FHLs vurderingav NFKK sitt forslag til arealavgift Direktr

FHLs vurderingav NFKK sitt forslag til arealavgift Direktør for havbruk Jon Arne Grøttum

Fremtidig utvikling av havbruksnæringen Staten - gi mulighet til utvikling Kommunen - gi rom for utvikling

Kommunene er helt avgjørende for norsk havbruksnæring Kommunene kan være havbruksnæringens beste venn, men kan også være den fremste begrensning for videre utvikling ü Kommuneneer langt på vei suverene idag i fht arealplaner ü Havbruksselskapene og FHL ønsker selvsagt best mulig relasjoner til vertskommunene ü

Foto: Namdal Akvasenter Stimulere til en samhandling som sikrer en økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig utvikling for land, region, kommune og selskap.

Bærekraft Kilde: Nofima

Havbruksnæring og deres vertskommune 1. Prosesser som går i dag – som vil endre havbruksnæringen i morgen 2. What’s in it for us? – Kan vi tenke oss en norskekyst uten havbruk? ? 3. Tanker rundt økonomisk kompensasjon

PROSESSER SOM GÅR I DAG – SOM VIL ENDRE HAVBRUKSNÆRINGEN I MORGEN

Politisk vilje – mye avklares i 2015 ü 5 stortingsmeldinger: üForutsigbar vekst havbruk üØkt lønnsomhet i fiskeindustrien üStortingsmelding om kongekrabbe üHandel üHelse

Stortingsmelding om havbruk ü Høringsnotat om vekst ü Ekspertgruppe på lukka anlegg ü Miljøavgift og utfiskingstiltak som egen høringssak ü FHL løfter frem et bredere fokus på bærekraft. ü Stortingsmeldingen legges frem til påske

Høringsnotat vekst ü Legger til grunn noen gode prinsipper ÜFORUTSIGBARHET ÜSTABILE RAMMEBETINGELSER ÜOBJEKTIVE KRITERIER FOR TILDELING ÜB�REKRAFT ÜINNRETNING FOR KAPASITETSENDRING ÜFORTSATT TILDELINGSRUNDER ÜJEVN ÅRLIG VEKSTRATE ÜHANDLINGSREGLER FOR JUSTERING AV KAPASITET Ü-> FHL SITT FORSLAG ÜORGANISERING AV FREMTIDIG VEKST

Stortingsmeldingen om forutsigbar vekst i havbruksnæringen • • • Lakselus er næringens største utfordring og vi er enige i at vekst skal knyttes til nivå av lakselus. Kriteriene må knyttes til lusekontroll i det enkelte anlegg. Det er viktigste suksessfaktor for redusert smittepress. Tillatelse til vekst må derfor reguleres per anlegg og ikke per område. En kan innføre handlingsregel pr selskap basert på resultater på selskapets lokaliteter. Tellemetodene bør bedres og Mattilsynet må forbedre kontrollen av anleggene. Kriteriene for vekst kan ikke knyttes til nivå av lakselus på villlfisk. Sammenhengen mellom lus i anlegg og på en naturlig forekommende parasitt er ikke entydig og ikke kontrollerbar for næringen. Det har vært mye lus på villfisk også før havbruksnæringen ble etablert i Norge. Naturlige svingninger kan ikke havbruksnæringen kontrollere. Konklusjon - kriteriet for vekst: Vedvarende lave nivåer av lakselus i anleggene og krav til maksimalt antall medikamentelle behandlinger.

Om soner/produksjonsområder • • Vi er negative til etableringen av produksjonssoner som et virkemiddel for å regulere vekst, og mener vekst må baseres på den enkelte lokalitets prestasjon. Det er ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å dele inn kysten i produksjonsområder. De samfunns- og bedriftsøkonomiske konsekvensene er ikke vurdert. En eventuell robust agensuavhengig sonestruktur vil kreve tilstrekkelig kunnskap og definisjon av kriterier for å kunne bli robust og optimal med tanke på fiskehelse og produksjon. Dette er en krevende prosess som vil kreve både ressurser og tid for å få etablert. Dette er ikke på plass og derfor ikke egnet å ta inn i Stortingsmeldingen.

