Kulturkompetanse i sosialt arbeid Hva er det og

Kulturkompetanse i sosialt arbeid Hva er det - og trenger vi det? Signe Ylvisaker Institutt for sosialfag, Oslo. Met

Forskingsstudie Ø 160 kasus fra barnevernets arbeid med barn og familier med minoritetsbakgrunn (2008 -2009) ØBLD bevilget penger til å analysere og formidle kunnskap fra kasusmaterialet ØForskere: Marianne Rugkåsa, Signe Ylvisaker, o. SLOm. ET og Ketil Eide HNS

Tematikk i kasusene ØVold i nære relasjoner ØAtferdsproblemer ØArbeid med enslige mindreårige flyktninger ØIntegreringsspørsmål § Barneoppdragelse § kommunikasjon § Religiøs praksis § Foreldres sykdom (bla. psykisk helse og traumatisering) § Identitet og tilhørighet i det norske samfunnet

Tre hovedkategorier: 1. Omsorgsutøvelse og oppfølging på institusjon/i barnevernet (i særlig grad omsorg i mottak og bosetting av enslige mindreårige flyktninger) 2. Saker det er bekymring for et barn eller ungdom 3. Saker det er bekymring foreldrenes omsorgskompetanse

Kategorisering Ø Handler om å skape orden og mening i en kompleks virkelighet Ø Inntrykk ordnes etter oppfattede likheter og forskjeller og danner grunnlag for handling Ø Er en form for maktutøvelse hvor dominerende kulturelle kategorier danner utgangspunkt for hva som vektlegges i kategoriseringsprosesser og for hva som defineres som normalt/avvik 27. 11. 2020

Kategorisering av kjønn Innvandrerkvinnen Ø undertrykt Øuselvstendig Øtradisjonell Øensom og isolert Øpassiv Innvandrermannen Øbakstreversk Øgammeldags Øfundamentalistisk Øpatriarkalsk Øautoritær 27. 11. 2020

KASUS: GAJRUP 27 November 2020

Gajrup 13 år Gajrup er en gutt på 13 år. Han har 4 søsken og bor sammen med sin mor. Gajrups far døde for noen år siden. Familien har indisk bakgrunn. Barnas mor ønsker hjelp av barneverntjenesten fordi hun er utslitt av alt ansvar, dårlig økonomi, stress og depresjon. Barnevernstjenesten tilbyr familien avlastning i besøkshjem for de tre yngste barna. Gajrup, plasseres i et norsk besøkshjem som består av far, mor og tenåringsdatter. Sosialarbeideren som jobber med plasseringene beskriver besøksfamilien som ressurssterk, og som positive med tanke på å bli besøkshjem for en indisk tenåring. 27. 11. 2020

Etter noen uker melder besøkshjemmet om bekymring for guttens fungering. De sier at han virker passiv og at han foretrekker å se på tv alene fremfor å snakke med familien. De opplyser at han er redd for mørket og at han synes det er vanskelig å sove i et rom alene. Familien synes heller ikke at Gajrup tar noe initiativ til å bli kjent med dem og de synes ikke han viser følelsene sine. Besøkshjemmet lurer dessuten på om han blir godt nok ivaretatt i hjemmet, siden det alltid er så mange mennesker der og siden moren noen ganger ikke er hjemme. Besøksfamilien har en følelse av at gutten ikke er glad for å være hos dem. Etter 6 måneder bestemmer besøksfamilien seg for å avslutte avlastningen. 27. 11. 2020

Sosialarbeideren beskriver hvorfor plasseringen ikke fungerte: denne guttens hjem, sitter familien på gulvet når de spiser og leiligheten er knapt møblert. Besøkshjemmet derimot, er vakkert møblert ifølge norsk standard. Den norske familien er opptatt av estetikk og kulturelle verdier. I Gajrup`s hjem er mat kun en nødvendighet, mens måltider i besøkshjemmet derimot alltid planlegges, deles og nytes. I guttens hjem snakker de ikke norsk mens de i besøkshjemmet er veldig sosiale og elsker å konversere. Gajrup deltar visstnok på aktiviteter, men blir ikke veiledet av sin mor. I besøkshjemmet tilbyr de aktiviteter som de mener er utviklende og tilbyr seg også å veilede ham både psykisk og fysisk. Hjemme sover han med brødrene. I besøkshjemmet virker han usikker og redd når han er alene. Hjemme er det mange mennesker som kommer og går, onkler og tanter. I besøkshjemmet er de mest opptatt av kjernefamilien, men har planlagte sammenkomster med andre familier» . «I 27. 11. 2020

Kontrasterende familiebeskrivelser Den norske familien Øestetisk, pent møblert hjem Ømåltider planlegges, Øressurssterke, sosialt konverserende, utviklende og kunnskapsrike Øorganiserte planer Øaktivt tilstedeværende 27. 11. 2020 Den indiske familien Ølite møbler, sitter på gulvet, Ømat som nødvendighet, ØRessurssvake, usikre, redde, Øikke organiserte planer, Øfraværende mor, mennesker kommer og går

