UNIVERSITETET I OSLO Fakultetsoppgave JUS 4211 Straffeprosess innlevering

UNIVERSITETET I OSLO Fakultetsoppgave JUS 4211 Straffeprosess innlevering 18. april 2016 Gjennomgang 6. mai 2016 (14: 15 – Storsalen O 24) v/Tage Henningsen © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Generelt om oppgaven • Bygger på en eksamensoppgave (JUS 4211, høst 2015 del I) • Antatt tidsbruk er 3 timer • Middels vanskelighetsgrad • Stoffet er sentralt © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Generelt om oppgaven forts. • Studenten skal drøfte de straffeprosessuelle spørsmål lagmannsretten skal ta stilling til ved ankebehandlingen – Det er tale om en såkalt begrenset anke over feil ved saksbehandlingen • Det er relativt lett å identifisere hovedproblemstillingene i oppgave • Naturlig å ta utgangspunkt i ankegrunnene – Disse skal vurderes opp mot strpl § 343 • Fint med kort innledning før man går løs på de påberopte feilene © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet • Kunne saken fremmes i Ås' fravær? • Vurderingen skjer etter strpl. § 281 – Fint å nevne hovedregelen i § 280 – Det gir pluss i boken å se sammenhengen med § 294 om at retten våker over sakens fullstendige opplysning – Merk: Vurderingen av om saken etter § 281 er fremmet i strid med loven må ta utgangspunkt i situasjonen da hovedforhandlingen ble fremmet, jf. Rt. 2006 s. 1183 (avsnitt 12), sml. § 282 – Det fremgår eksplisitt av faktum at Ås er lovlig stevnet, jf. §§ 86 og 87 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet forts. • Ettårsvilkåret er oppfylt, jf. strafferammen i vtrl § 31, jf. § 22 • Det relevante tilleggsvilkåret er § 281 første ledd nr. 2 – Ingen foranledning til å drøfte de øvrige vilkårene • Det er ikke opplyst eller sannsynliggjort at Ås har gyldig fravær – Tingretten har ikke kjennskap til hvorfor han uteblir fra rettsmøtet på tidspunktet da hovedforhandlingen ble fremmet – Uansett ikke gyldig fravær © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet forts. • Er Ås' nærvær nødvendig av hensyn til sakens opplysning? – Retten må finne at tiltaltes forklaring ikke er nødvendig – Det må ses hen til bevissituasjonen for øvrig • Momenter – – – Ås' politiforklaring kan leses opp i medhold av § 290 Ikke holdepunkter for at han vil endre forklaring Blodprøveanalyse Manglende forsvarer Øvrig vitneførsel Sakens alvor – ubetinget dom © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet forts. • Konklusjonen er underordnet – men mye taler for at saken bør kunne fremmes • Det er en absolutt opphevelsesgrunn at saken uriktig er fremmet i siktedes fravær, jf. strpl. § 343 annet ledd nr. 6. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Manglende forsvarer • Dette er i utgangspunktet et kontrollspørsmål som kan behandles helt kort • Strpl. § 96 annet ledd nr. 1 gjør unntak fra krav på forsvarer i saker om promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse • Fint med drøftelse av § 100 annet ledd, jf. EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c. – Terskelen har tradisjonelt vært ansett for å være høy – Men nyere rettspraksis tilsier at oppnevning kan være aktuelt i høypromilletilfeller, jf. LB-2015 -91844, jf. Rt. 2015 s. 844 og Rt. 2015 s. 860. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Manglende forsvarer forts. • Det er en absolutt opphevelsesgrunn at "siktede ikke har hatt forsvarer enda det etter loven var nødvendig", jf. § 343 annet ledd nr. 7 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom • Ås ble dømt av tingretten for overtredelse av vtrl § 22 (5), selv om tiltalen gjaldt vtrl § 22 (1) • Spørsmålet er om retten har gått utenfor det tiltalen gjelder • Drøftelsen må forankres i strpl § 38 – Fint om det trekkes en linje til anklageprinsippet i § 63 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. • Hvilke endringer kan retten foreta i forhold tiltalebeslutningen uten at forholdets identitet forrykkes? • Krav til både faktisk og rettslig identitet – "Det er, som jeg har vært inne