Ønskede endringer i rammebetingelser for å maksimere verdiskapingspotensialet • • • Arealtilgang (mer likt jordvern) Markedsadgang Effektiv og kunnskapsbasert forvaltning Prioritering av offentlige Fo. U-midler til næringen og bedre rammer for kommersialisering av løsninger Forutsigbar vekst slik at bedriftene kan planlegge drift og investeringer Satsing på samferdsel både i distriktene og hovedveiene

Mer om arealtilgang • • • Arealer til matproduksjon i sjø må prioriteres Flere interkommunale arealplaner som ser større områder i sammenheng. Farleder som regulerer båttrafikk langs kysten må moderniseres ut i fra dagens teknologi på båter og ikke basert på arealbehovene til gamle seilskuter. Dette vil frigi areal. Forsvarets skyteområder i sjø som ikke lenger er i bruk må vurderes og evt. frigis til havbruk. Det må også legges større vekt på muligheten for sameksistens. Tillate bruk av verneområder når bruken ikke er i strid med verneformålet og det må ikke innføres buffersoner i forvaltningens saksbehandling.

Tveteråsutvalget «Utvalget anerkjenner behovet for regulering av produksjonen ut fra hensyn til miljø og sykdom, og at reguleringen bør utformes slik at den gir størstmulig verdiskaping. Utvalget anbefaler at myndighetene viderefører det igangsatte arbeidet for å finne et reguleringssystem som tillater aktørene å velgesine egneproduksjons- og markedsstrategier , samtidig som hensyn til miljø og sykdom ivaretas. En forutsetning er at endringer i produksjonsreguleringen ikke fører til vesentlige konkurransevridninger og verdiendringer mellom selskap som har lakseoppdrett i Norge. Utvalget poengterer at næringen bør gis jevn og forutsigbar vekst som beskrevet i foregående avsnitt. »

Landbaserte anlegg!? Bilde fra Danish Salmon sitt landbaserte oppdrettsanlegg i Hirtshals, Danmark. Foto: Axel Søgaard / A-Consult

WHAT’S IN IT FOR US? – KAN VI TENKE OSS EN NORSKEKYST UTEN HAVBRUK?

Case Nova Sea AS og tilknyttede selskaper Nova Sea har en årlig omsetning på rundt 1, 5 milliarder kroner og har sammen med sine samarbeidende bedrifter 36 konsesjoner hvor man produserer ca. 37. 000 tonn laks og ørret sløyd vekt, på 25 lokaliteter. Antall årsverk var i 2013 i vårt case 248. Kilde: Nofima

Case Nova Sea Årsverk i utvalgte skattekommuner i Nova Sea og samarbeidende bedrifter (år 2013) Lurøy 121 Meløy 36 Rødøy 13 Nesna 13 Gildeskål 12 Vevelstad 12 Alstahaug 6 Vega 6 Træna 6 Bodø 6 Rana 2 Herøy 2 Brønnøy 2 Kilde: Nofima

Case Nova Sea Kilde: Nofima

Case Nova Sea (2012 og 2013) Direkte sysselsatte 248 årsverk fordelt på 28 skattekommuner Årsverk beregnet i et utvalg av avledet virksomhet 124 Total leverandøromsetning eks fisk fra tilknyttede selskap 2. 66 milliarder Av dette 80% kjøpt i Nordland Fylke Store ringvirkninger i kommuner som Nova Sea ikke opererer i Store lokale ringvirkninger i aktivitetskommuner Kilde: Nofima

