Grantrkeprosjektet Oppsummering og konklusjoner Svein Solberg Norsk institutt
Grantørkeprosjektet Oppsummering og konklusjoner Svein Solberg Norsk institutt for skog og landskap Sluttmøte i grantørkeprosjektet Tønsberg 14. november 2013
Fra bekymring. . Foto: Norsk skogbruk
. . til skogeierens drøm Mer CO 2 Mer varme Mer nedbør Mer nitrogen
Toppskranting på gran: Startet 2004 -2006 årringbredde toppskuddlengde Rød = skadde trær, blå = friske kontroll-trær
Hovedårsak toppskranting: moderat tørke 2004, -05, -06 Vannmangel = Nedbørmengde – potensiell evapotranspirasjon vannmangel
Lite vann i jorda 31. juli 2006
Utsatte jordtyper: * Marine avsetninger * Veldrenert jord
Skadeområdet i Aust-Agder
Prof. Dr. Helmut Schmidt-Vogt, Die Fichte: Ikke for lite vann: «Jo lengre gran flyttes fra sitt klimatiske optimum mot nedbørfattige eller sommervarme områder, desto mer er dens utbredelse begrenset til voksesteder med sigevann i marka. » Ikke for mye vann: «Gran er særlig følsom for oversvømmelse av rotsystemet og redusert lufttilgang i jorda sammenliknet med andre treslag. »
To former av gran? 1. Tørkeresistent 2. «Vannsløser»
Proveniens betyr lite: Eks Holmestrand, 10 par av trær CE = Central European NE = North European Par Skadd Frisk 1 CE CE 2 NE NE 3 CE CE 4 NE CE 5 CE CE 6 CE NE 7 CE NE 8 CE CE 9 NE NE 10 NE NE
Proveniens betyr lite Skadd tre Friskt tre Mellomeuropeer Norsk Sum Mellomeuropeer Norsk Antall par 33 12 5 70 120
Mortaliteten var ikke uvanlig høy 1, 4 1, 2 Mortalitet, % 1, 0 0, 8 0, 6 0, 4 0, 2 0, 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År Mortalitet på skogoppsynets overvåkingsflater 1989 – 2007.
Boniteten i denne landsdelen har økt med > 1 klasse i perioden 1930 - 2010 26 25 H 40 -bonitet 24 23 22 21 20 19 18 17 1930 s 1940 s 1950 s 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s 10 -års periode Fig. x. Utvikling av høydebonitet (H 40) i lavlandet på Østlandet 1930 -2010, basert på Skog og Landskaps langsiktige feltforsøk.
Flybildeanalyse: 0, 4% tørrgran Mengde tørrgran i Vestfold i % av antall grantrær beregnet ut fra flybilder 2007 (venstre), og geologiske forhold (høyre).
Klimascenariet: 1. varmere og våtere 2. store årlige variasjoner Temperatur juni 2071 -2100 1961 -1990 Nedbør juni
+ 2°scenariet: Tilvekstøkning gran over hele landet: Region Østlandet <350 moh Østlandet >350 moh Vestlandet Nord-Norge ΔV +12 % +18 % +13 % +18 %
Simulering av granas utbredelse år 2100 med klimaendring Eliane S. Meier*, Heike Lischke, Dirk R. Schmatz and Niklaus E. Zimmermann. 2012. Climate, competition and connectivity affect future migration and ranges of European trees. Global Ecology and Biogeography, 21, 164– 178
Satellittdata for overvåking Regionala anomalier i MODIS NDVI Maximum per säsong för perioden 2001 -2011.
Årringindeks 1, 20 Årringindeks R 2 = 0. 65 1, 10 1, 00 0, 90 Vegetasjonsindeks 0, 80 0, 70 1999 2001 2003 2005 År 2007 2009 0, 88 0, 87 0, 86 0, 85 0, 84 0, 83 0, 82 0, 81 0, 80 NDVI max Tree-ring index (TRI) and satellite data consistent and tell similar story - average data from 14 healthy sites 2011 Note the decrease in both variables in 2006, then recovery
ESAs nye arbeidshester i miljøovervåkingen: Sentinel-satellittene fra 2014 Sentinel-2, 10 m oppløsning, fra 2015
Konklusjoner > Toppskranting på gran > Tørke 2004 -2006 var hovedårsak til toppskrantingen > Leire og tørr jord er mer utsatt for skader > «Vannsløsende gran» mer utsatt > Gran går bra: > Normal mortalitet > Skogoppsynets flater > Flybilder > Økning i bonitet > Klimaendring (+2°) > videre økning i produksjonsevne > Noe økning i tørkeskader > Noe mer satsing på løvtrær for å spre risiko og bedre tilpasset leire / tørr jord > Satellittdata har et potensiale for å overvåke skogens vitalitet og produksjon
- Slides: 22