Kultur for lring Individuell og kollektiv lring Thomas

Kultur for læring Individuell og kollektiv læring Thomas Nordahl 22. 09. 17

Hva er læring? • Læring er en bevissthetsskapende virksomhet, og læring er primært et resultat av egen innsats • Undervisning og annen pedagogisk praksis kan ikke automatisk føre til læring, og en bestemt pedagogisk innsats kan sjelden føre til et bestemt læringsresultat. • Det er likevel dokumentert at det finnes noen pedagogiske strategier som har langt større sannsynlighet for læring enn andre.

Noen ulike læringsteorier • Kognitiv læringsteori - perspektivet er at kunnskap læres eller konstrueres kognitivt. Læring i form av endringer i vår kunnskap gjør at vi kan endre atferd eller handlingsstrategier (Piaget). • Behaviorisme baserer seg på ytre styring og påvirkning av vårt atferdsmønster og handlingsvalg. Vi lærer av primært av ytre stimuli og ikke av kognitive prosesser. Insentiver. (Skinner, Pavlov)

Noen ulike læringsteorier • Sosial kulturell læringsteori – læring er situert og knyttet til aktivt deltagelse i et sosialt og kulturelt fellesskap. Sosiale og kulturelle betingelser er avgjørende for hva og hvordan vi lærer. Utviklingsone (Dewey, Mead, Vygotski) • Sosial-kognitiv læringsteori – læring foregår i et samspill mellom det indre kognitive livet og de ytre sosiale omgivelsene vi er en del av. Forventning om mestring. Mindset. (Bandura, Dweck)

Anvendelse av læringsteorier • Hensikten med bruk av læringsteorier i forhold til både individuell og kollektiv læring er at du selv er klar over hvilke teorier du bruker og hvorfor. • Om du som leder anvender belønning/insentiver så bør du vite hvorfor og hva som er utfordringene. • Det er vanskelig å si hvilke læringsteorier som gir mest forståelse, men sosial-kognitiv læringsteori har i dag sterk empirisk støtte.

Grunnleggende forståelse av læring i skolen som organisasjon Overflatelæring Dybdelæring Overføring av læring Systemisk læring Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Kunnskapsformer og organisatorisk/systemisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk Kunnskapsbetegnelse 1. Kunnskap om omverden Kvalifikasjoner 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap Kunnskap om situasjoner Kompetanser 3. Ordens kunnskap refleksiv kunnskap Kunnskap om kunnskap Refleksjon og kreativitet 4. Ordens kunnskap – systemisk kunnskap Kunnskap om kunnskapssystemene Kultur Ordens kunnskap faktakunnskap Thomas Nordahl

Kunnskapsformer og organisatorisk/systemisk læring Kunnskapsformer Kunnskapssystematikk 1. Overflatelæring Kursaktivitete r, foredrag Kvalifikasjoner Kunnskap om omverden faktakunnskap Ordens kunnskap faktakunnskap 2. Ordens kunnskap – situert kunnskap 3. Ordens kunnskap refleksiv kunnskap 4. Ordens kunnskap – systemisk kunnskap Kunnskapsbetegnelse Dybdelæring Felles refleksjon -prinsipper og og drøfting premisser Kunnskap om situasjoner Kompetanser Utprøving i praksis og drøfting Kunnskap om kunnskap Refleksjon og kreativitet Ta nye perspektiv/se seg selv Kunnskap om Kultur utenfra/paradigmekunnskapssystemene skifte Thomas Nordahl Overføring av læring -anvendelse Systemisk læring -endring i kultur

Kompetanse og praksisendring (Irgens, 2015) 5. Organisatorisk læring ------------------4. Kunnskapsanvendelse ---------------------3. Kunnskapstilegnelse --------------------2. Innlæring ------------------1. Påvirkning

Collective Teacher Efficacy (Kollektiv forventing om mestring) • Kollektiv forventning om mestring har en effektstørrelse på 1, 57 og ligger i toppen på Hattie sin sisteoversikt www. visiblelearning. com • Kollektiv forventing om mestring har en markant større effekt på elevenes læring enn f. eks. foreldrenes utdanningsnivå. • Kollektiv forventning om mestring kan defineres som lærernes felles tro på sin egen mestringsevne. • Lærerne med en sterk kollektiv forventing om mestring kjennetegnes ved at de har en felles overbevisning om at de sammen kan løfte elevenes læringsutbytte både faglig og sosialt. • De deler f. eks. oppfatningen om at de er i stand til å kompensere foreldrenes utdanningsnivå

Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1 - 3 års høyere utdanning 517 Allmennfag 498 Yrkesfag Gunnskole 452 490 462 472 482 492 502 512 522 532 542

Pygmalion-effekten Lærerne er overbevist om at elevene vil prestere på et høyt nivå Elevene arbeider og viser en positiv atferd Lærerne gir elevene positiv støtte og oppmerksomhet Elevene får høy forventing til egen mestring

Lave forventninger • En selvoppfyllende profeti oppstår også når lærere har lave forventinger til elever. • Lærerne vil direkte og indirekte uttrykke lave forventinger og være lite støttende • Elevene får stadig mindre forventinger til egen mestring • Elevene viser en lite hensiktsmessig atferd og synkende framgang i læring.

Kilder til kollektiv forventning om mestring • Den sterkeste kilden er autentiske mestringsopplevelser. Suksess bygger læreres forventinger til egen mestring • Den nest sterkeste kilden er vikarierende erfaring. Det vil si å se at andre lærere og skoler lykkes med tilsvarende oppgaver og utfordringer. • Den tredje kilden er sosial overbevisning. Det vil si at gruppen blir overbevist av andre om at de kan mestre utfordringer. • Den minst betydningsfulle kilden er det affektive. Emosjoner som spenning eller frykt tilknyttet ulike situasjoner og forventinger til egen mestring.

Drøftingsoppgave • Beskriv hvilke kollektive forventninger til mestring av ulike elevgrupper som du mener finnes i skolene i din kommune.

Analyse av opprettholdende faktorer Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor

Drøftingsoppgave • Analyserer hvilke faktorer som opprettholder de kollektive forventingene til mestring blant lærere og skoleledere i kommunen

Styrking av kollektive forventninger • Arbeid i reflekterende team (profesjonelle læringsfellesskap) • Utprøving og vurdering av ny praksis • Planlegging, gjennomføring med observasjon, analyse og refleksjon i læringspar • Bruk av protokoller for analyse og beskrivelse av suksess