Ulike lsninger og muligheter 14 08 19 Simon

Ulike løsninger og muligheter 14. 08. 19 // Simon Birkals

Våre brukergrupper OPTIK ER § Svaksynt – Største gruppen med brukere – Kan ha nytte av optikk og enklere løsninger – Krever ofte lite opplæring/oppfølging O P Mindre nytte av optikk TI § Sterkt svaksynt – – Krever sterkere optikk – Synstekniske hjelpemidler – Mer opplæring/oppfølging § Blind /Døvblind – – KER/ SYNS PEDA SYNS GOG «Ingen» nytte av optikk Benytter gjerne mer avanserte hjelpemidler og strategier i hverdagen Kombinerte sansetap Krever mye opplæring/oppfølging PEDA GOG

Alle brukere er ulike § Svaksynt (VA 0, 33 – 0, 1) § Sterkt svaksynt (VA 0, 1 – 0, 05) – Fingertelling 3 meter/Total hemianopsi § Blind (VA 0, 05>) – 3 kategorier – Fingertelling mellom 3 -1 meter – Ulike grader av synsfeltrest (max 20°) WHO-ICD 10

Alle brukere er ulike § § § Unormal grad av lysømfintlighet Synsfeltutfall Kontrastsyn Adaptasjonsevne CVI – Cortical Visual Impairment (hjernerelatert synsvansker) HVER SAK ER UNIK

OPTIKER SYNSPEDAGOG § Korrigerer brytningsfeil i øyet § Sterk optikk § Lupeløsninger (nær) § Kikkertløsninger(avst. ) § Filter § § § Hjelpemidler Opplæring Strategier Utnyttelse av restfunksjon Tilrettelegging LØSNING = OFTE EN KOMBINASJON

Hva er et hjelpemiddel? § Definisjonen endres med tiden § Personlig bruk § Noen «hjelpemidler» må bruker kjøpe selv – Faller ikke inn under hjelpemiddelbegrepet – Produkter som er i vanlig handel – Selv om et produkt har hjelpemiddelnummer er det ikke automatisk et hjelpemiddel § Formulering i lovtekstene er styrende

Hjelpemiddelbegrepet - fra rundskrivet § […] Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt […]. § Et hjelpemiddel er i utgangspunktet utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. […] Det gis som hovedregel ikke stønad til ordinært utstyr. Momenter som kan inngå i en vurdering av om et produkt anses som ordinært, er hvorvidt produktet er rettet mot allmennheten og generelt er vanlig i befolkningen å anskaffe. Rundskriv til ftrl § 10 -7 første ledd bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd

Hjelpemidler som løsning? § Hjelpemidler er kun et av flere tiltak – Tilpasninger – Tilrettelegging – Opplæring i eksisterende løsning (rutiner/strategier) § Brukers evner og ressurser – Hensiktsmessig løsning § Brukers ønsker og behov – Nødvendig løsning § Enkleste løsning – Unngå skuffehjelpemidler! – Gir ikke optimal løsning

Synshjelpemidler § Synshjelpemidler er hjelpemidler som gjør det enklere for svaksynte og blinde å utføre daglige oppgaver – Kompenserer for synstap – Bedre funksjonsevnen § Synstekniske hjelpemidler – Programvare/elektronikk – Talestøtte – Punkt § Optiske synshjelpemidler (svaksyntoptikk) – – Korrigerer brytningsfeil Endre størrelsen Kontrastøkning Lysdemping

Synstekniske hjelpemidler § Er hovedsakelig forhandlet inn i rammeavtale med NAV – Anbudsnr. 15/4616 – Avtaleperiode: 01 -07 -2017 - 01 -07 -2020 (forlenget fra 2019) § Avtalen er fordelt inn i ulike poster: – – – – – Lese-tv Leselister Punktskriftskrivere Daisyspillere Lesemaskiner Programvare - forenklingsprogram Programvare - forstørring Programvare - skjermleser/forstørring Programvare - skjermleser med tale

