Finansieringssystemet for Universitets og hyskolesektoren Seminar NPH 16

Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006

Finansieringssystemet • Innføring av nytt finansieringssystem • Finansieringssystemets mål og prinsipper • Hovedelementer • Utfordringer • Videreutvikling 2 Kunnskapsdepartementet

Innføring av nytt finansieringssystem • Innført i 2002 for statlige institusjoner • Innført i 2003 for private institusjoner • Budsjettvirkning fra og med 2004 (2005 for private) • Systemet er delt inn i tre komponenter: - Basis – ca. 60 pst - Resultatbasert • Undervisning – ca. 25 pst • Forskning – ca. 15 pst 3 Kunnskapsdepartementet

Viktige mål for et felles finansieringssystem for UH-sektoren • Støtte opp under målene for sektoren – Kvalitetsreformen, UH-loven • Langsiktig stabil basisfinansiering - Basert på historiske bevilgninger • Økt undervisningskvalitet – Studentene skal lykkes – flere studiepoeng – Økt internasjonalisering • Økt forskningskvalitet – Gode forskningsresultater gir økt finansiering – Økt volum og bedre kvalitet 4 Kunnskapsdepartementet

Noen hovedprinsipper • Resultatbasert finansieringssystem som skal gi incentiver for å nå målene for sektoren • Enkelt - Unngå kryssende og utydelige incentiver Få indikatorer Grovmasket – fanger ikke opp alt Finansiere på institusjonsnivå ● Forutsigbart og påregnelig - Stabile indikatorer og vekter - Transparent 5 Kunnskapsdepartementet

Myte I • Myte: Det er mer økonomisk attraktivt å være universitet enn å være høyskole • Fakta: Akkrediteringen av en institusjon er basert på fastsatte faglige kriterier og er uavhengig av institusjonens økonomiske situasjon. Endring av institusjonskategori har i prinsippet ingen sammenheng med økonomi. 6 Kunnskapsdepartementet

Basiskomponenten • Residual etter beregning av undervisnings- og forskningskomponentene innebærer at størrelse varierer • Særskilte prioriteringer for de ulike institusjonene over tid • Stabil og langsiktig finansiering 7 Kunnskapsdepartementet

Undervisningskomponenten • Åpen ramme • Utgjør i gjennomsnitt ca. 44 pst. av tilskuddet til private institusjoner • Utvekslingsstudenter – uttelling 5800 kr for utveksling over 3 mnd. • Avlagte studiepoeng inndelt i 6 kategorier – uttelling 40 pst. av studieplasskostnaden – 60 pst. av studieplasskostnaden dekkes i basisbevilgningen 8 Kunnskapsdepartementet

Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Innrapportering om kostnader knyttet til de ulike studier i noen år før systemet ble innført. • A – F, der A er mest kostnadsintensiv – for eksempel medisin, veterinær, film- og fjernsynsutdanning. • Kategoriene er grovmaskede og basert på gjennomsnittsbetraktninger. • Budsjetteffekter kun ved reell aktivitetsendring, ikke ved flytting mellom kategorier 9 Kunnskapsdepartementet

Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Budsjetteffekten i 2007 baserer seg på endringen i avlagte 60 -studiepoengsenheter og antall utvekslingsstudenter fra 2004 – 2005. • Eksempel: Stykkpris for A = kr 109 000 - 2004: 15 60 -studiepoengsenheter - 2005: 25 60 -studiepoengsenheter - Budsjetteffekt 2007 = 10 * kr 109 000 10 Kunnskapsdepartementet

Myte II • Myte: Mer midler som følge av endring fra eks kostnadskategori C til B • Fakta: Ved endring av kostnadskategori skjer kun en forskyvning i størrelsesforholdet mellom basis- og undervisningskomponenten. • Kun reell aktivitetsøkning gir budsjetteffekt. 11 Kunnskapsdepartementet

Forskningskomponenten • Strategisk del – særskilte midler til doktorgradsstillinger, vitenskapelig utstyr m. m. • Resultatbasert omfordeling (RBO) Fire indikatorer: – Fast ramme – Fordeles basert på fire vektede indikatorer – Uttelling etter institusjonenes andel på hver indikator – Omfordeling til institusjoner med gode forskningsresultater 12 Kunnskapsdepartementet

Elementene i RBO • Fire indikatorer i RBO • Private inkludert i samme forskningsmodell som de statlige fra og med 2006 • Hvis en institusjon forbedrer sin indikatorscore sammenlignet med andre institusjoner, gir det uttelling i RBO • Halv effekt av RBO i 2006, full effekt i 2007 - Gradvis overgang fra strategisk forskningskomponent 13 Kunnskapsdepartementet

Indikator, vekt og sats i RBO Indikator 14 Vekt Satser (i kroner) Doktorgradskandidater 0, 3 463 860 pr. doktorgradskandidat EU-midler 0, 2 1 620 pr. kr. 1 000 i EU-midler NFR-midler 0, 2 140 pr. kr 1 000 i NFR-midler Publiseringspoeng 0, 3 40 030 pr. publiseringspoeng Kunnskapsdepartementet

Publiseringspoeng i RBO Vitenskaplige Vekting Uttelling publikasjoner nivå 1 nivå 2 (i kroner) 15 Artikler i vitenskaplige tidsskrift 1 3 40 030 120 090 Artikler i antologier 0, 7 1 28 021 40 030 Monografier 5 8 200 150 320 240 Kunnskapsdepartementet

Videreutvikling av finansieringssystemet • Undervisningskomponenten – Kvalitetssikring av studiepoengsrapportering til DBH – Antall studieprogrammer og innplasseringen i kostnadskategorier • Formidlingskomponent – Forslag fra Formidling II-utvalget har nylig vært på høring • Kunstnerisk utviklingsarbeid • Pågående evaluering av Kvalitetsreformen, herunder finansieringssystemet 16 Kunnskapsdepartementet