Energi og varmestrategi Stavangerregionen metode og resultater Fjernvarmedagene

Energi- og varmestrategi Stavangerregionen – metode og resultater Fjernvarmedagene Arne Fredrik Lånke Gardermoen - 25. oktober 2012 1

RAMBØLL • Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk • Ca. 1300 ansatte i Norge • Ca. 10 000 ansatte i 20 land • Mål om å være ledende i Europa innen fornybar energi 2

BAKGRUNN • Stavanger, Randaberg, Rennesøy, Sola, Sandnes og Bybåndet Sør • Hurtigvoksende og interessant region mht energi • Det trengs en overordnet strategi – på tvers av kommunegrenser • Redusere miljøkonsekvenser av energibruk Hva er kommunenes handlingsrom? 3

ORGANISERING • Styringsgruppe er styret i Greater Stavanger • Prosjektgruppe består av: • Kommunene (5 stykker + Bybåndet Sør) • Rogaland fylkeskommune • Lyse Neo • IVAR • Greater Stavanger (sekretariat) • Referansegruppe • Rambøll – uavhengig rådgiver og rapportarbeid. • Enova har spilt en viktig rolle 4

PROSESS Ressurskartlegging Analyse av energibruk Framskriving Scenarieanalyse Tiltak og strategi Foreløpig resultat - høringsversjon 5

INNLEDENDE ARBEID OG KARTLEGGING • Avgrensing • Gjennomgang av overordnede føringer og planer • Kommunale klima- og energiplaner • Gjeldende mål og strategier • Kartlegging av energiressurser – hovedsakelig eksisterende kunnskap ü Bioenergiressurser ü Solvarme ü Omgivelsesvarme ü Avfall og spillvarme 6

ENERGIBRUK 4000 Totalt 3500 • Temperaturkorrigert Rennesøy 3000 GWh/år • Statistikk SSB – tjenestytende og husholdninger Randaberg 2500 Sola 2000 Time 1500 Klepp 1000 • Utledet andel til varme Stavanger 500 Sandnes 0 2005 • Anslag på konverteringspotensial (statistikk og uprioritert forbruk 2009) 2500. 0 2006 2007 2008 2009 Antatt varme 2000. 0 400 GWh Teoretisk konverterbar energibruk 260 GWh Konverterbar energibruk, nyttiggjort 220 GWh Fjernvarme GWh/år Samlet energibruk i vannbårne systemer Fyringsolje m. m. 1500. 0 Parafin m. m. Gass 1000. 0 Bioenergi 500. 0 Elektrisitet 0. 0 2006 2007 2008 2009 7

FRAMSKRIVING 4500 • Energibruk - Total og til varmeformål 4000 3500 3000 GWh • Høy vekst i regionen – BRA • Innstramninger i TEK i 2015 og 2020 2500 Høy bane 2000 Lav bane 1500 Referansebane 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 • Rehabilitering medfører TEKstandard 2500 2000 ü Referansebane – stabil etterspørsel tross høy vekst ü Varmeetterspørsel avtar ü Varme i vannbårne systemer øker fram mot rundt 2025, deretter stabilt GWh Ved 1500 1000 500 Varme Naturgass Fyringsolje Elektrisitet 0 2009 2015 2020 2025 2030 2040 8

SCENARIEANALYSE Modellering av to scenarier ved hjelp av LEAP: • Lavenergi – maks energisparing • Kollektiv/bio – maks CO 2 -reduksjon Kommunale virkemidler Lavenergi: Kommunene stimulerer til bygg med lavere energibehov og sentrale varmepumper Kollektiv bio: Kommunene stimulerer til utnyttelse av spillvarme, bioenergi og varmepumper i kollektive systemer NB! – Man har ikke «valgt» et av scenariene 9

KLIMAEFFEKT OG SAMFUNNSØKONOMI • Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader • Høy grad av usikkerhet • Nokså lik effekt av scenariene på svært lang sikt • Valgte tiltak er en kombinasjon av scenariene Kommunalt handlingsrom er begrenset 10

EKSEMPEL PÅ USIKKERHET • Det fleksible varmebehovet i de aktuelle områdene – hvor mye er vannbåren varme? • Hvor raskt og til hvilken kostnad kan fjernvarmenett føres fram? • Midlertidige løsninger og spisslast? • Mer konkrete ressursbetraktninger • Hva skjer med byggeforskrifter? 11

MÅL – I HØRINGSVERSJON • Kartlegge bioenergiressurser innen utgangen av 2013 • Kartlegge konverteringspotensialet innen 2013 • Konvertere offentlige bygg innen 2017 • Ti nærvarmeanlegg basert på bioenergi innen 2017 • Utnyttelse av spillvarme fra restavfall - 200 GWh i 2020, 250 GWh i 2030 • Varme fra bioenergi - 50 GWh innen 2020 , 100 GWh innen 2030. • 10 % av ny bygningsmasse skal være passivhus fra 2014 O 2 C nn o t ill lt m -1 tota 5 , 0 t r spa 12

ANBEFALINGER FOR OMRÅDER • Bygger på plan for langsiktig byutvikling - Kollektivakser -Senterstrukturen • Anbefaler satsing på kollektive løsninger langs kollektivakser, i viktige sentra med prioritet for utbygging. • Høyest prioritet for kollektive varmeløsninger i områder med store utbyggingsplaner nærmeste tiår Foto: Stavanger kommune • Behov for områdevise varmeplaner og konsesjonsavklaringer 13

FORVENTEDE EFFEKTER • Hurtigere utfasing av fyringsolje • Redusert import og økt eksport av el i regionen • Redusert effektetterspørsel i høylastperioder • Økt diversitet i energisystemet • Økt fleksibilitet i energisystemet • Tilrettelegging for energilagring, smart-grid og uregulert kraftproduksjon med vannbårne systemer. 14

SENTRALE SPØRSMÅL ? 15

Rambøll arbeider nå med to svært interessante oppdrag på vegne av Direktoratet for byggkvalitet. • Nasjonal definisjon av nesten nullenergibygg – ferdig høst 2012 • Fra TEK 10 til TEK 15 – definisjon av varslet passivhusnivå –ferdig sommer 2013 Interessante spørsmål: • Bygningskropp vs. fornybar energi • Andel fornybar energi, definisjon av fornybar og lokal energi RAMBØLL UTREDER FRAMTIDENS BYGG! 16

Takk for oppmerksomheten! Arne Fredrik Lånke Arne. fredrik. lanke@ramboll. com Tlf: 974 36 562 17