Gjennomgang av fakultetsoppgave 18 April 2013 Einar Bergsholm

Gjennomgang av fakultetsoppgave 18. April 2013 Einar Bergsholm, UMB

Innledning • Litt om gjennomgang av kursoppgaver – Som hjemmeoppgave eller på eksamensvilkår? • Tar utgangspunkt i at dette er en hjemmeoppgave • Mange måter å gjøre ting på – Og det er ikke gitt at bare én er riktig

Om oppgaven • ”Redegjør for vilkårene i granneloven § 2 for når en eiendom anses utsatt for en urimelig skade eller ulempe fra naboeiendommen” – I følge læringskravene kreves det god forståelse for naborett – § 2 er grannelovens kjernebestemmelse – Pensum: • Naboretten er behandlet i både innføringslitteratur (Bull & Winge), hovedlitteratur (Falkanger), samt tilleggslitteratur (Brækhus/Hærem)

Om oppgaven – I følge læringskravene kreves det også god forståelse for hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser i eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentlige interesser • Avtaler mellom naboene • Betydningen av offentlig godkjenning • Forholdet til forurensningsloven

Om oppgaven • Bestemmelsen har to klare alternativ som er samlet i en formulering – Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som urimelig er til skade eller ulempe på granneeigedom – Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom

Litt historie • Granneloven § 2 var ikke noe markert brudd med det som gjaldt tidligere – Bestemmelsen bygger stort sett videre på reglene i den gamle granneloven (1887) slik de i praksis ble brukt av domstolene (rådsegn 4 s. 26 - 27) – Rettspraksis fra før 1961 kan ha interesse • Om ikke annet for å klarlegge ”kva som er lagt i dei nye reglane i somme tilfelle” (Mons Nygard, Ting og rettar s. 181)

Plassering av § 2 i granneloven • Under kapitelet om allmenne føresegner – Forbudsregeler – §§ 3 – 5 er spesialregler til utfylling og nærmere presisering for særlige tilfeller – Ingen av dem setter § 2 ut av spill – § 2 gjelder på siden av disse spesialreglene • Naboloven § 3 siste ledd

Forholdet til andre lover – Nabolovens tålegrense brukes også i andre lover • Vederlagslova § 8 • Forurensingsloven § 56 • Vannressursloven § 49

Området for grannelova § 2 • Ordvalget ”ha, gjera, eller setja i verk noko. . ” favner så vidt at de fleste tenkelige årsaker går inn under bestemmelsen. – Bestemmelsen ble formulert slik for å unngå tidligere avgrensingsproblemer (rådsegn 2 s. 27) – Rene naturtilstander er således nok (å ha) • Frøugras som slår seg ned på granneiendommen – ”Noko” fanger opp de fleste tilfeller

Skade og ulempe • Skade – Ta og føle på • Ulempe – Alle slags ulemper går inn under loven • Også psykiske ulemper – For eksempel at noe er farlig • Estetiske ulemper – Tar vekk en fin utsikt • Sivillovbokutvalget forslo ”uhugnad” for å få fram at også psykiske ulemper skulle omfattes – At departementet endret dette til ”ulempe” var kun av språklig betydning – Den samlede virkning er avgjørende, Rt 1983 s 152

Skade og ulempe • Redusert bruksverdi uten at den gir seg utslag i nedsatt pris er også en ulempe – § 10 annet ledd • Rett til vederlag – § 9 • Rett til erstatning for økonomisk tap • Begrensingen til økonomisk tap var nettopp for å markere at § 2 hadde en videre ramme (Nygard s. 184 – 185 med videre henvisninger)

Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles mellom naboer? • Kompensasjonshensynet. Det som en dag er til ulempe for den ene er neste dag til ulempe for den andre. I det lange løp jevner det seg ut • Godtaking. Den som flytter til en ny plass får godta den som den er (det gamle ordtak; skikken fylger, land fly) • Rådsegn 2 s. 16

Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? – Prioritet • Best i tid, best i rett • En videreføring av godtakingssynspunktet • Planer er lettere å gjøre om enn tiltak som alt er satt i verk (Nygard s 176) – Avtale eller stilltiende forutsetning • Prinsippet om avtalefrihet

Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? – Passivitet • Klanderverdig passivitet • Sivillovbokutvalget er klar på at tålmodighet er forståelig i naboforhold, og dessuten av det gode • Når folk bare er sikre på at de ikke mister retten sin er ”dei mykje langtolugare og lettare å koma utav det med” (rådsegn 2 s. 17)

Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? – Hensynet til eiendomsutnyttelsen – Det er viktig å få lagt rettsreglene ”såleis til rette, at eigedomane vert til mest mogleg nytte for eigarane og dermed for samfunnet i det heile” (rådsegn. 2 s 17 og 18)

Om tålegrensen • Tålegrensen i naboforhold må i siste omgang fastsettes etter en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering – Rådsegn 2 s. 18 – Høyesterett Rt 2006 s 486 • Naboskjønn § 7 – Skape klarhet før bygging • Nygard s 191.

Om tålegrensen • Behov for normalisering av vurderingene • Normalisering etter forholdene på stedet har en stabiliserende virkning på vurderingen – Individuelle forhold kommer i bakgrunnen – Vi tenker oss en normalisert tilstand på begge sider. • Hva må man normalt tåle? • Hva må man normalt godta?

Om tålegrensen • Hvor langt bør man gå i normalisering? – Samme normalmål for hele landet? • Enklest, for eksempel målbare grenser i dbl. – Eller etter forholdene på hver enkelt plass? • Fra distrikt til distrikt og plass til plass – Grunntanken er normalisering etter forholdene på plassen • I likhet med det mange andre land bygger på • Rådsegn 2 s. 48 – 52.

Om tålegrensen – Normalisering etter forholdene på stedet gjør også at prioritetsspørsmålet kommer noe i bakgrunnen • Ikke avgjørende hvem av naboene som var først ute med tiltaket sitt – Rent individuelle forhold kommer i bakgrunnen – Den ”kollektive” tidsprioritet (Nygard s 179) – Først når en bruk har grepet slik om seg at den har satt sitt preg på plassen får den vekt

Om tålegrensen • Normalisering for hele landet? – Noen eksempler om støyulemper – Forurensningsforskriften § 5 -4 – Miljøverndepartementes rundskriv T-1442: ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging”

Om urimelig ulempe • Utgangspunkt: Konkret interesseavveining – Generelle retningslinjer i forarbeidende • Ulempen for naboen må aldri være større enn nytten for tiltakshaveren (rådsegn 2 s. 18) • ”I røynda er nok tålegrensa stort sett fastlagt i nedervd rettskjensle og skikk og bruk” (rådsegn 2 s. 18)

Om urimelig ulempe – Men for nye ulemper (etter 1961) kan det være behov for prinsipielle retningslinjer • Sivillovbokutvalget mente slike vurderinger som hovedregel kan skje etter en sammenligning av tilsvarende ulemper andre steder • Medfører ofte kasuistiske vurderinger (typetilfeller) – – – Flyplassstøy Veganlegg Industri Vanlige naboforhold Kraftutbygging Forurensning

Om urimelig ulempe – Lovbestemte retningslinjer i § 2 andre og tredje ledd (normalisering av tålegrensen) • Innført ved lovendring i 1989. • Lovgiver mente det var mest hensiktsmessig å etablere en felles tålegrense forurensingsskader og ulemper i naboforhold – Behov for mindre justeringer i § 2 (Ot. prp. nr 33 (1989 -1990) s 37 - 38) • Opprinnelig lovtekst (annet ledd) – ”I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden. Er det ikkje verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader, skal det ikkje reknast for urimeleg”.

