rsakssammenheng og adekvans Advokat Are Stenvik Universitetet i

Årsakssammenheng og adekvans Advokat Are Stenvik Universitetet i Oslo, 23. mars 2015 #000

Årsakssammenheng – utgangspunkter - Terminologi: «årsaksfaktorer» , «årsaker» , «ansvarsbetingende årsaker» - Årsakskravets legislative begrunnelse • Rettferdighetsoppfatninger • Hensynet til trygghet for borgerne • Økonomiske betraktninger – ansvaret bør legges på den som har hatt mulighet til å forhindre skaden - Faktiske og normative årsaksbetraktninger • Faktisk årsakssammenheng – årsakssammenheng som bevisspørsmål - Årsakssammenheng kan ikke observeres eller påvises ved naturvitenskapelige metoder - Årsakssammenheng kan ikke påvises ved statistiske metoder - Bedømmes som regel på grunnlag av erfaringssetninger • Normativ avgrensning – skadevolder hefter ikke for alle skadefølger - Uvesentlighetslæren - Adekvanslæren - Bevisbyrde og beviskrav for faktisk årsakssammenheng #000 2

Sammenheng mellom hva? Medisinske utgifter Tapt arbeidsfortjeneste Årsaksfaktor Realskade Fremtidig inntektstap Fremtidige utgifter #000 3

Årsakskravets rettslige innhold - Årsakskravets innhold følger i de fleste tilfeller av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper ( «voldt» , «forårsaket» , «gjer» osv. ) - Betingelseslæren, jf. Rt. 1992 s. 64 (p-pilledom II): En handling eller unnlatelse anses som årsak hvis den har vært en «nødvendig betingelse for at skaden inntrer» (conditio sine qua non) - Årsak = nødvendig betingelse - Sammenligning med det relevante hypotetiske hendelsesforløp (uten den påstått ansvarsbetingende årsaksfaktoren) - Alle nødvendige betingelser anses som årsak (ekvivalensteorien) - Tilstrekkelige og utilstrekkelige årsaksfaktorer - Unntak fra betingelseslæren • Ikke alle nødvendige betingelser anses som årsak (f. eks. uvesentlige årsaksfaktorer – «foranledninger» ) • Noen faktorer anses som årsak selv om de ikke har vært nødvendige betingelser (f. eks. overtallige årsaksfaktorer) #000 4

Typetilfeller (1) - Samvirkende årsaksfaktorer • Flere årsaksfaktorer, ingen tilstrekkelige • Betingelseslæren anvendes på vanlig måte, jf. Rt. 1992 s. 64 (p-pilledom II) – alle behandles som årsaker • Disponerende og utløsende årsaker likestilles • Ansvarlige og hendelige årsaker likestilles • Særregelen for skadelidtes medvirkning, jf. skl. § 5 -1 - Overtallige årsaksfaktorer • Flere årsaksfaktorer, minst én unødvendig (overtallig) for at skaden skulle inntre (gifteksempelet) • Betingelseslæren fravikes, jf. forurensnl. § 59 annet ledd • Alle behandles som årsaker #000 5

Typetilfeller (2) - Konkurrerende samtidige årsaksfaktorer • Flere tilstrekkelige årsaksfaktorer som inntrer samtidig • Flere ansvarlige årsaksfaktorer: Betingelseslæren fravikes, jf. Rt. 1931 s. 1096 (Vestfos-dommen) • Minst én hendelig årsaksfaktor: Uklart, men trolig legges betingelseslæren til grunn - Konkurrerende suksessive årsaksfaktorer • Flere tilstrekkelige årsaksfaktorer som inntrer til ulik tid • En årsaksfaktor kan aldri anses som årsak til fortidig skade (i samsvar med betingelseslæren) • En årsaksfaktor behandles alltid som årsak til skade oppstått mens den har virket alene (i samsvar med betingelseslæren) • A fritas ikke for ansvar for skadefølger som inntrer etter at en ny ansvarlig årsaksfaktor B inntrer: Betingelseslæren fravikes • Begge de ansvarlige årsaksfaktorene A og B anses som årsaker i perioden hvor de har virket sammen • A fritas for ansvar for skadefølger som inntrer etter at en ny hendelig årsaksfaktor B inntrer: Betingelseslæren legges til grunn ( «tidsbegrenset årsakssammenheng» ), jf. Rt. 1939 s. 736 (Eystein) og Rt. 1999 s. 1473 (Stokke) - Gjelder også om den senere årsaksfaktor B ikke har fått anledning til å virke (hypotetisk årsak) • Gjelder bare for samme skade - Hva anses som samme skade? #000 6

Typetilfeller (3) - Alternative årsaksfaktorer • To eller flere tilstrekkelige årsaksfaktorer, men uvisst hvem som har virket • Bevistvil som ansvarsgrunn? • Klassisk problemstilling – ulike oppfatninger, men tendens til å behandle ansvarlige alternative årsaksfaktorer som årsaker • Rt. 1992 s. 64 (p-pilledom II): p-pillen måtte være «mer sannsynlig som årsak … enn de øvrige alternativer samlet» • Rt. 2014 s. 1134 (nabobråk): Forutsetter at betingelseslæren og alminnelige bevisregler gjelder #000 7