på, klart at domstolen ikke kan felle tiltalte for et annet faktisk forhold enn det som er beskrevet i tiltalebeslutningen. Retten kan imidlertid heller ikke dømme tiltalte for et forhold som rettslig sett har en annen karakter enn det tiltalen gjelder. ", jf. Rt. 1980 s. 360. • OK å ta for seg begge deler, men faktisk identitet må behandles © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. • Når det gjelder faktum, er retten «ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter» , jf. § 38 første ledd første punktum • Det går imidlertid en grense for hvilke endringer som kan foretas • Det springende punkt er om forholdets identitet forrykkes © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. • Rt. 2005 s. 1218 (avsnitt 19): – «Det forhold at fokus flyttes til et annet tidspunkt i hendelsesforløpet, er et sentralt moment ved bedømmelsen av hva som er samme forhold i relasjon til straffeprosessloven § 38 første ledd. » • Sikker rett at kjøring i påvirket tilstand er et annet forhold enn etterfølgende alkoholnytelse, jf. Rt. 1996 s. 1539 – «Dette må etter utvalgets oppfatning gjelde selv om det er nært slektskap mellom [forholdene]» • Det er således ikke tvilsomt at Lillevik tingrett har gått utenfor det forhold tiltalen gjelder © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. • Ingen feil å drøfte om det foreligger rettslig identitet – Merk strpl. § 38 tredje ledd: «Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt» • Det stilles krav om at bestemmelsen ikke har en vesentlig annen rettslig karakter enn den bestemmelse som er angitt i tiltalen – «Sentrale momenter ved denne vurderingen er om straffebudene tar sikte på å beskytte vesensforskjellige interesser, de grunnleggende trekk ved gjerningsbeskrivelsene og om det er stor forskjell på strafferammene» , jf. Rt. 2011 s. 172 (avsnitt 19) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. • Konklusjonen har underordnet betydning, men en balansert drøftelse gir uttelling – Noen studenter peker på at hensynet bak § 22 (5) er å sikre bevis, mens hensynet bak § 22 (1) er å skape trygghet i trafikken © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. • Etter fast rettspraksis er det en absolutt opphevelsesgrunn at retten har pådømt et annet straffbart forhold, jf. Rt. 2005 s. 1775 (avsnitt 36) – Dette gjelder selv om feilen ikke er medtatt i oppregningen av absolutte opphevelsesgrunner i strpl. § 343 annet ledd © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. • Strpl. § 38 (3) bør også behandles: – «Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen … skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet» – Utsettelse må alltid gis når siktede ikke er til stede under hovedforhandlingen, selv der tiltalte har uteblitt uten gyldig forfall – Siden Ås ikke har uttalt seg om subsumsjonsendringen, foreligger det en saksbehandlingsfeil • Feilen behandles etter strpl. § 343 første ledd, se også Rt. 1988 s. 620. – Mer om dette senere. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Verneting • Oppgaven reiser også et vernetingsspørsmål – Spørsmålet er relativt lett å overse – Ut fra faktum er det klart at promillekjøringen fant sted i rettskretsen til Lillevik tingrett. Den etterfølgende alkoholnytelsen fant derimot sted i rettskretsen til Storvik tingrett. • Kunne Lillevik tingrett dømme Ås for et forhold som fant sted i Storvik tingrettskrets? – Dette er et spørsmål om domstolens stedlige kompetanse, jf. strpl. kapittel 3 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. • Naturlig å starte med hovedregelen i § 10 første ledd: – «Hovedforhandling holdes i den rettskrets der den straffbare handling antas foretatt eller i en av de rettskretser den kan være foretatt» – Tiltalen gjelder promillekjøring – og det er klart at dette i tilfelle må ha foregått i Lillevik • Dersom Ås hadde møtt og ikke hatt innvendinger, ville det ikke være noe problem å dømme etter vtrl § 22 femte ledd, jf strpl. § 16 – At han ikke har gyldig forfall, er ikke