Programbeskrivelser Kort gjennomgang av kategoriene Ml og innhold

Programbeskrivelser Kort gjennomgang av kategoriene «Mål og innhold» og «Læringsutbytte» Hvorfor og hvordan skal vi kvalitetssikre disse tekstene? 27. 10. 2014 Studiestyremøte

Utdanningsutvalgets møte 15. 10. 14 Ny mal for vitnemål Kandidatens læringsutbytte Det skal nå foreligge læringsutbyttebeskrivelser for alle studieprogrammene ved Ui. B. Når Ui. B tildeler en grad skal vitnemålet også omfatte programmets læringsutbyttebeskrivelser. Det samme gjelder det engelsk-språklige vitnemålstillegget, Diploma Supplement. … Fakultetene bør starte implementeringsarbeidet slik at Universitetet i Bergen fra og med 1. juni 2015 utsteder alle vitnemål og vitnemålstillegg med den nye malen. Den gamle malen støttes ikke etter dette tidspunktet.

<Navn på fakultet> Vitnemål <Navn på vitnemålsinnehaveren> Født: dd. mm. yyyy er Dato: dd. mm. yyyy tildelt graden <Navn på graden med tilleggsbetegnelse> <sted og dato> <Dekan> <Fakultetsdirektør> Side 1 av 4

Side 2 i vitnemålet Skal omfatte tre informasjonsfelt: • Generell informasjon om graden: Navn på graden, normert studietid og omfang, nivå etter kvalifikasjonrammeverk <første/andre/ tredje syklus> • Studieprogrammets målsetting, innhold og organisering: Målet med programmet, arbeidslivsrelevans, m. m. Lærestedet bestemmer selv innholdet og formuleringene i dette feltet. • Kandidatens læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Informasjonen skal være kvalitetssikret Ansvar for kvalitetssikring av tekstene i informasjonsfeltene i vitnemålene: • Programstyret (Kvalitetssikringshåndboken) • Administrativt ansvar: fakultetets studiesjef

Mål og innhald Gi ei kort oversikt over faginnhaldet. Ein skal ikkje beskrive organisering og oppbygging av alle emna i programmet. Dette gjer ein under følgjande kategorier: Innføringsemne, … Studieplanar er ikkje rekrutteringsinformasjon. Ein brukar ikkje du-form.

Læringsutbytte «Læringsutbytte» er det kandidaten ved fullført studieprogram skal ha tileigna seg av kunnskapar, dugleikar/ferdigheiter og generell kompetanse. Beskrivinga skal være generell og i notid. Bruk ei slik form at beskrivinga kan overførast direkte til vitnemålet og Diploma Supplement.

Læringsutbytte ved MN • Vi har jobbet med læringsutbytte siden 2010 • Læringsutbytte er beskrevet for alle program og emner • Vi er kommet MYE lengre, men vi er ikke i mål • Det er mye bra nå, men mye kan bli bedre

Finn fem feil 1. Feil: Mål og innhold ikke godt nok formulert • • • Teksten må være vitnemålsduglig Mål med utdanningen Faglig innhold Arbeidslivs- og samfunnsrelevans Ikke rekrutteringstekst

Bachelor i geovitenskap – retn. geologi Innan det som i skulen vert definert som geofag er det to ulike bachelorprogram ved Universitetet i Bergen: Bachelorprogrammet i Meteorologi og oseanografi vert undervist ved Geofysisk institutt (Allégt. 70) og studerer havet og atmosfæren. Bachelorprogrammet i Geovitskap, som omtales her, tar for seg den faste jord si samansetning og utvikling, og vert undervist på Institutt for Geovitskap (Realfagbygget, Allegt. 41).

Bachelor i miljø- og ressursfag Bachelorprogrammet i miljø- og ressursfag er 3 -årig (180 studiepoeng). Programmet inneholder 30 studiepoeng på førstesemesterstudium, 90 studiepoeng med fordypning innenfor et fag eller en godkjent fagkombinasjon (1 ½ års studium), og 60 studiepoeng fra andre fag. Studentene velger emnekombinasjonene sine blant de tilbud som til enhver tid blir gitt, og/eller emner som er godkjent som likeverdige. Programmet kombinerer miljø- og ressursemner både fra naturvitenskapene og fra fagene økonomi, historie, geografi og psykologi, og involverer fem fakulteter. Gjennom stor grad av valgfrihet åpnes det for kombinasjon av emner som gir grunnlag for opptak til masterstudier i flere fag.

Fiskeribiologi og forvaltning Målet med programmet er å gi deg innsikt i og oversikt over fagområdet fiskeribiologi, med vekt på korleis utnytting og andre ytre og indre faktorar verker på dei levande ressursane i havet. Når du har gjennomgått programmet, skal du ha fått grunnleggande kunnskapar om biologi, livshistorie og økologi hos fiskar samt kunnskapar om oseanografi og marine økosystem.

Finansteori og forsikringsmatematikk: Studieprogrammet skal gi ei innføring i teori og teknikkar innan forsikringsmatematikk. Gjennom denne studieretninga blir ein utdanna til aktuaryrket. … Mastergraden i statistikk med denne studieretninga gir aktuarkompetanse. Det er tilrådd at spesialisering innan finansteori blir kombinert med emna STAT 230 - Livsforsikringsmatematikk og STAT 231 - Skadeforsikringsmatematikk da dette vil gi aktuarkompetanse og såleis ein mykje breiare yrkesplattform.

