Tingseminar Buskerud Idrettskrets 20 04 2018 Innovativ attraktiv

Tingseminar Buskerud Idrettskrets 20. 04. 2018 Innovativ, attraktiv og helhetlig idrettsanleggsutvikling

Utdrag fra Buskerud Idrettskrets - oppdatert strategiplan 2016 - 2020 Idrettens anleggspolitikk Være en pådriver for innovativ, attraktiv og helhetlig idrettsanleggsutvikling Ø Påvirke IR til å arbeide for at det alltid bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder ved bygging av nye skoler Ø Påvirke IR til å jobbe for at idrettsanlegg og gymsaler er tilgjengelig for idretten på helårsbasis og at det er gratis anleggsleie for barn og unge ØPåvirke til økt sambruk gjennom tilgjengelige idrettsanlegg ØFremme idrettsanlegget som den sentrale møteplassen i et aktivt lokalsamfunn Ø

Marienlyst anno 1918 Side 3 Marienlyst 2018 Bildetekst: Norgesmesterskap 1918, Marienlyst Drammen

Være en pådriver for innovativ, attraktiv og helhetlig idrettsanleggsutvikling Innovativ: Spennende og fremtidsrettet Skattekista Flesberg – Beskrives som et foregangsanlegg Hønefoss Arena – Det er et OFPS anlegg, samtidig som det er bygget interkommunalt og det innehar tilleggsarealer for flere idretter. Attraktiv: Mange har lyst til å bruke anlegget Helhetlig: Flere idretter på sammen anlegg

Påvirke IR til å arbeide for at det alltid bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder ved bygging av nye skoler IR må også være med i behovsvurdering og utforming av anleggene. Påvirke IR til å jobbe for at idrettsanlegg og gymsaler er tilgjengelig for idretten på helårsbasis og at det er gratis anleggsleie for barn og unge Jobbe mot kommuner Påvirke til økt sambruk gjennom tilgjengelige idrettsanlegg Tilgjengelige for både organiserte og uorganiserte idretter Adgangskort, reservere ledig tid, o. s. v.

Fremme idrettsanlegget som den sentrale møteplassen i et aktivt lokalsamfunn Skal være med på å skape livslang idretts- og aktivitetsglede Tilgjengelig for aktiviteter på alle plan, men også en samlingsplass for «å treffe kjente. » http: //aktivelokalsamfunn. no/

IAKS (International sammenslutning for aktører innenfor sports- og fritidsaktiviteter) har kikket dypt i krystallkulen og funnet 11 trender, som får betydning for fremtidens fysiske fritidsfasiliteter 1. Multifunktionalitet får voksende betydning 2. Infrastruktur til blide aktiviteter 3. Behov for udvidet tilgængelighed 4. Økonomiske udfordringer giver behov for bæredygtige forretningsmodeller 5. Alsidig udvikling af markedssegmenter 6. Det offentlige rum bliver en fritidsfacilitet 7. Byernes og forstædernes faciliteter 8. Bedre sikkerhed 9. Klimaændringer 10. Multimediefaciliteter

Lade Sportsarena - Trondheim

Om hallen Lade Sportsarena er et samarbeidsprosjekt mellom de 3 idrettene Taekwon-Do , Tennis og Bordtennis. består av 4 innendørs tennisbaner og Norges største og fremste permanente treningslokaler for både Taekwon-Do og Bordtennis. Hallen er 5600 m 2 Kostnad 79. 900 mill - tilskudd fra kommunen 19 mill Bygget etter «Trondheimsmodellen» Idretten bygger og drifter, kommunen gir tilskudd! 3 selvstendige byggherrer – Eier hver din del I tillegg til idrettene har Trondheim kommune, Kulturdepartementet, Norsk Tipping, NIF og de 3 aktuelle forbundene vært sterke støttespillere og økonomiske bidragsytere som har gjort det mulig for idrettene å skape denne unike idrettsarenaen. Anlegget er bygget av idrettene selv og eies av idrettslagene.

Linköping bygger 13 nya idrottshallar – en investering för hela samhället 13 idrottshallar, 6 konstgräsplaner, 1 ishall = 600 miljoner Ekonomerna Ingvar Nilsson och Anders Wadeskog har tidigare kunnat visa att en människa som fastnar i utanförskap i 20årsåldern och förblir där till pensionen, kostar samhället mellan 10– 15 miljoner kronor, skriver Svenska Dagbladet. Det innefattar dels alla välfärdskostnader (sjukvård, rehabilitering, omvårdnad, insatser från rättsväsendet, vårdinsatser osv) men också de produktionsförluster som uppstår under ett vuxet liv 40 -60 ungdomar = kalkylen i hamn

Hva skaper nye anleggsbehov? • Ønske om lengere sesong • Helårsidrett • Teknologisk utvikling • Nye muligheter og høyere kvalitet på anlegg • Skiftende aktivitetstrender • Fra hopp til halfpipe • Nye idretter og idrettsgrener • Hvem hadde hørt om paddel tennis og stand up padling for fem år siden? • Uteaktiviteter blir innendørsidrett • Medlemsvekst Side 11 • Fra voksne menn til gutter – nå flere og flere jenter

Uteaktiviteter blir innendørsidrett Side 12

Trender Innendørsidretter vokser og noen utendørsidretter mister oppslutning, fotball er stabil Side 13

Amerikanske Idretters Forbund

Kampsportanlegg Anleggssituasjonen til Kampidretten • Nær halvparten av alle kampidrettsklubber trener i gymsal eller bomberom (56 %). • En høy andel klubber trener på et areal som er mindre enn 100 kvadratmeter (41 %) • Bæring av tunge matter/ utstyr på hver trening er en del av hverdagen til mange klubber (35 %) • Det er en betydelig andel klubber som betaler husleie, men som ikke får tilskudd fra kommunen til dette (42 %)