Synstekniske hjelpemidler - visuelt

Synstekniske hjelpemidler - auditivt

Synstekniske hjelpemidler - Punkt

Synstekniske hjelpemidler - Programvare § § § For visuell tilrettelegging og auditiv støtte For visuell tilrettelegging og skjermlesing (punkt+tale) For skjermlesing (punkt+tale) Til forenklet bruk av datamaskin § Konvergering av tekst til punkt

Synstekniske hjelpemidler – «elektroniske briller»

Svaksyntoptikk § Eksempler i vedlegg 7: Luper, lupebriller, kikkertbrille § Kan få forstørrende nærbrille når det på grunn av svaksyntheten er behov for nærtillegg på + 5 D eller sterkere – Stønad kan også gis til nærbrille med addisjon lavere enn +5 D dersom denne er en del av et system, f. eks. sammen med lese-tv eller lupe § Luper under 8 D og lupelamper under 3 D gis ikke på utlån fra folketrygden

Briller og kontaktlinser som hjelpemiddel § Utgangspunkt: Prismebriller, briller og kontaktlinser for «vanlige» brytningsfeil/finkorreksjon må bruker dekke selv – Gjelder selv om bruker kan ha krav på andre synshjelpemidler § Noen diagnoser gir rett til briller og kontaktlinser § Barn under 18 år kan få dekket korrigerende briller ved noen tilstander – Disse sakene behandles av NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder

Kontaktlinser som hjelpemiddel § Kontaktlinser prøves ut hos øyelege eller egen optiker § Det gis stønad til selve kontaktlinsene, samt at «Utgifter til nødvendige utmålinger og tilpasninger av stønadsberettigede kontaktlinser kan dekkes. Vanlig synsprøve dekkes ikke. » – Ordinære linsekontroller som ikke medfører endring av linsetype er ikke stønadsberettiget – Opplæring i bruk kan dekkes dersom det er spesiallinser og en forutsetning for bruk av hjelpemiddelet. Her må tidsbruk spesifiseres godt i søknad! § Har du spørsmål om kontaktlinser som hjelpemiddel, ta kontakt med avd. Søknad: tlf. 407 02 803

Filterbriller/filterkontaktlinser: § Stønad til filterbriller/filterkontaktlinser kan gis: – Ved unormal sterk grad av lysømfintlighet – Ved sterkt nedsatt kontrastsyn § Vanlige solbriller må være forsøkt og funnet uhensiktsmessige § Gis ikke som et behandlingshjelpemiddel § Gis ikke som et forebyggende hjelpemiddel § Innfatning dekkes etter gjeldende satser (se nav. no) § Det gis ikke stønad til etui, reservebriller, solbriller, sportsbriller eller rensevæske

Filterfarger vs solfarger § Et medisinsk filter skal fjerne/redusere visse deler av det synlige lysets bølgelengder – Dokumenterte egenskaper – Transmisjonskurve § Filter avgrenses mot fargede glass som gir generell lysdemping (solbriller) og ordinære fargeskiftende glass § Nøytrale gråfiltre (ND-filter) kan vurderes som et godkjent filter, der såkalte kantfiltre eller ordinære solbriller (som ikke dekkes av folketrygden) ikke gir tilstrekkelig effekt. § Fargeskiftende kantfilterglass (glass der fargen og kantfiltereffekt økes ved økende lysintensitet) kan innvilges der behovet er tilstrekkelig dokumentert, da dette skiller seg fra ordinære fargeskiftende glass

Filter § Flere leverandører/aktører og handel på nett § Ved ønske om å anvende filter med ukjent effekt bør transmisjonskurve innhentes og vurderes før utprøvning (og evt. søknad) § Når man har funnet et filter som er nødvendig og fungerer mest hensiktsmessig, men som ikke dekkes av folketrygden, må bruker dekke dette selv. § Er du i tvil om et filter oppfyller kravene og således vil dekkes, kan du innhente transmisjonskurven og rådføre deg med oss.