Om urimelig ulempe – Dagens annet ledd: • ”I avgjera om noko er urimeleg eller uturvande , skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfoldet på staden. ” • Mest praktisk i forhold til alternativet; uturvande til skade eller ulempe – Faller utenfor vår oppgave

Om urimelig ulempe • Den viktigste retningslinjen finnes i tredje ledd • Det skal legges vekt på om det er ”venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader” • Hovedregel: Hvis skaden eller ulempen enten er ventelig eller sedvanlig er det normalt ikke tale om noen urimelighet, tiltaket er lovlig (Falkanger s ) • Ofte en sammenheng mellom det som er ventelig og det som er sedvanlig

Om urimelig ulempe • Men; Lovgiver (1989) ønsket en særregel (fjerde ledd)som på nærmere vilkår gir adgang til å fravike hovedregelen om at ventelige og sedvanlige skader og ulemper ikke er erstatningsbetingede – For eksempel er forurensning som er ventelig eller sedvanlig og som fører til en vesentlig forverring av bruksforholdene til en begrenset krets av personer. – Begrunnelsen for fjerde ledd var å redusere betydningen av etableringstidspunktet i forhold til om noe er ventelig – Særlig ved gradvise forverringer av forurensningssituasjonen Ot. prp nr 33 s 40

Om urimelig ulempe – Som følge av at ”sikkerhetsventilen” i fjerde ledd ble derfor § 2 noe oppmyknet (større ansvar for tiltakshaver) – I dag er ”venteleg” og ”sedvanlig” to temaer som inngår i en større vurdering av om skaden eller ulempen er urimelig (Ot. prp nr 33 (19881989) s 39) – Før 1989 ble det sedvanlige tillagt absolutt vekt, det sedvanlige var ikke urimelig

Om urimelig ulempe • Hva er ventelig? • Normalisert vurdering – (eller som i Rt 1973 s 1193 (Bodø); ”Vurderingen av ventelighetskriteriet må skje ut fra en objektiv bedømmelse av situasjonen på den tid vedkommende huseier etablerte seg i området”) • Rt 2006 s 486 avsnitt (62) – ”Det som truleg, eller etter måten sannsynleg vil koma til å skje er venteleg”. Venteleg er det ein ventar vil skje. Påregnelig er derimot slikt – som kan tenkjast koma til å skje”

Om urimelig ulempe • Hva er ventelig? – Det ventelig påvirkes av den alminnelige samfunnsutvikling – Rt 2011 s 780: • ”Ved vurderingen av om viktige samfunnstiltak, slik som vindkraft, er ventlige på stedet, må den alminnelige samfunnsutvikling tillegges stor vekt”

Om urimelig ulempe • Andre momenter i urimelighetsvurderingen – Forholdet til offentlige planer og offentlig godkjenning (dispensasjoner) • Plan- og bygningsloven 2008 – LA-2011 -20446: ”Når det foreligger kommunal godkjennelse, som etter klage opprettholdes av fylkesmannen, skal det etter rettspraksis mye til før naboloven § 2 kan anses overskredet, jf. LB-2003 -19146 og LB-2004 -17229 ”. • Likevel Rt 1974 s. 122.

Om urimelig ulempe • Andre momenter i urimelighetsvurderingen – Kan det legges vekt på samfunnsnytten? • litt ulike holdninger i juridisk teori og rettspraksis • Nygard, Naboer må ha krav på samme vern uansett tiltakets nytte (Ting og Rettar s 206) • Lovutvalget fra 1989 bekrefter dette synet, men legger til at rettspraksis ikke har vært konsekvente (ot. prp. nr 33 s 37) – Det vises til at nytten for eksempel er trukket inn i forbindelse med ulempeerstatning i forbindelse med ekspropriasjon

Litt om fjerde ledd • Åpner for at også ventelige eller sedvanlige ulemper kan regnes som urimelige – Vilkår • Vesentlig forverring av bruksforholdene – Erstatning kan kreves der det oppstår en skjev fordeling mellom de forurensningsmessige byrder, uten hensyn til om det er yngre eller eldre naboer som blir hardest rammet (NOU 1982 : 19 s 263) • Som rammer en begrenset krets av personer • Rt 2002 s. 1080

Virkninger av at tålegrensen er overskredet • Grannelova §§ 9 og 10 • Ikke naturlig å gå nærmere inn på disse bestemmelsene