2. Feil: Læringsutbytte ikke etter malen • Innledende setning er standard • LU beskrives som Kunnskaper, Ferdigheter og Generell kompetanse. Bruk tre overskrifter! • Bruk prikkpunkter

Bachelor i miljø- og ressursfag Etter å ha fullført bachelorstudiet i Miljø- og ressursstudier skal kandidaten kunne: Gjøre greie for • Grunnleggende rammer og prosesser som styrer og driver utviklingen i natur- og samfunnsøkonomiske systemer. • Ulike aspekter av den globale miljøutviklingen. • Sammenhenger mellom menneskelige aktiviteter og globale miljøendringer. • Sentrale problemstillinger og paradigmer i miljø- og ressursforvaltningen. • Det teoretiske grunnlaget for planlegging og forvaltning av miljø og ressurser. Anvende det tverrfaglige teorigrunnlaget om natur-, samfunns- og forvaltningssystemer til å foreta: • Helhetlige vurderinger og analyser av problemstillinger tilknyttet bruk og forvaltning av miljø- og ressurser. • Kritiske vurderinger og analyser av forvaltningspraksis, planarbeid og løsningsmodeller i forbindelse med miljø- og ressursspørsmål.

Master i biologi Læringsutbytte - Innledende setning: • Etter å ha fullført masterprogrammet i … skal kandidaten: • Ingen • Målet med programmet er å gi kandidaten innsikt i og oversikt over fagområdet fiskeribiologi, med vekt på. . . • Etter gjennomgått program har kandidaten: • Etter fullført studium skal studenten vere i stand til: • I studiet vil kandidaten tileigne seg kunnskapar om: • Ferdighetsmål - Etter avsluttet mastergrad skal du:

Bachelor i bioinformatikk

3. Feil: Innledning og prikkpunktene henger ikke sammen • Innledende setning og påfølgende prikkpunkt må kunne leses sammenhengende • Prikkpunktene bør ha samme grammatikalske stil

Bachelor i berekraftig havbruk Etter fullført bachelorgrad i berekraftig havbruk skal kandidaten kunne: Kunnskapar • ha ein brei naturvitskapleg bakgrunn … • være i stand til å bruke utviklingslæra … • skal likeeins kjenne til, og ha praksis frå utvalde oppdrettsformer … Ferdigheiter • kunne lese og forstå vitskaplege arbeid om aktuelle spørsmål innan biologi og havbruk ha ferdigheiter i vitskapleg arbeidsmåte … Generell kompetanse • evne å løyse problem og oppgåver … • ha reflekterte haldningar om etiske spørsmål om forsking, praksis og formidling. • kunne arbeide sjølvstendig og i gruppe

Lektor Dugleikar Kandidaten • kan orientere seg i faglitteratur, analysere og ha ei kritisk haldning til informasjonskjelder og eksisterande teoriar i fagområda • Studenten skal kunne arbeide sjølvstendig med relativt omfattande og krevjande faglege oppgåver.

4. Feil: Bruk av mange passive verb • Passiv: ha kunnskap, kjenne til, beherske • Bedre, mer aktiv: Forklare, drøfte, gjengi, gjere greie for, greie ut om, bruke, anvende, gi døme for, formulere, …

Bachelor i molekylærbiologi Etter fullført bachelorgrad i molekylærbiologi skal kandidaten kunne: Kunnskapar • kjenne molekylærbiologisk terminologi • gje ei oversikt av viktige molekylærbiologiske og biokjemiske metodar … • kunne forstå samanhengen mellom genotype og fenotype • ha forståing av verdien til bioinformatisk analyse … Ferdigheiter • forklare generelle kjemiske omgrep … • utføre eksperimentelt molekylærbiologisk arbeid • bruke bibliotek og vitskapelege databasar … • skrive eit essay om eit molekylærbiologisk tema Generell kompetanse • gjere greie for molekylærbiologifaget sin eigenart og utvikling • ha ei forståing for biologisk evolusjon • ha kjennskap til molekylærbiologiske modellorganismar • formidle molekylærbiologiske tema opp til bachelorgradsnivå

Bachelor i IMØ

5. Feil: Engelske (eller norske!) tekster mangler. Engelske tekster trenger språkvask.

Bachelor i geovitenskap Tilrådde forkunnskaper: • The Bachelor Programme in Earth Science recommends that the students have good basic knowledge in mathematics, physics and chemistry. Eller: • Good basic knowledge in mathematics, physics and chemistry is recommended.

Til slutt • Jeg har vist eksempler, men det er flere som har de samme eller lignende feil og svakheter • Programstyrene har ansvar for vitnemålstekstene • Forslag: opprette en arbeidsgruppe på instituttet som går gjennom tekstene, sørger for at de er gode, både faglig og når det gjelder språk og stil • Vi vil etter møtet undersøker nærmere med SA om føringer, anbefalinger, retningslinjer og rammer. • Vi sender brev til instituttene med ny frist for vitnemålstekstene og andre nødvendige forbedringer i programbeskrivelsene • Vi vil gi instituttene konkrete innspill til deres respektive programbeskrivelser