Messehall A - Bygget om til Idretttsformål

Motorsportanlegg Ringeriksregionen 0 Region Vestviken 2 Reg. Midt-Buskerud 4 Kongsbergregionen 10 Hallingdalsregionen 5 Drammensregionen 1 0 2 4 6 Motorcross, trial/enduro, Gokart, Rallycross, Knatte Cross 8 10 12

Antall håndballflater Fleridrettshall med "håndballflatestr. " 14 Antall innbyggere pr flate 13 Ringeriksregionen 12 10 9 8 6186 5262 Region Vestviken 7 6 5 5 4 4 Reg. Midt-Buskerud 4911 Kongsbergregionen 2 6798 Hallingdalsregionen 2940 Side 18 n ne gio vik e iks er Ri ng Ve n gio Re Drammensregionen 6621 re st ke us t-B Re g. M id er sb ng Ko n d ru n ne eg io gr sr al gd llin Ha Dr am m en sr eg io ne ne n n 0 0 2000 4000 6000 8000

Kunstgressanlegg og fotballhaller pr kommune 60 56 Kunstgress og fotballhaller pr Region 50 56 60 50 40 40 30 30 19 13 6 1 11 1 n 20 ne re 11 iks Ve Ri ng er n gio Re 1 gio vik e st ke us t-B Re g. M id er sb ng Ko n d ru n ne eg io gr sr al gd llin Ha 11 10 1 1 1 5 3 1 1 1 5 4 3 1 1 4 3 1 2 1 1 Fotballhall Ål r Ei ke en yk Fotballhall planlagt Øv re Rø da l Ri ng er ike Uv s Og Ne re r Ei ke e Ne dr od um r M Planlagte No Kunstgressanlegg Lie g sb er m ng ru Ko Hu Ho le se da l l m He Fotballhall Planlagt sb Fotballhall Fle Planlagte er 0 Kunstgressanlegg m en Dr am m en sr eg eg io io n ne en n 0 34 Go 3 g 4 211 11 am 10 Dr 20 33 1

Friidrettsanlegg 0 Ringeriksregionen 3 2 3 Region Vestviken 4 0 Reg. Midt-Buskerud 2 2 1 4 Kongsbergregionen 8 1 3 Hallingdalsregionen 5 2 Drammensregionen 3 1 0 1 2 2 Friidrett treningsanlegg (ute) 3 4 Friidrettsstadion grus 5 6 Friidrettsstadion kunststoff 7 8 9

Skyteanlegg 18 17 16 16 14 14 13 12 10 9 8 8 7 6 6 4 2 0 5 4 5 5 4 3 3 2 2 1 2 1 1 0 Drammensregionen Hallingdalsregionen Kongsbergregionen Lerduebane Pistolbane (ute) Reg. Midt-Buskerud Riflebane (ute) 2 0 0 Region Vestviken Skytebane inne Viltmålbane Ringeriksregionen

BMX anlegg BMX- anlegg Ringeriksregionen 0 Region Vestviken 3 Region Midt-Buskerud 1 Kongsbergregionen 10 Hallingdalsregionen 2 Drammensregionen 6 0 2 4 6 8 10 12

Årets Idrettsanlegg 2017 Oslo Skatehall • 2300 m 2 innendørs skatehall. Svert Side 23

• https: //www. youtube. com/watch? v=0 Sc 0 in. MV-Hg Side 24

Nøstedhallen • Nøstedhallen i Drammen Side 25

Anleggspolitikk for de neste 20 årene Drøftinger til nye mål og strategier som skal vetas på NIF sitt ting i 2019.

Ø Burde det offentlige ta et større ansvar å bygge og drifte anlegg? Ø Totalt statlig bidrag – skal idretten arbeide for at staten øker sine bevilgninger, for eksempel over statsbudsjettet, til bygging av anlegg? Og hvordan bør denne ekstra støtten eventuelt fordeles? Ø Prioritering – hvordan skal tilgjengelige midler fordeles mellom de forskjellige anleggstypene? Ø Å prioritere kan bety både å gi mer til noen, men også å gi mindre til andre. Hvilke anleggstyper skal prioriteres? Og hvilke kriterier skal ligge til grunn for prioriteringen? Ø Hvordan skal behovsvurderingen utføres? Hvilke overordnede føringer skal eventuelt legges til grunn? Ø Er det anlegg som ikke burde vært omfattet av ordningen?

Ø Med dagens tilskuddssatser faller spillemiddelandelen med økende anleggskostnad. Enkle anlegg med lav kostnad prioriteres. Er dette en riktig prioritering? Ø Eller burde en stimulere til bygging av flere kostnadskrevende anlegg gjennom å øke spillemiddelandelen med økende kostnad? Ø Eller burde spillemiddelandel være den samme for alle anleggstyper? Det kan diskuteres om en slik løsning er å prioritere, men det vil uansett medføre en stor omprioritering av dagens tilskudd.

Ø Er det viktigst å redusere veksten i etterslepet eller å øke tilskuddssatsene? Ø Dagens spillemiddelsystem består i prinsippet av tre forskjellige ordninger Ø • Spillemidler Ø • Anleggspolitisk program Ø • Nasjonalanleggsordningen Ø Innenfor de tradisjonelle spillemidlene har en i tillegg flere tilleggsordninger. Ø Er dette det optimale systemet eller burde det finnes andre typer programmer/ordninger? Og hva bør et nytt anleggspolitisk program inneholde?

www. anleggsregisteret. no www. godeidrettsanlegg. no