Velkommen Foreldremte 1 trinn LESEOPPLRINGEN Hva er lesing

Velkommen Foreldremøte 1. trinn

LESEOPPLÆRINGEN

Hva er lesing? ► Avkoding -kjenne igjen bokstavene -koble bokstav og lyd -trekke sammen lydene til ord. ► Forståelse - skape mening i tekst

Leseinnlæringen ► Aktiviserer forkunnskaper: - ved å se på bilder og assosiere fritt rundt tekstinnhold. ► Korlesing: - Lærer modellerer, fokuserer på leseretning og lesefinger. Holder lydene lenge, elevene gjentar.

Elevene leser ► Elevene skal lese den teksten som passer best for sitt ferdighetsnivå (samsvar mellom utfordring og mestring/ferdigheter) ► Vi varierer lesemåten, for eksempel ved korlesing, parlesing og veksellesing.

Skole-hjem: ► NB! Bruk BOKSTAVLYDEN ► Les teksten fra 3 -5 ganger. Angi i leseheftet. SALTO: ► Stjernetekst - leses av de som enda ikke helt har knekt lesekoden (dvs. de har ikke forstått det alfabetiske prinsippet og klarer ikke helt å trekke lydene sammen til ord. De trenger å utvikle bevisstheten om lydene i språket f. eks. at ord er bokstaver som kommer i en bestemt rekkefølge). Mål kan være: - lytte ut lydene i ord - kjenne igjen bokstavene, høyfrekvente ord, ord som rimer, finne igjen ord de leser i illustrasjonene

Skole-hjem ► Måne-tekst - leses av de elevene som kjenner til stavelser og enkle ord. (De må ha forstått det alfabetiske prinsippet. Disse elevene kan ennå være litt usikre og trenger en del repetisjon). Mål kan være: - trekke alle bokstavlydene til ord - lese kjente ord med flyt - ta pause ved komma og punktum.

Skole-hjem ► Sol-tekst - leses av de som har automatisert forholdet mellom lyd og bokstav. Mål kan være: - kjenne igjen høyfrekvente ord (lese som ordbilde) - ta pause ved komma og punktum - endre tonefall ved spørsmål - lese med innlevelse. Etterhvert vil de som leser sol-leksen få nivåbaserte bøker i tillegg. De vil bli skiftet ut en gang pr. uke (-gi tilbakemelding om nivået på boka. -Hva leste du nå? )

Skole-hjem ► Foreldrene har en svært viktig rolle i leseopplæringen. Sitt ned med eleven, - ta dere god tid! (Leseboka kan dere ha hjemme) ► Les andre bøker sammen med barnet. Høytlesing er viktig. ► Husk at lesing skal være kjekt!

Skriveopplæringen på 1. trinn Sørbø skole 2019/2020

Bokstavene Målet er at elevens skal kunne alle bokstavene før jul. Vi lærer to bokstaver i uka. Etterhvert som vi lærer bokstavene, lærer elevene å sette dem sammen til enkle ord og setninger. Etter hvert jobber vi med ord, setninger og tekstskaping. Da bruker vi blant annet Chrome book og Forlag.

Hvordan? • Samling der vi jobber mye med å lytte ut lyden, lager tankekart, finner ut hvordan munnen er, snakker om det er vokal eller konsonant • Ser Bokstavkongen, som er et lite eventyr, om hvordan bokstavene fikk formen sin, og hvor de bor i bokstavhuset. • Lærer modellerer og viser hvordan bokstaven skal skrives, og plasserer den i bokstavhuset. • Elevene jobber i bøkene, lærer går rundt og veileder.

Hva er viktig å passe på?

Blyantgrep • Å lære barn et godt blyantgrep krever tålmodighet. For stort press gir kun konflikt. Bevisstgjøring over tid gir resultater. Det er verd innsatsen: et dårlig blyantgrep vil kunne hemme barnet betydelig på sikt.

Begynn oppe • Begynner vi alltid oppe (bortsett fra noen få unntak A/ Å) • Pilene og tallene øverst på siden viser hvordan bokstaven skal skrives.

Plasser rett i bokstavhuset. • I bokstavhuset er det kjeller, stue og loft. • De store bokstavene bor i stua og på loftet, de små bokstavene bor i stua, men så stikker de av og til opp på loftet, og av og til ned i kjelleren.

Hjemme: Skryt MASSE når de får det til! Motiver. . . Det kan være vanskelig, men de må øve, for å bli bedre. Ikke la elevene bli perfeksjonister. La de øve på riktig skrivemåte og reflektere rundt hvilken bokstav/tall som ble mest riktig. De trenger ikke å skrive hundre bokstaver. La de legge en finger mellom hvis bokstavene blir for tette.

