Kvinne og kjnnsperspektiv p 2 avdeling 11 mars

Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 11. mars 2005 Stipendiat Ingunn Ikdahl ingunn. ikdahl@jus. uio. no

Grunnloven § 6: • (1) Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. • (5) For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18 de November 1905. For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

Utgangspunkter: • Lovene skal gi alle samme rettigheter: kjønn skal ikke bestemme individers rettsposisjon • Lovene blir i stadig større grad kjønnsnøytrale

…så hvorfor kjønnsperspektiv? • Formell likhet og reell likhet: ”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød. ” -Anatole France- • Loven blir ikke brukt i et vakuum, men i en virkelighet der det eksisterer forskjeller

Kjønnsperspektiv: • Å vurdere retten (de lege ferenda) med en kjønnsspesifikk virkelighet i bakhodet • Å tolke og anvende (de lege lata) retten med de diskrimineringsforbudene som eksisterer

Diskrimineringsforbud i norsk rett • Grunnloven? • Likestillingsloven (nr. 45, 9. juni 1978): – Generalklausulen § 3 forbyr forskjellsbehandling av kvinner og menn – Virkeområdet § 2: ”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn” • Arbeidsmiljøloven (nr. 4, 4. feb 1977): nytt kap. XA om likebehandling i arbeidslivet

Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts. ): menneskerettighetene • Bestemmelser om ikke-diskriminering i de fleste konvensjoner • MRs stilling i norsk rett: mrl (nr. 30/1999), § 3 om forrang • FNs kvinnekonvensjon (1979) – Hvorfor? – Betydning?

Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts. ): EU-/EØS-rett • • Amsterdamtraktaten: art 2, 3, 141 Bakgrunnen EØS-loven (nr. 109/1992), forrang § 2 EØS-avtalen art 69: ” Hver avtalepart skal gjennomføre prinsippet om lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstagere for samme arbeid og sørge for at dette prinsipp opprettholdes” • Art 70: “Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII”

Ui. O-saken (E-1/02) • Universitetsl (nr 22/1995) § 30(3): ”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn. ” • Likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF) art 2: • ” 1. I de følgende bestemmelser betyr prinsippet om likebehandling at det ikke skal forekomme noen form forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon. (…) • 4. Dette direktiv berører ikke tiltak til fremme av like muligheter for menn og kvinner, særlig ved å fjerne eksisterende ulikheter som har betydning for kvinnenes muligheter på de områder som er nevnt i artikkel 1 nr. 1. ”

Ui. O-saken (E-1/02) forts. • Betydningen av EU-/EØS-retten • Automatikk som avgjørende for om tiltaket er tillatt • Er slike tiltak unntak fra likebehandling eller forutsetning for likebehandling? Ulike forståelser i EU og Kvinnekonvensjonen/ MR?

Bilka-saken (C-170/84) • Pensjonsordning for ansatte som hadde jobbet fulltid i minst 15 år • Skillet mellom direkte og indirekte diskriminering • Unntak: – Virkelig behov hos foretaket – Egnet til å oppnå dette målet – Nødvendig

Bilka-saken (C-170/84): etterspill • Endringer i likebeh. dir (2002/73/EF), art 2 • Lstl § 3: • (1) ”Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. (…) • (3) Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. • (4) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet. ”

Kjønn og forvaltningen • Kjønn som usaklig forskjellsbehandling/ irrelevant hensyn • Ikke-diskriminering som en lovbestemt skranke for skjønnsutøvelsen

Kjønn og forvaltningen – forts. • Plikt til å arbeide for likestilling, lstl § 1 A: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. ” • Eks. skattesaken (LKN-2003 -11) – Fradrag for utgift til barnetilsyn – Klar oppfordring til Finansdepartementet

Velferdsrett og kjønn • ”Kjønnet” virkelighet influerer virkningene av lovene • Sammenhengen mellom familieliv, arbeidsliv og velferdsretten • Kjønnsroller, rettferdighetsvurderinger og husmordommen • Pensjonsreformen

Velferdsrett og kjønn – forts. • Velferdsrettslige virkemidler brukt for å oppnå økt likestilling: – Pappapermisjon – Kontantstøtten • Kjønnsperspektiv nødvendig for å forstå bakgrunnen for reglene og formålet med dem

Deltagelse og representasjon • Retten som institusjonalisert makt • Politiske organer, arbeidslivet (f. eks. Ui. O), kvinneandel i styrer • Argumenter for kvinners deltagelse: – Rettferdighets- og rettighetsargumentet – Interesse- eller identitetsargumentet – Ressurs- eller nytteargumentet • Samme argumenter for likestilling generelt?

Ett kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling • Å vurdere retten • Å forstå bakgrunnen for og formålet med regler • Å se hvor diskrimineringsforbudet er relevant, og å kunne anvende det • Husk rettskildebildet!

Lykke til med eksamen!