Nringsph d ordningen Annette L Vestlund Divisjon for

Nærings-ph. d. -ordningen Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Doktorgrad i bedriften – Nærings-ph. d. § En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) § Åpent for alle bransjer og næringer. § Kan være et godt alternativ til større Fo. U-prosjekter Hva er intensjonene bak ordningen? § Øke forskningsaktiviteten i norske bedrifter § Øke forskerrekruttering til næringslivet § Styrke samspillet mellom næringsliv og akademia § Bedriften får opptil 485 000 i støtte per år – aldri over 50 % av kostnadene § SMBer kan få ekstra støtte til kostbare laboratorieforsøk § Bedriften kan søke ekstra støtte til utenlandsopphold for kandidaten -12 mnd) (3

Kjennetegn ved ordningen Bedriften § er søker og mottaker av midler § må ha personell og andre ressurser avsatt til egen Fo. U § må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon § må vise at prosjektet er relevant for virksomheten Kandidaten § er ansatt i bedriften § fordeler sin tid mellom bedrift og lærested § har veileder både fra bedrift og lærested Gradsgivende institusjon § Gir opptak til doktorgradsstudium etter vanlige kriterier § Inngår forpliktende samarbeidsavtale med bedriften

§ Nærings-ph. d-prosjektet ved Rana Gruber Et godt eksempel på hvordan Nærings-ph. d fungerer i praksis:

Utvikling i ordningen § Til sammen 233 prosjekter har fått støtte (2008 -) § 34 bedrifter har søkt om mer enn ett Nærings-ph. d-prosjekt § 16 bedrifter har søkt om mer enn to Nærings-ph. d. § Søknadstallene varierer fra år til år, men 2014 prosjekter var et foreløpig topp-år når det gjaldt § Bedriftene med flest innkomne søknader. prosjekter er Tine, Statoil og § Ca 65 % har prosjektperiode på 3 år (100 %) Skretting og ca 35 % har prosjektperiode på 4 år (75 %). Dette tallet har holdt seg relativt stabilt gjennom ordningens levetid, svak økning i 4årige prosjekter. § Ca 55 prosjekter har avsluttet § 70 % av de mannlige kandidatene tar doktorgraden over tre år, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 55 %. § Kvinneandelen totalt er 36 %.

Fagområder Fordeling på fagområde totalt 1 24 24 Humaniora Landbruks- og fiskerifag 113 27 Matematikk og naturvitenskap Medisin og helsefag 44 Samfunnsvitenskap Teknologi

Fagområde kvinner 1% Humaniora 15% Landbruks- og fiskerifag 36% 8% Matematikk og naturvitenskap Medisin og helsefag 15% 24% Samfunnsvitenskap Teknologi 7% Landbruks- og fiskerifag 11% Matematikk og naturvitenskap Fagområde menn 9% 56% Medisin og helsefag Samfunnsvitenskap 16% Teknologi

Gradsgivende institusjoners rolle § Gradsgivende institusjon vurderer det vitenskapelige innholdet i prosjektet og gir opptak til doktorgradsprogram § Ca 15 % av bedriftene i ordningen har valgt å samarbeide med en gradsgivende institusjon i utlandet § Gradsgivende institusjon må inngå en skriftlig samarbeidsavtale med bedriften som har søkt midler. Avtalen må inneholde punkter vedrørende: § Rett til resultater § Kandidatens rett til å publisere innholdet og forsvare avhandlingen offentlig § Veiledere for kandidaten § Krav om opphold minst ett år ved hhv lærested og bedrift § Kandidatens arbeidsplikt (3 eller 4 -årig prosjekt)

Fordeling av prosjekter på læresteder

Evaluering § NIFU : «Nærings-ph. d. -ordningen ser i hovedtrekk ut til å fungere bra, deltakerne er fornøyd med ordningen og intensjonene med ordningen ser ut til å bli oppfylt. § «Vi vurderer derfor Nærings-ph. d. -ordningen som et godt virkemiddel for å fremme forskning og langsiktig kompetanseutvikling i næringslivet. » Brukerne av ordningen uttrykte gjennom evalueringen at de var svært fornøyde med den, dette gjaldt både bedrifter, kandidater og gradsgivende institusjoner.

Institusjonenes perspektiv: § Motivasjon § Spesifikt ønske om å jobbe med næringslivet § Spennende/interessant prosjekt § Styrke institusjonens kompetanse på kandidatens område § Gjennomføring § Bruker like mye tid på disse kandidatene som på andre doktorgradskandidater § Mener kvaliteten på prosjektene er like god som i andre doktorgrader § Utbytte § Deltakelse styrker bånd til næringslivet § Positive ringvirkninger som bedre rekrutteringsmuligheter og økte forskningsressurser

Møt noen av våre kandidater Hanne Narvestad - Norske Skog Soffi Westin - Aker Solutions Sofie Blich - Norgesmøllene Cathrine Pedersen - Posten Guro Helgesdotter Rognså – Gastronomisk institutt

§ Mange kandidater fortsetter i bedriften etter fullført doktorgrad § Doktorgraden gir også muligheter til å fortsette innenfor akademia dersom man ønsker det: Shale Rosen – postdoktor ved Havforskningsinstituttet – tidligere Nærings-ph. d. i Scantrol Ola Løvsletten – postdoktor ved Universitetet i Tromsø, tidligere Nærings-ph. d. i Sparebank 1 Nord-Norge