Tekstskaping på CB og Forlag Etterhvert begynner vi med tekstskaping på CB og forlag. Tekstskaping på CB: Elevene skriver med lydstøtte. https: //www. youtube. com/watch? v=Wmj_I 6 ELXw. M Forlag: Elevene tegner og skriver bøker. Læreren er forlagssjef, som gir instrukser, retter og til slutt publiserer bøkene elevene har skrevet. Elevene skriver på det nivået de er på, og forlagssjef (lærer) veileder. Forlag pleier å være veldig kjekt. Elevene er motiverte og stolte over arbeidet de gjør.

Tips: • Motiver elevene til å skrive hjemme. F. eks: handlelister, bursdagskort, beskjeder, ønskelister • La de skrive i sanden, med malerkost, med magnetbokstaver, for hånd, på nettbrett og CB. • Øv på andre finmotoriske oppgaver. F. eks: Klippe, perle, skru på små muttere, lage smykker osv.

Regning - Vær positiv til faget. - Matematikk er over alt! - gå på jakt etter tall, geometriske former. få være med å måle opp ved matlaging. - Bruk begreper hjemme, kort/lang, høy/lav, flere/færre osv. - Snakk om dag, dato, årstid, vær. - Spill spill, kortspill og terningspill. - Tell, forover, bakover, med 2, 5 og 10 om gangen.

Hjem skole samarbeid ► ► ► ► ► Sjekk beskjedmappen hver dag Alle beskjeder vil stå på ukeplanen Informasjon om permisjon o. l. finnes på skolens nettside: http: //www. minskole. no/sorbo husk å abbonér Dersom dere skal søke permisjon mer enn 3 dager, søk i skjema dere finner på nettsiden. Mindre enn 3 dager, søk til kontaktlærer Ved sykdom, send mail til begge kontaktlærere Dersom eleven har fravær mer enn 10 dager, vil foreldre kalles inn til et møte (kartlegge grunn for fravær) Hjelp barna å holde orden i garderoben. Sørg for at de har nok skifteklær Viktig med god dialog mellom hjem og skole Snakk positivt om skolen hjemme Chromebook - en gang etter høstferien

Vennegrupper Kjennetegn: ● ● Lærer lager gruppene. Både gutter og jenter. 4 -5 elever. Alle i gruppen skal ha vennegruppen. Organisering: ● Møtes 4 -5 ganger i løpet av skoleåret. ● Helst hjemme…. ● Voksne er aktivt tilstede og alltid tilgjengelige. ● Varer i ca. 1, 5 time. Vennegruppene: ● Skriftlig invitasjon. ● En felles samlende aktivitet (enkel- ikke kostbar). ● Inviter foreldrene til en kaffekopp ved henting?

Vennegrupper Hvorfor? ● Alle i en klasse er avhengige av hverandre. ● Inkludering og trygghet. ● Styrker klassemiljøet som igjen styrker faglig nivå. ● Styrker den enkeltes selvbilde. ● Forebygger isolasjon og mobbing. ● Klassens foreldre blir et nettverk rundt barna, viktig investering. ● Nye foreldre føler tilhørighet i foreldregruppen. ● Sosial trening. Motforestillinger: ► Krever for mye tid ► Mitt barn har venner nok. ► Mitt barn har aktiviteter nok. ► Vi har ikke plass nok hjemme.

Vennegruppe Forslag til aktiviteter: ► Spille spill ► Høytlesing ► Lage ting ► Tegne ► Male ► Bake ► Tur ► Leke ► Aketur ► ………. . Viktig! ● Prioriter vennegruppene. ● Bytt ved behov. ● Husk at foreldrene skal være en varm mur rundt barna.

Friminuttvenn ► Viktig for at alle skal bli kjent med alle i klassen. ► God sosial trening. ► To elever skal være sammen i et friminutt. ► Kan også være friminuttgruppe. ► Noen ganger trekker vi, andre ganger bestemmer vi hvem som skal være sammen.

BEST SAMMEN- TIMER ► En time i uka som trener sosiale ferdigheter og tar opp tema innenfor psykisk helse og livsmestring. ► Vi bruker forskjellige vinklinger og arbeidsmetoder, blant annet bruker alle klassene samtaleverktøyet “fuelbox” ► Dette samtaleverktøyet tar for seg forskjellige emner og tar opp forskjellige problemstillinger/spørsmål innenfor hvert emne. ► Eksempler: Hvordan tar vi vare på hverandre i klassen vår? Hvordan kan du på en enkel måte gjøre dagen til noen andre bedre? Hva synes du er urettferdig? Dersom du fikk bestemme en hel dag i familien din, hva ville du gjøre?

Beat the street https: //www. youtube. com/watch? v=4 Gjd. KE 10 RD o