avgjørende © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. • Etter forarbeidene skal saken avvises når det viser seg (1) at handlingen er foretatt i en annen rettskrets enn antatt, og (2) siktede enten uteblir fra rettsmøtet eller møter og protesterer mot valget av verneting – Se Strpl. kom. innst. s. 151. • Merk imidlertid domstolloven § 34: – «Naar en sak lovlig er bragt ind for en domstol, vedblir denne, hvis ikke andet er bestemt, at være domsmyndig i saken, selv om der senere indtræder saadanne forandringer, at retten ikke da kunde tat saken til behandling. » © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. • De ovennevnte forarbeidene gir uttrykk for at domstolloven § 34 ikke kommer til anvendelse. Dette er begrunnet med at det ikke er tale om «forandringer» , men nye opplysninger. • Nyere teori gir imidlertid uttrykk for at spørsmålet er tvilsomt © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. • Se bl. a. Bjerke, Keiserud og Sæther I side 70: – «Men er saken etter tiltalebeslutningen reist for rett domstol, og det først under hovedforhandlingen blir klart at handlingen er begått i en annen rettskrets, vil retten trolig fortsatt være kompetent, jf. dstl. § 34. At siktede under saksforberedelsen anfører at handlingen er begått et annet sted enn angitt i tiltalebeslutningen, kan neppe tillegges vekt her (…)» • Spørsmålet er tvilsomt, og konklusjoner i begge retninger kan forsvares © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. • Dersom tingretten ikke hadde stedlig kompetanse, blir resultatet opphevelse etter strpl. § 343 nr. 4 – At «dommen er avsagt av en rett som ikke var domsmyndig i saken» skal ubetinget tillegges virkning – bestemmelsen omfatter både saklig og stedlig kompetanse – Dette fremgår ikke eksplisitt av hovedlitteraturen, men se Bjerke, Keiserud og Sæther II s. 1202 og Rt. 1979 s. 1191. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt • Politimesteren hevdet at tingretten ikke hadde grunnlag for å frita Kirkerud fra å avgi forklaring • Spørsmålet er om Kirkerud pliktet å forklare seg • Ryddig å ta utgangspunkt i strpl. § 108: – «Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov» • Det aktuelle unntaket er strpl. § 125 – Ikke foranledning til å drøfte andre unntak fra vitneplikten © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt • Strpl. § 125 første og annet ledd: «Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri. » © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Det er klart at journalister omfattes, jf. § 125 første ledd, jf. annet ledd. • Hovedregelen er at journalisten kan nekte å gi opplysninger om kilden – Retten har imidlertid en begrenset adgang til å gi pålegg om vitneplikt, jf. § 125 tredje ledd. • Kildevernet gjelder ikke for observasjoner som journalisten selv har foretatt – her gjelder vanlige vitneregler, jf. Rt. 1992 s. 407 og 1997 s. 1734 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Rt. 1992 s. 407: – «(…) Retten til å nekte å svare på spørsmål etter denne bestemmelse gjelder imidlertid bare mottatte opplysninger, ikke egne iakttagelser. Fotografen kunne således ikke i medhold av § 125 nekte å svare på spørsmål om hva han selv hadde sett (…)» © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Utgangspunktet er således at Kirkerud er pliktig til å forklare seg om at hun kjørte forbi en bil som kjørte av veien, og at hun deretter så Ås sjangle bortover veien • Hun er derimot ikke pliktig til å identifisere Holm som kilden til opplysningene i artikkelen som ikke bygger på egne observasjoner, herunder opplysningene om Ås' inntak © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Dersom Kirkerud forklarer seg, plasserer hun seg imidlertid på åstedet – vil hun dermed indirekte røpe hvem som er hennes kilde? – Aktørene i saken kjenner til at Holm var passasjer hos Ås – Det står i artikkelen at Kirkerud selv hadde «kjennskap til en bilfører som sist lørdag hadde drukket fem-seks halvlitere og et par shots før han satte seg i