Resultater av evalueringen av finansieringssystemet for universiteter og

Resultater av evalueringen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009

Evalueringsprosess • Grundig og bred evaluering – Godt forankret i sektoren gjennom referansegruppe, konferanse og vurdering av innspill – Bygge på en ekstern analyse og tidligere vurderinger – Etablere et godt kunnskapsgrunnlag • Vurdere måloppnåelse og effekter for sektoren sett i lys av andre styringsvirkemidler • Foreslå endringer i systemet 2 Kunnskapsdepartementet

Målene for finansieringssystemet ligger fast • Sørge for en langsiktig finansiering av sektoren • Stimulere til god måloppnåelse, i tråd med målene for sektoren • Gi institusjonene fleksibilitet 3 Kunnskapsdepartementet

Måloppnåelse, basiskomponenten • Formålet med basis: – sikre stabilitet og forutsigbarhet – legge til rette for at styrene ved institusjonene kan drive langsiktig planlegging av aktiviteten. • Måloppnåelse: – Den samla rammen til institusjonene viktigere enn størrelse på basis – Ønsket om styrke på insentivene avgjør den relative størrelsen på basis – Ikke funnet urettferdige forskjeller mellom institusjonene 4 Kunnskapsdepartementet

Måloppnåelse, undervisningskomponenten • Formålet med å gi uttelling på indikatorene studiepoeng og antall utvekslingsstudenter: – stimulere til økt gjennomstrømning og økt kvalitet på studietilbudet – stimulere til å tilpasse studieprofilen til studentenes ønsker og arbeidslivets behov – stimulere til økt internasjonal studentutveksling • Måloppnåelse: – Økt antall avlagte studiepoeng og dermed økt bevilgning på om lag 600 mill. kroner – Studiepoeng per student økt – Endringer i studieporteføljen – Økt internasjonal studentutveksling 5 Kunnskapsdepartementet

Måloppnåelse, forskningskomponenten • Formålet med å gi utelling på indikatorene publisering, doktorgrader, NFR-og EU-midler: - • Måloppnåelse på hver indikator 2004 -2008: - 6 stimulere til økt forskningsaktiviteten belønne institusjonene med de beste forskningsresultatene Publisering: 45 % vekst i publiseringspoeng Doktorgrader: 59 % vekst i avlagte grader NFR-midler: 13 % vekst i tildelingen EU-midler: 24 % vekst i tildelingen (06 -08) Kunnskapsdepartementet

Formidling, vurdering av mulige indikatorer • Egen indikator har vært utredet to ganger tidligere, men ikke blitt gjennomført – indikatorene var lite treffsikre – Betydelig arbeid med registrering og kvalitetssikring • KDs vurdering at målet er for bredt til å innføre indikatorer som fanger opp alt • Vurderte å innføre en indikator som ga uttelling for bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter • Konklusjon: ingen egne indikatorer formidling, men utteling for regionale forskningsfond 7 Kunnskapsdepartementet

Vurdering av forholdet mellom komponentene • Behov for sterkere insentiver for utdanning enn forskning • Styrking av forskningsinsentivene må eventuelt komme som friske midler • Stabilitet i insentivstyrken viktig – kan gi feil signaler å svekke styrken • Den relative størrelsen på basis ser ut til å gi tilstrekkelig stabilitet, men statsråden har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på handlingsrommet til institusjonene 8 Kunnskapsdepartementet

Resultater: Hovedtrekkene videreføres • Alle indikatorene videreføres med omtrent samme styrke • Noen nye indikatorer innføres for å tilpasse systemet til endringer i sektoren/andre virkemidler • Basis blir ikke dekomponert • Større innslag av politisk, strategisk styring av de økonomiske midlene • Likt system for alle institusjonene • Ny prosess for å vurdere strukturen for kostnadskategoriene for utdanningene 9 Kunnskapsdepartementet

Rammefinansiering • Finansieringssystemet innebærer en rammefinansiering • Ny kapittel- og poststruktur tydeliggjør dette • De resultatbaserte indikatorene viser hvordan departementet har kommet fram til fordeling av deler av midlene – det er ikke egne bevilgninger til bestemte formål/aktiviteter • Den økonomiske rammen skal dekke alle aktiviteter og målområder • Det er styrets ansvar å forvalte midlene videre 10 Kunnskapsdepartementet

Nasjonalt styringsvirkemiddel • Finansieringssystemet er et nasjonalt styringsvirkemiddel • Det skal virke sammen med andre styringsvirkemidler og kan ikke løse alle utfordringer • Styrene ved den enkelte institusjon må utforme sine egne systemet for intern fordeling av den økonomiske rammen • Ingen systemer er perfekte 11 Kunnskapsdepartementet

Begrepsbruk • Går bort fra komponentbegrepet • Tydeliggjør at de resultatbaserte uttellingene i systemet er insentiver – ikke refusjon på bakgrunn av aktiviteter/utgifter • Basis eksisterer ikke som en egen bevilgning som skal dekke de aktivitetene som ikke er omfattet av de resultatbaserte indikatorene • Når sektoren ønsker økt basis er det økt ramme man må fokusere på 12 Kunnskapsdepartementet

Utdanningsinsentivene • Åpen ramme – ikke direkte konkurranse mellom institusjonene • Avlagte studiepoeng gir uttelling som før • Videreutdanning plasseres i samme kostnadskategori som tilsvarende grunnutdanning • Studiepoeng avlagt ved UNIS gir uttelling • Antall ut- og innreisende studenter gir uttelling som før 13 Kunnskapsdepartementet

Forskningsinsentivene • Lukket ramme gir konkurranse mellom institusjonene • Indikatorene videreføres • Kandidater fra stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid gir uttelling • Doktorgrader avlagt i samarbeid gir høyere uttelling enn andre (20 pst. ) • Midler fra regionale forskningsfond gir uttelling på linje med NFR-midler • Midler i tilknytning til EUs rammeprogram gir uttelling på linje med EU-midlene • Ny vekting: – – 14 Publisering: 30 pst. Doktorgrader: 30 pst. NFR/RFF: 22 pst. EU-milder: 18 pst Kunnskapsdepartementet

Finansieringssystemet som del av mål- og resultatstyringen Måloppnåelse direkte innvirkning Effekter Resultatbasert uttelling indirekte innvirkning Utvalgte indikatorer: • Studiepoeng, også UNIS • Utvekslingsstudenter • Publikasjonspoeng • Dr. grader og kandidater frå KU-programmet • EU-midler • NFR-midler Langsiktig prioritering og strategiske midler Blant annet: • Rekrutteringsstillinger • Studieplasser • Bygg og utstyr • SAK 15 Aktiviteter Eksterne inntekter Kunnskapsdepartementet Insentiver Styrets prioriteringer Økonomisk ramme

Samarbeid, arbeidsdeling, og konsentrasjon (SAK) • Mål: Robuste fagmiljøer med kraft og kompetanse til å tilby utdanning av høy kvalitet og til å levere forskning på internasjonalt nivå • SAK kan ta mange ulike former – frivillige prosesser med ulikt innhold • Samarbeid lønner seg, men det krever ofte omstilling og langsiktig strategisk planlegging • KD vil legge til rette for gode prosesser, samt stimulere til mer SAK ved å bruke 50 mill. kroner i 2010 16 Kunnskapsdepartementet