UNIVERSITETET I OSLO Kvinne og kjnnsperspektiv p 2

UNIVERSITETET I OSLO Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 5. oktober 2007 Stipendiat Tone Linn Wærstad t. l. warstad@jus. uio. no © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Formålet • ”Forelesningsserien er tiltenkt en sammenbindende funksjon og samtidig illustrere sentrale prinsipper og begreper gjennom aktuelle emner innenfor og på tvers av de enkelte fagene” • Notat om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved gjennomføring av ny studieordning, 2003 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Kunngjøring for: Organisasjonsnummer 985 198 292 (AVINOR AS) Varsel om tvangsoppløsning Navn/foretaksnavn: AVINOR AS Organisasjonsnummer: 985 198 292 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaket har ikke styre som fyller vilkårene i aksjeloven § 20 -6 og § 16 -15, første ledd nr 2. Frist til å rette opp forholdet er fire uker fra kunngjøring på Internett (www. brreg. no). Hvis foretaket ikke har brakt forholdet i orden ved utløpet av fristen, vil tingretten bli varslet om at vilkårene for tvangsoppløsning er oppfylt. Tingretten kan oppløse foretaket uten ytterligere varsel, jf. aksjeloven § 16 -17. Foretaksregisteret 07. 03. 2007 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Styret i Avinor • Styreleder : Inge K. Hansen • Nestleder: Kristin Vangdal Medlemmer: Dag Helge Hårstad Oddbjørg Starrfelt Anne Stärk-Johansen Petter Jansen Helge Løbergsli (ansattes representant) Magne Jerpstad (ansattes representant) Ingrid Synnøve Brendryen (ansattes representant) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Grunnloven § 6: • (1) Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. • (5) For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18 de November 1905. For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Utgangspunkter: • Lovene skal gi alle samme rettigheter: kjønn skal ikke bestemme individers rettsposisjon • Lovene blir i stadig større grad kjønnsnøytrale • …så hvorfor kjønnsperspektiv? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forelesningen videre • Teoretiske utgangspunkter og sentrale begreper: ”Kjønnsperspektiv? ” ”Diskriminering? ” • Rettskildebildet • Når, hvorfor og hvordan kjønn er relevant i forhold til fagene på 2. avdeling: utvalgte temaer © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Formell og reell likhet • Formell likhet: realisert i stadig større grad • ”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød. ” - Anatole France • Loven blir ikke brukt i et vakuum, men i en virkelighet der det eksisterer forskjeller – også knyttet til kjønn • I en slik ”kjønnsspesifikk” virkelighet innebærer formell likhet ikke alltid reell likhet © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO To typer kjønnsperspektiv • Å vurdere retten (de lege ferenda) med en kjønnsspesifikk virkelighet i bakhodet • Å tolke og anvende (de lege lata) retten – inkl. de eksisterende forbudene mot diskriminering © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsforbud i norsk rett • Grunnloven ? • Likestillingsloven (nr. 45, 9. 6. 1978): – Generalklausulen § 3 forbyr diskriminering av kvinner og menn – Virkeområdet § 2: ”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn” • Andre diskrimineringsforbud: – Diskrimineringsloven (nr. 33, 3. 6. 2005): Forbyr diskriminering på grunn av “etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn m. v” – Arbeidsmiljøloven (nr. 62, 17. 6. 2005): kap. 13 om likebehandling i arbeidslivet – Diverse enkeltbestemmelser, eks. husleiel § 1 -8 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts. ) • Et nytt rettsområde i fremvekst? » M Emberland: ” Diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet”, JV 2006 » VB Strand: ”Vern mot direkte og indirekte diskriminering etter norsk rett – et ensartet vern? ”, Lo. R Årg. 46, nr. 3 (2007) » Valgfag: Diskriminerings- og likestillingsrett • Tolking av diskrimineringsforbud: – Enhetlig? Felles håndhevingsorgan for de nevnte lovene, jf diskr. omb. l (nr. 40, 10. 6. 2005) – Lovutvalg: felles diskrimineringslovgivning? – Bakgrunnen for reglene © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Rettskildebildet Norsk lovgivning Menneskerettigheter © DET JURIDISKE FAKULTET EF-rett

UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts. ): menneskerettighetene • Bestemmelser om ikke-diskriminering i de fleste konvensjoner – Aksessorisk (eks. EMK art 14) – Likhet for loven (eks. SP art 26) • MRs stilling i norsk rett: mrl (1999 nr. 30) – § 3 om forrang: EMK, ØSK, SP og BK ”skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning” © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts. ): menneskerettighetene • FNs kvinnekonvensjon (1979): – Bakgrunn – Funksjon i dag • Kvinnekonvensjonen i norsk rett: – Inkorporert i lstl § 1 b: ”skal gjelde som norsk lov” – Spørsmålet om forrang © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Positive handlingsplikter for å bekjempe diskriminering • ”The state party must not only adopt measures of protection, but also positive measures in all areas so as to achieve the effective and equal empowerment of women. ” - Human Rights Committee , General Comment No. 28, Equality of rights between men and women (Article 3), para 3. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Kryssdiskriminering • “the Committee expresses concern about the multiple discrimination faced by migrant, refugee and minority women with respect to access to education, employment and health care and exposure to violence. ” • “…Urges the State party to be proactive in its measures to prevent discrimination against these women, both within their communities and in society at large” – A/58/38, punkt 413 -414 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts. ): EF-/EØS-rett • Amsterdamtraktaten: – Art 2: EFs oppgaver, bl. a. likestilling mellom menn og kvinner – Art 3: EFs aktiviteter, fjerne ulikhet og fremme likestilling mellom menn og kvinner innen alle disse (mainstreaming) – Art 13: Rådet kan sette i verk ”passende tiltak” for å bekjempe diskriminering pga kjønn, rase, etnisitet, religion m. v. – Art 141: Likelønn og likebehandling i arbeidslivet generelt for menn og kvinner • Bakgrunnen © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts. ): EF-/EØS-rett • EØS-loven (nr. 109/1992), forrang § 2 • EØS-avtalen art 69: ” Hver avtalepart skal gjennomføre prinsippet om lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstagere for samme arbeid og sørge for at dette prinsipp opprettholdes” • Art 70: “Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII” • Hva med utviklingen i EU utenfor EØS-avtalen? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Rettskildebildet Norsk rettskildelære (lstl. , diskrl. , aml. Tolkning av menneskerettigheter © DET JURIDISKE FAKULTET EF-rett/EØS-rettens rettskildebilde