Typetilfeller (4) - Skadelidtes sårbarhet som årsaksfaktor • Prinsippet om at «skadelidte må tas som han er» , jf. Rt. 1997 s. 1 (Rossnes) • Hvis skadelidtes sårbarhet var tilstrekkelig til å volde skaden, anses den ansvarlige årsaksfaktor ikke som årsak, jf. Rt. 1998 s. 1565 (Lie) – i samsvar med betingelseslæren • Hvis skadelidtes sårbarhet har vært en samvirkende årsak, anses den ansvarlige årsaksfaktor som årsak, jf. Rt. 2000 s. 915 (Dispril) – i samsvar med betingelseslæren • Selvforskyldt sårbarhet vurderes etter medvirkningsregelen i skl. § 5 -1 - Preventive og avbøtende tiltak • Behovet for tiltaket må være utløst av den ansvarlige årsaksfaktor, jf. Rt. 2006 s. 690 (Lillestrøm) • Tiltaket må være egnet til å forhindre eller begrense skaden eller til å begrense skadevirkningene • Utgiften må stå i rimelig forhold til risikoen eller skaden, jf. Rt. 1992 s. 1469 (leiebil) - Medvirkning på skadevoldersiden • Utgangspunkt: Vurderes etter betingelseslæren, jf. Rt. 2014 s. 1134 (nabobråk) • Unntak: Fellesforetak, jf. Rt. 2007 s. 1056 (NOKAS) #000 8

Uvesentlighetslæren - Bare ansvar for en årsak som har vært «så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den» , jf. Rt. 1992 s. 64 (p-pilledom II) - Merk: Intet krav om «hovedårsak» - Normativ avgrensning av ansvaret - Snever unntaksregel, jf. f. eks. Rt. 2000 s. 915 (Dispril) #000 9

Adekvanslæren – utgangspunkter - Ansvaret avgrenses mot inadekvate skadefølger - «Sentralt i adekvansvurderingen står spørsmålet om skaden er en så upåregnelig, fjern og avledet følge av den skadevoldende handling at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den» , jf. Rt. 2007 s. 172 (schizofreni) - Elementene i adekvanskravet • Påregnelighet • Nærhet • Rimelighet - Forholdet til kravet om vernet interesse: I kravet om vernet interesse ligger den prinsipielle avgrensningen av erstatningsvernet, mens adekvanslæren tjener til å begrense tapets omfang - Legislativ begrunnelse • Rettferdighetsoppfatninger, jf. «rimelig» • Hensynet til trygghet for borgerne #000 10

Påregnelighetsvurderingen - Baseres på tidspunktet for skadevoldelsen (evt. da skaden kunne vært forhindret) - Baseres på den kunnskap skadevolder hadde eller burde hatt - Både årsaksforløpet, skadens art og skadens omfang tas i betraktning, jf. Rt. 1933 s. 475 (hesjetråd) og Rt. 1983 s. 1052 (Gol Bygg) - Det foretas en viss abstraksjon på skadesiden: Skaden må «ligge i farens retning» - Ingen abstraksjons på årsakssiden, jf. Rt. 2007 s. 1 (Rossnes) - Den grad av påregnelighet som kreves, avhenger av de øvrige elementer og av den skadde interesse #000 11

Prinsippet om at skadelidte må «tas som han er» - Skadevolder kan ikke forutsette at skadelidte er «normalt robust» , jf. Rt. 1867 s. 324 (abort) - Følgene av person- og tingsskader anses i utgangspunktet som adekvate - Noen grensetilfeller • Uvanlige og sammensatte hendelsesforløp, jf. Rt. 2007 s. 172 (schizofreni) • Skadelidte har medvirket til skadeutviklingen, jf. Rt. 2007 s. 158 (pseudoanfall) • «Rentenevroser» o. l. , jf. Rt. 2010 s. 1547 (Ask) • Sjokkskader, jf. Rt. 1960 s. 357 (Bergsagel), Rt. 1966 s. 163 (Sola) og Rt. 1985 s. 1011 (Hauketo) - Særlig om «økonomisk sårbarhet» • Utgangspunkt: Skadelidte «tas som han er» , jf. Rt. 2003 s. 338 (metningsdykker) • Skadelidtes tapsbegrensningsplikt etter skl. § 5 -1 (2), jf. Rt. 1967 s. 697 (Lier) • Opplysningsplikt, jf. Rt. 1912 s. 299 (Henrik Lunds raderplater) #000 12

Vurderingen av nærhet - Retrospektiv vurdering - Senere inntrådte uavhengige årsaksfaktorer kan gjøre skaden inadekvat, jf. Rt. 1891 s. 814 (Elida) - Årsakssamvirke og tidsforløp, jf. Rt. 2007 s. 158 (pseudoanfall) og Rt. 2007 s. 172 (schizofreni) #000 13

Rimelighetsvurderingen - Tilfeldig sammenfall av begivenheter (erstatning vil innebære en «tilfeldig fordel» ) - Ekstraordinært store tap, jf. Rt. 1878 s. 407 (poståpner) – forholdet til lemping, jf. skl. § 5 -2 - Forsikringsdekning - Skyldgraden, jf. Rt. 1867 s. 324 (abort) og Rt. 1997 s. 786 (mobbing) - Andre forhold #000 14

Den skadde interesse - Tre kategorier: Personskade, tingsskade og rene formuestap - Strengere norm for rene formuestap (herunder tredjepartstap) • Den prinsipielle avgrensning skjer etter interesselæren - Påregnelig tredjepartstap kan likestilles med integritetsskade, jf. Rt. 2006 s. 690 (Lillestrøm) - Særlig om tap av «nøkkelmedarbeider» o. l. , jf. Rt. 2004 s. 1816 (skiltmaker) - Særlig om skade på eierinteresse i selskapsforhold, jf. Rt. 2004 s. 1816 (skiltmaker) og Rt. 2012 s. 543 (Bastesen) #000 15

Slutt #000 16