Innfring i et standardisert klatresprk Prosjektoppgave av Lars

  • Slides: 32
Download presentation
Innføring i et standardisert klatrespråk Prosjektoppgave av Lars Verket Idrett grunnfag ved Hi. A

Innføring i et standardisert klatrespråk Prosjektoppgave av Lars Verket Idrett grunnfag ved Hi. A 2002

Standardisert klatrespråk • Fire forskjellige variabler i bruk: – Klatreteknikker – Retningsbeskrivelser – Veggbeskrivelser

Standardisert klatrespråk • Fire forskjellige variabler i bruk: – Klatreteknikker – Retningsbeskrivelser – Veggbeskrivelser – Takbeskrivelser • Ved hjelp av disse variablene er det være mulig å beskrive en rute svært detaljert.

Klatreteknikker • • Frosketeknikk Slangeteknikk Mantling Vektoverføring Motheng/layback Stemming Jamming Traversering • Fotteknikker: –

Klatreteknikker • • Frosketeknikk Slangeteknikk Mantling Vektoverføring Motheng/layback Stemming Jamming Traversering • Fotteknikker: – – Kanting Smøring ”Heelhooking” Hooking med tærne

Frosketeknikk • Utøveren har frontalsiden inn mot klatreveggen.

Frosketeknikk • Utøveren har frontalsiden inn mot klatreveggen.

Slangeteknikk • Denne teknikken brukes for å få tyngdepunktet nærmere veggen i overheng, og

Slangeteknikk • Denne teknikken brukes for å få tyngdepunktet nærmere veggen i overheng, og for å øke rekkevidden arm-bein. Utøveren har nå lateralsiden mot klatreveggen.

Mantling • Utøveren skyver nedover. • Brukes veldig ofte for å komme seg opp

Mantling • Utøveren skyver nedover. • Brukes veldig ofte for å komme seg opp på hyller.

Vektoverføring • Vektoverføring fra det for eksempel det ene beinet til det andre, brukes

Vektoverføring • Vektoverføring fra det for eksempel det ene beinet til det andre, brukes for å øke rekkevidden med armene. • Krever god balanse (se ill. )

Motheng/layback • Layback er også et eksempel på vektoverføring. • Kroppens tyngdepunkt plasseres motsatt

Motheng/layback • Layback er også et eksempel på vektoverføring. • Kroppens tyngdepunkt plasseres motsatt av taket. • Brukes spesielt på sidetak, og i vertikale riss (sprekker).

Stemming • På gode beintak er det mulig å stabilisere seg ved å presse

Stemming • På gode beintak er det mulig å stabilisere seg ved å presse beina mot hverandre. • Dermed er det mulig å slippe taket med armene, og slappe av. • Brukes ofte i diedre (se senere)

Jamming • En kroppsdel (finger, hånd, arm, fot, bein eller hele kroppen) puttes inn

Jamming • En kroppsdel (finger, hånd, arm, fot, bein eller hele kroppen) puttes inn i en sprekk. • Deretter vris kroppsdelen rundt (spennes ut), slik at sprekken kan brukes som et tak.

Traversering • Brukes for å bevege seg horisontalt i veggen. • Praktisk for å

Traversering • Brukes for å bevege seg horisontalt i veggen. • Praktisk for å bytte rute, eller gå forbi vanskelige punkter.

Fotteknikk: Kanting • Innsiden av skoen brukes til å stå på lite og smalt

Fotteknikk: Kanting • Innsiden av skoen brukes til å stå på lite og smalt fottak. • Klatresko er stive og har god friksjon. Derfor kan mye vekt belastes små tak!

Fotteknikk: Smøring • Fottaket utgjøres av friksjonen mellom såle og underlag. Dess større areal,

Fotteknikk: Smøring • Fottaket utgjøres av friksjonen mellom såle og underlag. Dess større areal, jo bedre feste. • Brukes der det ikke er fottak, og på sva (se senere, under veggbeskrivelser).

Fotteknikk: ”Heel-hooking” • Brukes for å avlaste armene. • Særlig ved forsering av overheng/

Fotteknikk: ”Heel-hooking” • Brukes for å avlaste armene. • Særlig ved forsering av overheng/ takoverheng. • Selv en liten avlastning (noen kilo), kan bety forskjellen mellom fiasko og suksess.

Fotteknikk: Hooking med tærne • I tillegg til å avlaste, brukes hooking med tærne

Fotteknikk: Hooking med tærne • I tillegg til å avlaste, brukes hooking med tærne for å sikre stabilitet sideveis.