bilen» – Svaret er ikke åpenbart – en god drøftelse vil premieres © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Noen studenter problematiserer hvorvidt Kirkerud har fått kjennskap til kilden «gjennom sitt arbeid for vedkommende … redaksjon» • Etter mitt syn er det ikke grunnlag for en streng forståelse av ordlyden på dette punkt – Bruken av opplysningene bør være avgjørende – Kirkeruds befatning med saken var i hovedsak journalistisk motivert, sml. Rt. 1993 s. 982 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Strpl. § 125 tredje ledd: – «Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet» • Det er tale om en «kan» -regel • Bestemmelsen må tolkes i lys av praksis fra EMD i tilknytning til artikkel 10 • Selv om begge inngangsvilkår er oppfylt, kan en samlet interesseavveining tilsi at hovedregelen om kildebeskyttelse gjelder, jf. Rt. 2002 s. 489 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Rt. 2004 s. 1400 (avsnitt 46): – «Unntaket fra kildevernet i § 125 tredje ledd må tolkes i samsvar med praksis fra EMD for å være i harmoni med EMK artikkel 10. Etter Goodwin-saken antar jeg at kildevernet langt på vei er absolutt så lenge de opplysninger kilden har gitt er av samfunnsmessig betydning. Men Goodwin-saken viser også at det må foreligge meget tungtveiende hensyn for å pålegge vitneplikt selv om opplysningene er uten slik betydning. » • Terskelen for å anvende unntaket er således høy © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Dersom man er i betydelig tvil, bør tvilen falle ut til fordel for kildevernet, jf. Rt. 2015 s. 1286 (Rolfsen) (avsnitt 72) • I vår sak taler de beste grunner for at kildevernet slår igjennom – Det kan argumenteres for at opplysningene er av «vesentlig betydning for sakens oppklaring» – Men saken er trolig ikke alvorlig nok til at det foreligger «vektige samfunnsinteresser» – Etter en samlet vurdering bør kildevernet ikke uthules © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. • Fritaket av Kirkerud må vurderes etter strpl. § 343 første ledd – «For at en fellende dom skal oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil, er det etter sikker rettspraksis tilstrekkelig at det foreligger en rimelig mulighet for at feilen har hatt betydning. » , jf. Rt. 2005 s. 907 (avsnitt 44). – Det meste tyder på at det foreligger en slik rimelig mulighet – en forklaring fra Kirkerud ville kunne føre til at Ås hadde blitt dømt etter vtrl. § 22 (1). – Husk at det skal foretas en totalvurdering av relative saksbehandlingsfeil, jf straks nedenfor © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Vurderingen av anken • Selv der det ikke konstateres saksbehandlingsfeil, er det fint å nevne hvorvidt de omfattes av de absolutte opphevelsesgrunnene i § 343 annet ledd – Dette gjelder spørsmålene om manglende forsvarer, vernetinget og hvorvidt saken kan fremmes i siktedes fravær • Når det gjelder tilfeller som vurderes etter § 343 første ledd, gir det uttelling å drøfte disse subsidiært – selv om man konkluderer med at det ikke foreligger feil © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Vurderingen av anken • Det gir pluss i boken å nevne at det ved flere feil skal foretas en totalvurdering av feilenes betydning, jf. Rt. 1981 s. 673 • Anke over dom av tingrett kan avgjøres uten ankeforhandling når lagmannsretten enstemmig finner det klart at dommen bør oppheves, jf. § 322 første ledd nr. 1. • Stor feil ikke å drøfte § 343 overhodet © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Generelle oppgavetips • Husk at ryddighet og presisjon premieres – Formatering, overskrifter, språk og avsnittsbruk har betydning • Skjær igjennom der spørsmålene er enkle, men drøft mer nyansert når det er grunn til det – Alle spørsmål trenger ikke å være gjenstand for en problemstilling • Unngå teoretisering og knytt fremstillingen til oppgavens faktum – unngå spekulasjon © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Takk for oppmerksomheten og lykke til på eksamen! © DET JURIDISKE FAKULTET