PROSJEKTOPPGAVE PRAKTINF 22 nov 2010 Ivar Utne 22

PROSJEKTOPPGAVE PRAKTINF, 22. nov. 2010 Ivar Utne 22. 11. 2010 09: 53 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 1

Vurdering av et kommunikasjonsprosjekt Prosjektoppgava er ment å være ei vurdering av et kommunikasjonsprosjekt. Det innebærer et kommunikasjonsprosjekt i vid betydning: • kampanjer • nettsider • nyhetsbrev • pressemeldinger • utstillinger • festivaler, arrangementer • bruk av sosiale medium formidling og kontakt • brosjyre • filmatisering, dreiebok 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 2

Formål, krav Oppgavesvaret skal vise at dere har overblikk og kan sette undersøkelsen inn i mer generelle sammenhenger, kunnskapssammenhenger; • jf. pensum og annen teori og støttelitteratur Det er særlig viktig å fram: • hva prosjektet dreier seg om • inkludert grunngiving av behovet for at prosjektet blir gjennomført, dvs. motivering • vurdering av prosjektet • tydelig formulerte og begrunna forslag til forbedringer Omfang: 3700– 5000 ord, tilsvarer ca. 10– 15 sider. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 3

Forslag til struktur (Intro, bakgrunn) Formål med prosjektoppgava, dvs. formålet med den vurderinga som skal gjøres. ! Ikke først og fremst at dere var i praksis der. Kontekst, kort om arbeidssted og særlig om infoarbeidet der ! Tematisk, lite kronlogisk. Beskrivelse av prosjektet (neste sider) Vurdering av prosjektet (kommer) Forslag til forbedringer i prosjektet (kommer) Oppsummering eller konklusjon (kommer) 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 4

Beskrivelse av prosjektet 1) Hva er den typen kommunikasjon som skal beskrives? F. eks. Hva er et nyhetsbrev, ei internavis, ei pressemelding, et intranett osv. ? 2) Motivering. . . (neste sider) 3) Skisse av prosjektet. . . (neste sider) 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 5

2) Motivering (beskrivelse fts. ) • ut fra behov • tidligere erfaringer • tidligere framgangsmåter Alternativt forklart: • Hva trengs? • Hvorfor trengs det? • Hva har tidligere ikke vært godt nok og hvorfor? • Dette vil si ei vurdering av tidligere nettsider, brosjyrer, blader, pressemeldinger o. a. og motivering for endring. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 6

3) Skisse av prosjektet (beskrivelse fts. ) Mange varianter, f. eks. : • formål med prosjektet som blir vurdert, som resultat av motiveringa, omtalt ovenfor • målgruppe • "kanal", distribusjon, utgivelser, format • innhold • organisering av det redaksjonelle arbeidet, dvs. informasjonsavdeling eller redaksjon 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 7

Vurdering av prosjektet Fins det mønster og retningslinjer for innhold og form for kommunikasjonstypen eller liknende kommunikasjonsprosjekt? Hos praksisstedet, eller for øvrig? Hvem sine vurderinger kan være grunnlaget? • Egne vurderinger. • Kollegaers eller ledelses vurderinger. • Kan underbygges med brukerundersøkelser, eller et par mindre intervjuer. Vurderinga kan oppfattes som atskilt fra beskrivelsen (forrige punkt), men det kan tenkes at de er sterkt sammevevd i framstillinga. Velg det som gir best leselighet og minst gjentaking. På de neste sidene kommer noen momenter som det kan være mulig å vurdere. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 8

1) Kommunikasjon, del 1 (vurdering, fts. ) Formål, målsetting Er formålet klart? Hva vil <ARB. -STED> oppnå? Målgruppe Hvem er målgruppa? Når det fram til målgruppa? Hva syns målgruppa om <ARB. -STEDETS KANAL>? Vet en noe om hvordan <ARB. -STEDETS KANAL>? når fram, blir lest, blir brukt? Brukerorientering Jf. målgruppe Valg av kanal, distribusjon Fins det alternative informasjonskanaler for tilsvarede informasjon Hvorfor blir de ulike valgt? Fordeler og ulemper for hvilke formål? 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 9

2) Kommunikasjon, del 2 (vurdering, fts. ) • Vurdering av kommunikasjonsplan. • Se Jo Høyers opplegg. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 10

3) Kildegrunnlag (vurdering, fts. ) • Hva er kildegrunnlaget? • Hvordan sikres det at informasjonen er pålitelig? • Bruk gjerne momenter fra "Søk og skriv" og fra Solveig Kavlis undervisning. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 11