Retningsbeskrivelser • For å beskrive retning/distanse bruker vi: – Høyre og venstre – Opp

Retningsbeskrivelser • For å beskrive retning/distanse bruker vi: – Høyre og venstre – Opp og ned – Klokke – Distanse i for eksempel centimeter, eller relativt til en kroppsdel.

Veggbeskrivelser • Ikke så vanlig å bruke underveis (bortsett fra takoverheng). Veggbeskrivelser kan deles

Veggbeskrivelser • Ikke så vanlig å bruke underveis (bortsett fra takoverheng). Veggbeskrivelser kan deles inn i: – Sva – Overheng – Takoverheng – Dieder

Sva • Veggen er under 90 grader • Ved god teknikk kan da armene

Sva • Veggen er under 90 grader • Ved god teknikk kan da armene avlastes betraktelig.

Overheng • Veggen er mer enn 90 grader. • Viktig å belaste armene minst

Overheng • Veggen er mer enn 90 grader. • Viktig å belaste armene minst mulig (særlig ved hjelp av slangeteknikk – få tyngdepunktet nærmest mulig veggen).

Takoverheng • Belastning på armene er stor, og det er viktig å komme raskt

Takoverheng • Belastning på armene er stor, og det er viktig å komme raskt og effektivt forbi. • For blinde og svaksynte er det også viktig å gi beskjed, så de ikke går med ”hodet i taket”.

Dieder • Et dieder er et hjørne. • Ved hjelp av stemming kan man

Dieder • Et dieder er et hjørne. • Ved hjelp av stemming kan man da avlaste armene fullstendig. • Nyttig ved tunge utøvere, eller utøvere som har amputert arm/bein.

Takbeskrivelser • Positive og negative tak • Bøttetak • Crimp/list • Pinch • Undertak

Takbeskrivelser • Positive og negative tak • Bøttetak • Crimp/list • Pinch • Undertak • • Sidetak Fingertak Sloper Lomme

Positive tak • Utøveren får godt tak ”over og rundt”, og kan belaste taket

Positive tak • Utøveren får godt tak ”over og rundt”, og kan belaste taket med hele sin kroppsvekt.

Negative tak • Utøveren har lite nytte av taket, da det ved belastning bare

Negative tak • Utøveren har lite nytte av taket, da det ved belastning bare ”sklir av”. • Slike tak må en bruke friksjon, og delvis belastning, for å få utbytte av.

Bøttetak • Svært positive tak. • Brukes som hvileplass.

Bøttetak • Svært positive tak. • Brukes som hvileplass.

Crimp/list • Crimper kan være både positive og negative. • Kjennetegnes ved at bare

Crimp/list • Crimper kan være både positive og negative. • Kjennetegnes ved at bare ytterste fingerledd belastes. • Dermed er dette tak som fort gir skade på nybegynnere!

Pinch • En pinch er et ”klypetak”. • Kan være både positive, vinkelrette og

Pinch • En pinch er et ”klypetak”. • Kan være både positive, vinkelrette og negative. • Bedre utnyttelse ved vektoverføring. • Krever fingerstyrke!

Undertak • Kjennetegnes ved at de blir bedre og bedre jo høyere utøveren er

Undertak • Kjennetegnes ved at de blir bedre og bedre jo høyere utøveren er i veggen. • Da kan hun stemme ifra med beina mot taket.

Sidetak • Ved bruk av sidetak er det viktig at tyngdepunktet er på motsatt

Sidetak • Ved bruk av sidetak er det viktig at tyngdepunktet er på motsatt side av taket. • Da blir taket mest mulig positivt, og dermed enklest å bruke.

Fingertak • Små hull der det bare er plass til en eller et par

Fingertak • Små hull der det bare er plass til en eller et par fingre. • Stor belastning – skader oppstår lett! • Vanskelige å finne for blinde og svaksynte.

Sloper • Store negative tak. • Utøveren henger på friksjonen mellom taket og huden

Sloper • Store negative tak. • Utøveren henger på friksjonen mellom taket og huden i handa. • Viktig å maksimere hudareal mot tak, belaste gradvis, og mest mulig rett ned.

Lomme • Tak som er ”felt inn i veggen”. • Kan være vanskelig å

Lomme • Tak som er ”felt inn i veggen”. • Kan være vanskelig å finne for blinde og svaksynte. • Kan ha alle de ovennevnte karakteristika (neg. , pos. , osv. )