Hadde det vrt opp til meg hadde jeg

Hadde det vært opp til meg hadde jeg sluttet å drikke ! En tverrfaglig forståelse av avhengighet

Psykologspesialist Tove Mathisen

DISPOSISJON • • • Basalrusen Diagnosen avhengighet Forekomst Atferd Nevrobiologi på 10 min Psykologiske mekanismer på 10 min • Samspillet mellom rusmiddelet og den som inntar det • Den sosiale situasjonen • Foreldrerollen

Det begynner med et behov for å endre sinnstilstand Det første en opplever når en inntar rusmidler er hengivelsen til rusmiddelet, euforien, slippe kontrollen, virkelighetsflukt, ansvarsløshet og bekymringen for de negative konsekvensene

Avhengighet er til stede hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året: sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen problemer med å kontrollere substansinntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde fysiologisk abstinenstilstand når substansbruken har opphørt eller er redusert, som viser seg ved det karakteristiske abstinenssyndromet for stoffet, eller bruk av samme (eller et nært beslektet) stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer utviklet toleranse, slik at økte substansdoser er nødvendig for å oppnå den samme effekten som lavere doser tidligere ga (for eksempel alkohol- eller opioidavhengige personer som daglig kan innta doser som er store nok til å slå ut eller ta livet av brukere uten toleranseutvikling) føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere psykoaktive stoffer, og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller komme seg etter bruken opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, som leverskade etter betydelig alkoholkonsum, depressive perioder rett etter perioder med høyt inntak av psykoaktive stoffer, eller substansrelatert reduksjon av kognitivt funksjonsnivå, og man kan fastslå at brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over skadens natur og omfang.

Forekomst • • 9 av 10 drikker alkohol jevnlig Sirus 2015 80 % bekrefter inntak av alkohol sist år, 50 % ukentlig ( Bramnes, 2018) en av seks har et risikofylt drikkemønster 10 -15 % av de som bruker alkohol er avhengig 200. 000 -300. 000 er avhengige av alkohol 20. 000 - 40. 000 er avhengig av legemidler 15. 000 -30. 000 er avhengig av illegale rusmidler Torvik et al ( 2018) sier at 3 -7 % av dem som har en avhengighet til alkohol kommer til behandling. For heroin er det 50 %

Atferd Når det gjelder bruk av rusmidler er det en atferd underlagt en intensjonell kontroll – vi tenker på å gjøre det, bestemmer oss for det, planlegger det og gjør det. Vi bestemmer hvor lenge og hor mye, og tar beslutninger om å slutte. Det er den opplevde gevinsten av et valg som styrer valget og om det for den enkelte er logisk – ikke hva vi andre synes at det er Rasjonalitet lider under avhengigheten – Biokjemi - Viljen alene har ikke like stor gjennomslagskraft på en hjerne som har vært eksponert for rusmidler over lang tid – psykologiske mekanismer – hva rusen betyr for den enkelte

Hvorfor virker ikke gode råd ? De negative konsekvensene er styrende for valg vi tar Ved problematferd er det slik at de negative konsekvensene har mistet sin regulerende virkning

Nevrobiologi på 10 min • Homeostase i sentralnervesystemet – «fylleangst» • Toleranse og adaptasjon – – » tåler ganske mye mer nå « • Sensitivisering – – «lenge siden det har vært glede forbundet med rus « – Wanting og Liking

Rusmiddelspesifikke virkninger Søvn Smertestillende Fellesvirkninger Mesolimbiske dopaminerge systemet Ulike hjernesystem Sedasjon «Rus» Svekket feilkontroll Konsentrasjon Motorikk Balanse Impulsivitet Kritikkløshet Angstdempende Aktiverende Hallusinogene Belønning eufori «liking» Betydning Motivasjon «wanting»

Økt risiko for å innta mer rusmidler, fordi: Liking • anhedoni • nedsatt belønning fra naturlig stimuli, da det er nedregulert • økt motivasjon (craving/sug)ved lavt inntak av rusmidler Wanting • triggere • stress Mørland og Waal, 2016) Sporadisk bruk Kortids bruk Langtids bruk