Sosialiseringsverdier Arbeiderklassen ØKonform ØLydig ØInnordnende ØVekt på kollektivet Middelklassen ØAutonom ØFleksibel ØMestrende ØVekt på individet (Hildur Ve, 1978) 27. 11. 2020

Klassetilhørighet og barneoppdragelse Middelklassen: intensiv kultivering Ø Ekspertledet hverdag Ø Barnesentrert, barn ses som selvstendige aktører, har rettigheter Ø Nær kontakt med voksne, § Samtaler og dialog Ø Strukturering av barnets liv, § fritidsaktiviteter, venner, skole, hverdagsliv Ø Barn oppdras til ferdigheter som verdsettes i skole og arbeidsliv, samtaleferdigheter Arbeiderklassen: naturlig vekst Ø Ustrukturert hverdag Ø Leker selv, befinner seg i barneverden Ø Mindre kontakt med voksne § Beskjeder og instrukser Ø Mindre strukturering av barnets liv § foreldre har færre muligheter til å involvere seg i skolearbeid og fritidsaktiviteter Ø Barn oppdras til andre ferdigheter enn de som skole og arbeidsliv krever. (Anette Lareau 2003, 2011) 27. 11. 2020

Sentrale trekk ved kultur: Ødynamisk; skapes, vedlikeholdes og endres i sosial samhandling Øfelles for et samfunn, eller grupper innenfor et samfunn Øtillært og samfunnsskapt Øoverført fra en generasjon til en annen, som regel noe endret Ømodeller av og for handling Øet system eller komplekse helheter Øtolkningsskjema for handling

Kulturalisering kan defineres som en prosess der situasjoner eller problemer forstås på grunnlag av en generalisert forståelse av kultur. Dette blir utgangspunkt for handling. Kulturelle forhold tillegges avgjørende betydning til fordel forandre aspekter.

Kulturkompetanse handler ofte om å tilegne seg faktakunnskaper om «de andres» kultur, kommunikasjonsformer, oppdragelsesstrategier og omsorgsutøvelse etc. 27. 11. 2020 (Williams 2006)

Kunnskap om kulturkompetansetenkningen ØKulturelle beskrivelser er ikke fakta, og er derfor ikke eksakte men derimot generaliserende overfor mennesker ØTendensen å generalisere er spesielt kritisk i praksis siden variasjoner og mangfold forsvinner til fordel for stereotypier. ØSlik generalisering reduserer og forenkler menneskers sammensatthet og gir sosialarbeideren falsk følelse av ekspertise. ØDette kan tilfredsstille og redusere stress og angst for sosialarbeidere som må virke i komplekse og sammensatte verdener. ØStrider mot menneskerettigheter, anerkjennelse av individet. ØStrider mot tekningen om at vi mennesker tilhører flere grupper/ulike identiteter jamf. interseksjonalitet. 27. 11. 2020

Ø Inkluderer ikke historie om kolonialisme, rasisme og undertrykking. Ø Anbefaler forenklede standarder for praksis. Ø Kunnskap og kompetanse om andre menneskers verdier, verdenssyn, personlighetstrekk og normer er problematiske og inngår i en kolonial diskurs Ø Epistemologisk i strid med - og motsatsen til moderne sosialt arbeids teori og praksis - hvor erkjennelse av mangel på kompetanse står sentralt og hvor det å lytte til marginaliserte og underrepresenterte stemmer utgjør en sentral del av sosialt arbeid 27. 11. 2020

Knowing about eller knowing from. ØKnowing from forstås mennesker som eksperter på sitt eget liv og at samstemte forståelser kan medføre brukermedvirkning og samstemte løsninger. Ø impliserer et kunnskapssyn hvor erkjennelse av mangel på kompetanse står sentralt og hvor det å lytte til marginaliserte og underrepresenterte stemmer utgjør en sentral del av sosialt arbeid 27. 11. 2020

Kulturelt kompetent sosial arbeid er, i de fleste tilfeller, helt enkelt god praksis (Hendricks 2003) Ø ha forståelse og lydhørhet for menneskers komplekse fortolkninger, erfaringer og handlinger. Ø kunne samtale med mennesker i vanskelige livssituasjoner Ø Ivareta menneskers deltakelse og medvirkning Ø kunne å undersøke, vurdere og handle ift. barns omsorgssituasjoner Ø kunne håndtere vold og overgrep Ø Ha kunnskap om tema som fattigdom, psykisk helse, arbeidsløshet Ø bevissthet om maktrelasjoner som klasse, kjønn, etnisitet Ø kunnskap om marginalisering og diskriminering Ø kunnskap om migrasjon og migrasjonsprosesser Ø kunnskap om innvandrings- og integreringspolitikk. Ø å kunne kommunisere i samarbeid med tolk 27. 11. 2020