FLUKTEN FRA SMERTEN Rus som flelsesunngelse Hanna Aardal

FLUKTEN FRA SMERTEN Rus som følelsesunngåelse Hanna Aardal, psykologspesialist

Hvorfor har vi følelser? Når blir følelser til lidelse? Kan rus forstås som en måte å håndtere følelsesmessig smerte? Hvordan kan vi fremme emosjonell kompetanse?

HVA ER FØLELSER? Enhver følelse har: • en kroppslig fornemmelse • et navn/en merkelapp • et tilhørende behov • en handlingstendens

HVORFOR HAR VI FØLELSER? Følelser holder oss i live Følelser motiverer Følelser hjelper oss å få dekket behovene våre Følelser kommuniserer Følelser regulerer!

KROPPLEVELSE Hjertebank, svette hender, skjelving, svimmel, kvalm, FRYKT diaré Tung i kroppen, energiløs, klump i magen, vondt i halsen TRIST BEHOV Trygghet, beskyttelse Trøst, støtte, bli lyttet til, forståelse, aksept HANDLINGS-TENDENS Løpe vekk fra fare, søke beskyttelse, «frys» , «faint» . Gråte, søke nærhet Hjertet banker fort, varm, spenner muskler, lener seg frem Selvhevdelse, stå opp for seg selv og sette grenser Slå ned blikket, rødme, krympe seg, uvel Anerkjennelse, beskyttelse mot Gjemme ansiktet, krympe seg, ønske å forsvinne kritikk, gjenopprette positiv selvfølelse, selvverd og identitet Si ifra, gjenopprette autonomi og forsvare egne grenser SINT SKAM Vemmelse, kvalme, ubehag, «yuck face» AVSKY Bli kvitt/få vekk/ holde unna/unngå det aversive Kaste opp, vende seg bort, trekke seg unna, signalisere aversjon

NÅR FØLELSER SKAPER LIDELSE Når følelsesmessige behov ikke blir/har blitt møtt Når følelser blir fryktet og unngått Når gamle sår ikke får anledning til å heles Når forsøk på å takle livet skaper trøbbel

IDENTITET OG TILKNYTNING

HVA SKJER NÅR FØLELSER UNNGÅS?

HVORFOR UNNGÅR VI FØLELSER?

UNNGÅ Å UNNGÅ! Den beste måten å hjelpe folk til sunn økt emosjonell kompetanse er å hjelpe dem til å: - Bli oppmerksom på hva de føler - Uttrykke hva de føler - Beslutte hva han/hun vil gjøre med det i det følelsen oppstår

STØTTE – IKKE LØSNINGER!

EMOSJONSVEILEDNING 1. Se følelsen – gjenkjenne følelser (primær – sekundær) 2. Benevn følelsen – sett ord på 3. Valider følelsen – bekreft og forstå 4. Identifiser/møt behovet - Repeter - 5. (Om nødvendig: ta tak – problemløsning)

TAKK FOR MEG!

REFERANSER

BØKER: STIEGLER, JAN REIDAR (2015): EMOSJONSFOKUSERT TERAPI – Å FORSTÅ OG FORANDRE FØLELSER. GYLDENDAL 2015 BRANDTZÆG, IDA OG SMITH, LARS OG TORSTEINSON, STIG (2011): MIKROSEPERASJONER – UTREDNING OG BEHANDLING. FAGBOKFORLAGET. EMOTION FOCUSED COUPLES THERAPY: THE DYNAMICS OF EMOTION, LOVE, AND POWER

ARTIKLER OM EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI: ROBINSON, ADÈLE LAFRANCE, DOLHANTY, JOANNE(2014): EMOTION-FOCUSED FAMILY THERAPY FOR EATING DISORDERS ACROSS THE LIFESPAN: A PILOT STUDY OF A 2 DAY TRANSDIAGNOSTICINTERVENTION FOR PARENTS. CLINICAL PSYCHOLOGY AND PSYCHOTHERAPY (2014). PUBLISHED ONLINE IN WILEY ONLINE LIBRARY (WILEYONLINELIBRARY. COM). DOI: 10. 1002/CPP. 1933 BØYUM, H. , & STIGE, S. H. (2017). “I UNDERSTAND HER BETTER NOW” – A QUALITATIVE STUDY OF PARENTS’ EXPERIENCES OF THEIR RELATIONSHIP TO THEIR CHILDREN AFTER EMOTION-FOCUSED FAMILY THERAPY (EFFT). SCANDINAVIAN PSYCHOLOGIST, 4, E 11 STILLAR, AMANDA, STRAHAN, ERIN (2016): THE INFLUENCE OF CARER FEAR AND SELF-BLAME WHEN SUPPORTING A LOVED ONE WITH AN EATING DISORDERS: THE JOURNAL OF TREATMENT & PREVENTION.