Avhengighet som en motivasjonskade • Gjentatt rusmiddelbruk kan avle langvarige endringer i motivasjon- og kontrollbaner, som muligens kan reverseres ved tilstrekkelig rusfri tid • Vi har p. t. ingen farmakologiske metoder for å fremskynde reverseringen – en må bruke psykologiske metoder for å motivere folk til andre kilder for belønning enn rus • Det nevrobiologiske perspektivet innebærer ikke fravær av fri vilje, men at den frie viljen har fått dårligere arbeidsbetingelser • Hjernens belønningssystem er kapret, og andre stimuli som frigjør dopamin blekner

Avhengighet som en tilknytningsforstyrrelse Filip Flores Pasienter med rusproblemer har som gruppe mye felles tematikk – ofte problematisk tilknytningshistorie Rus som trøst i ensomheten – eller rus som inngangsbillett til sosialt fellesskap Rus som en kjærlighetsrelasjon på bekostning av forholdet til andre mennesker Avhold gir mulighet til å knytte seg til gruppen, og regulerer følelser ved menneskelig kontakt i rusmiddelets sted

Ambivalens og beslutning • fordeler med rusmidler er ofte allmenneskelige • kortsiktig og langsiktig belønning • mer av noe godt • mindre av noe vondt……. FORT

Trodde folk likte meg Alkoholen fungerte som et sikkerhetsnett Flyktet inn i rusen når de psykiske smertene ble for store, og jeg ikke torde leve lengre Jeg hadde noe i bakhånd som bare var mitt Det skaper utrygghet for de menneskene jeg er glad i Skyld-skam-depresjon-angstkatastrofetanker-panikkanfall Økonomisk kaos, tap av kontroll over mitt liv Forfall, likegyldighetsfølelse, oppgitthet, selvmordstanker, hva er vitsen? Ikke noe håp! Paradokset: å få håp! Stole på egne krefter-se fremgang. Kjenne godheten med å være sammen med de jeg er glad i. Oversikt over økonomi Ha rutiner som skaper trygghet Orke å bearbeide vonde ting-få respekt og verdighet overfor meg selv og andre Konsentrere seg, lese, lytte Paradokset: å kjenne smertene, -holde dem ut, snu det hele fra å være destruktiv til å få verdighet, - medfører en redsel for noe ukjent, som igjen kan føre til panikk. Å tørre å gi avkall på sikkerhetsnettet- og stole på det ukjente. Trass, sinne avmakt og hjelpesløshet blir avdekt, bli jeg avvist? Eller tør jeg ta ansvar for at jeg er et verdig menneske?

Avhengighet og tilbakefall Avhengighet som en livsstilssykdom- tilbakefall en del av endringsprosessen Ca 50 % har ulike rusepisoder under innleggelse Ca 12 % avbryter behandlingen – stort sett i kjølvannet av tilbakefall Ca 50 -60 % har tilbakefall etter en innleggelse Ethvert tilbakefall er med på å styrke avhengigheten rent nevrobiologisk, abstinensene er en stor belastning for kroppen Øker tilknytningen til rusmidlet og reduserer muligheten for å bruke andre mennesker Lengden på tilbakefall er helt avgjørende – begrens det

Endringshjulet SE EL EI RV VE RO FØ ENDRING VARIG ETABLERT A-senteret R. P. Bergersen 5/99

Alle foreldre vil være gode foreldre – for noen kommer avhengigheten i veien Avhengighet Foreldrerollen • Evne til å tone seg inn • Være trygg base og safe haven for barna • Sette egne behov til side • Veilede, rettlede og korrigere • Være rollemodell • Følge opp barnehage og skole • Følge opp fritidsaktiviteter • Følge opp med venner og øvrig familie • • • Sterk lyst eller følelse av tvang Problemer med å kontrollere Fysiologisk abstinenstilstand Utviklet toleranse Føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser • Opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser

To forskjellige verdener Nei , jeg tror hun synes det er hyggelig jeg Hvorfor er ikke jeg viktig nok ?

To ulike verdener Voksen til sin behandler • Nei, jeg tror ikke hun merker det • Du vet, jeg drikker ikke så hun ser det • Drikker bare når hun er hos faren • Drikker vodka, og det lukter ikke • Du vet, de leker og er opptatt med sitt • Nei, hun har ikke sagt noe på det • • • Barn til sin fortrolige Hører det på stemmen Skjønner det når gardinene ikke er trukket for Må huske å pakke med alt, kan ikke komme overraskende hjem Han snakker høyere Ser hun blir rastløs, klarer ikke roe seg i leken- det bli ikke et fristed Vet ikke hva hun skal si noe om

Takk for oppmerksomheten ! Psykologspesialist Tove Mathisen