4) Språk, del 1 (vurdering, fts. ) Ordvalg - fag - folkelig - forståelig Setningsbygning - tungt - lett Tekststruktur - titlene på alle nivåer viser innholdet, skal hjelpe leserne - luft og grafisk inndeling, bl. a. avsnittskiller og punkter, ev. tabeller - tydelig hva som er emne i overordna og underordna deler - gjerne temasetninger først i avsnitt og deretter detaljer - avsnitt med hvert sitt emne - naturlig framdrift (logisk, ev. kronologisk) (eksempler av ulik kvalitet: https: //prakttest. b. uib. no/om-praksis/) 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 12

5) Språk, del 2 (vurdering, fts. ) • Bruk momenter fra skriveseminaret, fra Oddbjørn Rosnes og Normann Kirkeeide. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 13

6) Grafiske trekk (vurdering, fts. ) Måten grafiske trekk blir brukt på, kan bidra til klarere kommunikasjon. Trekk som er aktuelle å ta med i vurderinger er: • Ikke overlesst Lite eller mye luft, uttrykt gjennom mange avsnittskiller, overskrifter, innrykk o. a. • Ryddig bruk av kolonner, marger, felt osv. , dvs. lett å finne fram • Punktoppsett og tabeller • Skriftstørrelse og -typer; visse typer skrift passer bedre for skjerm og andre på papir; system i store og mindre bokstaver; for viktig og mindre viktig • Farge, for å friske opp, men lag ikke rot 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 14

7) Bilder (vurdering, fts. Bilder kan bidra til å formidle informasjon tydeligere enn tekst og dessuten også motivere leserne. Noen moment som kan vurderes: • Relevans for framstillinga • Sammenheng mellom motiv i bildet og bildteksta • Hvor tydelig motivet er • Er motivet forståelig for leserne? Viser bildet noe som leserne skjønner hva er? • Antall bilder. For mange, eller for få? • Ryddig bildebruk: systematisk oppstilling lik eller ulik størrelse og form • Kildereferanser, -opplysninger • Etikk: opphavsrett ivaretett etikk i forhold til dem som er avbilda, f. eks. barn 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 15

8) Nettsider (vurdering, fts. ) Se Jo Høyers framgangsmåter. Litteratur om nettvurdering og -skriving F. eks. : • ansvar • aktualitet, oppdatering • riktig • blikkfang • lettlest 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 16

9) Utforming for øvrig, dels som tidl. sider (vurdering, fts. ) • Profil, enhetlig: logo, skrifttype, språkform • Samle beslekta innhold: Ikke spredd samme emne på unødvendig mange sider (jf. fordeling bl. a. mellom beskrivelse og vurdering) 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 17

10) Samla vurdering av gode og dårlige sider (vurdering, slutt). . 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 18

Forslag til forbedringer i prosjektet • • Skal samsvare med vurderingspunktene. Formuler forslaga tydelig og kort. Gjerne som punkter eller mellomtitler. Begrunn enten sammen med forslaga, eller vis tilsvarende punkter i vurderingsdelen. • Samla vurdering og forslag kan være samme tekst. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 19

Oppsummering eller konklusjon • Oppsummering eller konklusjon kan være unødvendig dersom dere har tydelig formulerte forslag i egen del. • Avslutning eller konklusjon bør normalt ikke ha med ny informasjon, dvs. noe som ikke er omtalt i det som det oppsummerer. 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 20

Div. momenter. . . 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 21

Gjengivelse av intervju (strukturert eller ustrukturert) Mulige presentasjonsmåter i framstillinga: integrere i hovedframstillinga referere ordne tematisk, f. eks. hovedtendens og undermomenter for og mot, eller ulike holdninger, for seg vedlegg Eller? 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 22

Referansesystem Ulikt for faglige framstillinger/rapporter og populærfamstilling. Så langt det passer formålet, skal referanser i tekst og referanseliste (litteraturliste) være så presise at leserne kan spore dem opp. Faglige framstillinger/rapporter skal ha presist referansesystem, av typen Harvard-systemet. Altså for all kildebruk: • mulig å finne kildene • konsekvent • entydig • f. eks. Harvard-systemet 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 23

Konfidensiell informasjon • Eksamenssvar er i prinsippet offentlige, men vi prøver å hindre spredning uten samtykke fra forfatter og praksissted • Gjerne generalisering • Neppe klausulering • Avklare i hvert enkelt tilfelle (kontaktperson på praksissted, veileder hos PRAKTINF) 22. nov. 2010 Ivar Utne, Prosj. oppg. , PRAKTINF 24