Utprøvning av synshjelpemidler (på hms) § Bygger alltid på en henvisning! – – Er folketrygdens vilkår ok? Skal bruker til en optiker eller synspedagog, -eller kanskje begge? Hvilke utprøvningsrom skal vi benytte? Noe spesielt vi må forberede? – – – Må vi hente inn ekstra utstyr? Be om assistanse fra kollegaer? Hente inn kompetanse utenfra? Samarbeid med andre instanser? Tolk – Fremmedspråklig – Tegnspråk – Haptisk

Utprøvning av synshjelpemidler § Synspedagog – Pedagog i bunn – Jobber fortrinnsvis med sterkt svaksynte og blinde – Lite å hente på optikk – Jobber gjerne mer tverrfaglig – Sammensatte vansker – Døvblinde – Interne og eksterne instanser – Opplæring i hjelpemiddelets funksjon – Mobilitet – Strategier

Utprøvning av synshjelpemidler § Optiker: – Jobber fortrinnsvis med svaksynte og sterkt svaksynte – Mål: utnytte restsynet på best mulig måte – Innledende samtale – Habituell visus - avstand og nær – Flyttbar visustavle – Keeler nærtest – Forstørrende hjelpemidler på avstand – Andre hjelpemidler og/eller tiltak? – Forstørrende hjelpemidler på nært – Brillemontèrt eller håndholdt? – Kombinasjon med korrigerende/annen optikk? – Filter

Optikk - tankegang Først korrigerer vi brytningsfeil i øyet… «Van lig br ille» … før vi forstørrer opp Lupe /kikk ert

Utprøvning av synshjelpemidler § § § Oppsummering VIKTIG Å VÆRE TYDELIG! Ansvar og oppgavefordeling Ventetid og utlevering Opplæring og riktig bruk Oppfølging – Ved endringer – Nye behov – Muligheter og begrensninger § Innlevering/retur når behovet opphører

Tips & triks for optikere i butikk § Bruk sterkere add når det er behov for det § Bruk en leseprøve som angir forstørrelsesbehov, og be bruker lese høyt § Jobb i større steg enn +/- 0, 25 § Tenk også på løsninger utover briller og luper, og henvis videre ved behov for dette § Måling av kontrastsyn kan gi deg verdifull informasjon om brukers praktiske synsfunksjon § Forhør deg om hvilken belysning som brukes ved lesing

Masteroppgave – bruk av add over +2, 50 § Merete Bøe, levert mai 2019 – Seniorrådgiver, NAV Hjelpemiddelsentral Buskerud § 29 optikere i Buskerud – Erfaring med svaksyntoptikk – Ikke erfaring med svaksyntoptikk § Kunder med VA 0, 3 -0, 8 over 12 uker ble rapportert inn – 233 kunder – Over 90% av kundene var over 65 år § Funn: – Fant ingen sammenheng mellom VA og addisjon – – – Selv ved progredierende tilstander – Addisjon fulgte alder Addisjon på +2, 50 var mest vanlig – Lite gradvis økning i addisjon – Uerfarne optikere ga oftere høyere addisjon enn uerfarne Studien har grunnet et lite antall informanter en svakhet, men viser: “Optometrist should gradually increase the near addition to erase the transition to reading additions ≥+5. 00 DS” Kilde: The forgotten near glasses, a study on local optometrists' use of reading additions higher than +2. 50 DS, in patients with decimal VA 0, 3 -0, 8. Merete Boe - University of South-Eastern Norway

Ting å tenke på for optikere i butikk § Du er ansvarlig for opplæring og oppfølging når du utleverer hjelpemiddelet § Vær sikker på at brillen du selger til en svaksynt, virkelig hjelper og er bedre enn gammel brille – Også litt på sikt § Bør det henvises videre til bydel/kommune?