Virkninger av havbruksnæringen - 2013 Total Sysselsetting antall årsverk 24 299 Per lokalitet i bruk 42 - havbruk primærledd antall årsverk 9 621 17 - havbruk avledet antall årsverk 14 678 25 Produsert kvantum tonn 1 243 000 2 169 Innkjøp million kr 34 300 60 Eksport million kr 42 200 74 Verdiskaping million kr 14 735 25, 7 Verdiskaping pr årsverk i matfisk million kr 3, 5 Skattekostnad fra selskaper million kr 3 207 Kilde: Nofima

Innkjøp fordelt i ulike kommuner Kilde: Nofima

Sysselsettingseffekt i havbruksnæringen og avledet virksomhet (24. 299 Årsverk) Avledet virksomhet 14678 Slakteri/Videreforedling/Salg 4327 Oppdrett 4133 Settefisk 691 Administrasjon 385 Stamfisk 105 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 Kilde: Nofima

Skattekostnad etter kategori i havbruksnæringa (kilde: Proff forvalt/Nofima) Produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakultur 2, 713 Bearbeiding, konservering, av fisk, fiskefileter og fiskevarer ellers 390 Produksjon av yngel og settefisk i ferskvanns, hav og kystbasert akvakultur 104 - 500 1, 000 1, 500 2, 000 2, 500 3, 000 Millions Kilde: Nofima

Havbruksnæringen er i dag viktig for å sikre bosetning og inntekter til kystkommunene!

TANKER RUNDT ØKONOMISK KOMPENSASJON

Prinsipper som bør legges til grunn ü Ikke øke det generelle skattetrykket for næringen ü Inntektene bør gå kommunalt / regionalt, og innebære en økning i inntektene ü Et bidrag til at kommunene tilrettelegger for havbruk

Også i dårligere dager….

The Crown Estate ü Netto inntekt fra havbruksaktivitet i 2013/2014: 3, 3 million £ ü (Kilde: http: //www. thecrownestate. co. uk/coastal/ ) üBetaler for leie av lokalitetene, 1, 7 p/kg total produksjon per år üInntektene går til staten Storbritannia

The Crown. Estate - en dårlig løsning ü Ingen reel økning i kommunenes inntekter ü Mulig redusert vilje fra næringen for økonomisk bidrag til frivillige tiltak ü Selskapene har redusert sin konkurransekraft

Betaling for vekst ü Med en definert årlig vekst, vil dette gi mulighet for en forutsigbar økonomisk bidrag til kommunene. ü FHL ønsker at veksten kommer som økning i eksisterende tillatelser ü FHL forventer og måtte betale for denne veksten ü FHL ønsker at betaling i sin helhet går til kommunene - bør også en andel gå til Fylkeskommunene? ü Erfaringene med grønne konsesjoner viste at det er behov for en bevissthet relatert til fordelingsnøkkel

BETENKNING: FORSLAG OM ENDRING l AKVAKULTURLOVEN INNFØRINGAVAREAL/NATURAVGIFT FOR OPPDRETTSVIRKSOMHET (OPPDRETTSAVGIFT üFHL mener at dette er godt utgangspunkt üVårt engasjement satt litt på vent til etter Stortingsmeldingen: üNoen foreløpige, men ikke endelige, tilbakemeldinger: üSkattemessig innretning som for kraftindustrien üLikhetsprinsippet üBasere beregning på lokalitets MTB

BETENKNING: FORSLAG OM ENDRING l AKVAKULTURLOVEN INNFØRINGAVAREAL/NATURAVGIFT FOR OPPDRETTSVIRKSOMHETOPPDRETTSAVGIFT) ( ü Spørsmål som stilles: ü Hvor realistisk er muligheten for innføring ü Vil midlene bli disponert av kommunene? ü Hvordan vil kommunene disponere disse? ü Hva skjer de periodene selskapene taper penger? ü Vil dette ha betydning for havbruksnæringen?

Innlandsordførene støtter villaksnæringene

Takk for oppmerksomheten Jon Arne Grøttum Foto: Jon Arne Grøttum