UNIVERSITETET I OSLO Ui. O-saken (E-1/02) • Universitetsl (nr 22/1995) § 30(3): ”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn. ” • Likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF) art 2: ” 1. I de følgende bestemmelser betyr prinsippet om likebehandling at det ikke skal forekomme noen form forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon. (…) 4. Dette direktiv berører ikke tiltak til fremme av like muligheter for menn og kvinner, særlig ved å fjerne eksisterende ulikheter som har betydning for kvinnenes muligheter på de områder som er nevnt i artikkel 1 nr. 1. ” © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Ui. O-saken (E-1/02) • Sentrale argumenter: – ESA/Kommisjonen: bryter med den individuelle retten til likebehandling. Selv om det er store forskjeller er dette tiltaket uproporsjonalt. Tidligere rettspraksis (EF): avgjørende om automatisk fortrinn. – Norge: viste til problemet og formålet med tiltaket. Menneskerettigheter, inkl Kvinnekonv. Tiltaket var proporsjonalt. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Ui. O-saken (E-1/02) • Domstolens resultat: – Like kvalifikasjoner gir ikke alltid like sjanser – Dermed: Fortrinnsrett kan være greit – Men det generelle målet og den individuelle retten til likebehandling må harmoniseres: fleksibilitetsklausul – Her: ulovlig virkemiddel © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Ui. O-saken (E-1/02) • Forholdet til Kvinnekonvensjonen: – Norge: KK gir Norge plikt til slike tiltak for å utjevne eksisterende forskjeller » Strid mellom Norges folkerettslige forpliktelser? – Domstolen: KK tillater slike tiltak, men gir ingen plikt » Dermed ikke strid mellom EØS og KK © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Ui. O-saken (E-1/02) • Betydningen av EF-/EØS-retten • Automatikk er avgjørende for om tiltaket er tillatt • Er tiltaket i strid med, eller forutsetning for, likebehandling? – Ulik forståelse i EF-retten og MR/ Kvinnekonvensjonen? • All forskjellsbehandling er ikke diskriminering: – Når er det lov å behandle ulikt pga kjønn? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Bilka-saken (C-170/84) • Karin Weber hadde jobbet der over 15 år, men kun 11 år i fulltidsstilling • Pensjonsordning for ansatte som hadde jobbet fulltid i minst 15 år • Hva har dette med kjønn og diskriminering å gjøre? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Bilka-saken (C-170/84) • Skillet mellom direkte og indirekte diskriminering: – Indirekte: ser nøytral ut, men virker (faktisk) skjevt. Da: presumsjon for at diskriminering • Unntak: – Virkelig behov hos foretaket – Egnet til å oppnå dette målet – Nødvendig © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Bilka-saken (C-170/84) - etterspill • Endringer i likebeh. dir (2002/73/EF), art 2 • Lstl § 3: • (1) ”Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. • (2) Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn (…) • (3) Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. • (4) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Kjønn og forvaltningen • Kjønn som usaklig forskjellsbehandling/ irrelevant hensyn • Forbudet mot diskriminering som en lovbestemt skranke for skjønnsutøvelsen • Forbudet mot diskriminering som en ”negativ plikt” © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Kjønn og forvaltningen – forts. • ”Positiv plikt” til å arbeide for likestilling – Bakgrunn – Lstl § 1 A: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder” • Eks. skattesaken (LKN-2003 -11) – Fradrag for utgift til barnetilsyn – Klar oppfordring til Finansdepartementet: klar plikt… innhente nærmere opplysninger… vurdere hvilke konsekvenser… © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Velferdsrett og kjønn • ”Kjønnsspesifikk” virkelighet influerer virkningene av lovene • Sammenhengen mellom familieliv, arbeidsliv og velferdsretten – Husmordommen: kjønnsroller og rettferdighetsvurderinger – Pensjonsreformen: virkemidler for å minske forskjeller mellom virkninger for menn og kvinner • Retten kan skape/ endre økonomiske konsekvenser av kjønnsroller © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Velferdsrett og kjønn – forts. • Velferdsrettslige virkemidler kan brukes for å oppnå økt likestilling: – Fedrekvote – Kontantstøtten • Kjønnsperspektiv nødvendig for å forstå bakgrunnen for reglene og formålet med dem © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Deltagelse og representasjon • Ulike felt: – Retten som institusjonalisert makt: kvinner i offentlige organer – Arbeidsliv/utdanning (f. eks. Ui. O) – Kvinneandel i styrer • Argumenter for kvinners deltagelse: – Rettferdighet/ rettighet – Interesse/ identitet – Ressurs/ nytte © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Ett kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling • Å forstå reglene bedre: bakgrunn, formål, virkning • Å vurdere retten • Å se hvor diskrimineringsforbudet er relevant, og å kunne anvende det • Husk rettskildebildet! © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Lykke til! © DET JURIDISKE FAKULTET