problem for selskapet (saklig grunn for nektelse) – At en aksjeeier har slikt negativt flertall alene – Her ikke reelt, og dermed ikke saklig grunn

3. Hvilken betydning fikk Høyesteretts beslutning og kjennelse i HR 201300158 -U, (sak nr. 2012/1072) for utfallet i Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene)?

Betydningen av granskningskjennelsen • Kjennelsens innhold – Granskningsrapport av selskapet ferdigstilt etter at samtykke-saken slapp inn for Høyesterett – Inneholder informasjon om formidlingsordning/forskjellsbehanling – Mulig å føre rapporten som bevis • Hvilken betydning fikk rapporten i Rt. 2013 s. 241 – Ingen direkte henvisninger til rapporten i dommen – Bevis for manglende saklig grunn? – Indirekte påvirkning av dommerne?

4. 1 Bakgrunnen for at det ble ulikt resultat i ulike instanser i Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene)

RESULTATET I UNDERINSTANSENE • Tingretten – kom til at styret hadde saklig grunn til å nekte samtykke ut fra et ønske om å opprettholde en spredt eierstruktur i selskapet • Lagmannsretten – Flertallet fant det som Høyesterett sannsynliggjort at • Sveaas' manglende tilknytning til Stangslekten hadde influert på styrets avgjørelse, • Identifiserte de to Burchardt-brødrene • og at vedtaket derfor var ugyldig – Mindretallet identifiserte ikke, fant ikke grunnlag for usaklig forskjellsbehandling eller utenforliggende hensyn

AVGJØRENDE FORSKJELL • Elementene – Vektleggingen av manglende familietilhørighet – Identifikasjon av de to brødrene • Saklighetsvurderingen – Bevisvurderingen • Her granskningsrapporten kan ha hatt betydning – Den rettslige vurderingen

Har reglene vært gjenstand for utvikling etter Østlending-saken?

FORSKJELLIG LOVGRUNNLAG • 1976 -loven: – utgangspunkt fritt omsettelig – hvis samtykkekrav i vedtekter, krav om saklig grunn • 1997 -loven: – samtykkekrav i loven som kan fravikes – krav om saklig grunn • Antatt samme innhold av saklighetskrav (avsnitt 43) – Har det rettslige utgangspunktet betydning? • Neppe • Lovendringen var basert på praksis

PRØVELSESRETTEN • Høyesterett slutter seg til Østlendingen – Det kreves tungtveiende grunner for å overprøve, men angir forskjeller • «Spørsmålet om det er saklig å nekte et aksjeerverv vil for eksempel kunne stille seg annerledes for et selskap med et ideelt formål enn der formålet er rent forretningsmessig. I denne forbindelse er det grunn til å merke seg at dommen i Østlendingensaken gjaldt en mediebedrift med formål «å ivareta de økonomiske, kulturelle og sosiale interesser for befolkningen i Hedmark fylke» . » (48) • Høyesterett gjør en presisering i avsnitt 50 – Adgang til å prøve om anført begrunnelse er reell – Forankret i Augdahl – Neppe rettsutvikling – men viktig presisering

SAKLIGHETSVURDERINGEN • To selskaper med ulik egenart og formål – Østlendingen: Ideelt formål – Stangeskovene: Forretningsforetak • Ulike erververe – Østlendingen: en ny aksjeeier og en mindre aksjeeier, kommersielle aktører – Stangeskovene: Eksisterende aksjeeier • Ulik eksisterende aksjeeiersits – Østlendingen: Spredt eierskap – Stangeskovene: Spredt, men et stort interessefellesskap • Stangeskovene: Brudd på likhetsprinsipp • Vanskelig å konkludere med rettsutvikling