Sociodemographic medical and psychosocial factors associated with unfavourable

Socio-demographic, medical and psychosocial factors associated with unfavourable risk factor control after coronary events A cross-sectional study of a Norwegian coronary population with detailed analyses of elevated blood pressure and smoking Elise Sverre, Ph. D. stipendiat

Disposisjon • Bakgrunn • Målsetninger • Metode • Resultater • Artikkel 1 • Artikkel 2 • Artikkel 3 • Konklusjon • Prosjektet videre

Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Koronarsykdom Hjerteinfarkt Revaskularisering: «Blokking og stenting» eller bypassoperasjon Illustrasjonsbilder: Colourbox. com

Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Etablerte risikofaktorer for hjerteinfarkt: Røyking Høyt blodtrykk Høyt LDL-kolesterol Lite fysisk aktivitet Diabetes Fedme Hjerteinfarkt

Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Etablerte risikofaktorer for hjerteinfarkt: Røyking Høyt blodtrykk Høyt LDL-kolesterol Hjerteinfarkt Lite fysisk aktivitet Diabetes Fedme Illustrasjonsbilder: Colourbox. com

Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Etablerte risikofaktorer for hjerteinfarkt: Røyking 18% i løpet av første året Høyt blodtrykk Høyt LDL-kolesterol Lite fysisk aktivitet Diabetes Fedme Hjerteinfarkt Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død

Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Etablerte risikofaktorer for hjerteinfarkt: Røyking 20% i løpet av første året Høyt blodtrykk Hjerteinfarkt Høyt LDL-kolesterol Lite fysisk aktivitet Diabetes Fedme Primær forebygging Sekundær forebygging Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død

Risikofaktorkontroll etter hjerteinfarkt • Undersøkelser viser dårlig kontroll • Ikke undersøkt i Norge • Lykkes ikke i klinisk praksis • Forklaringer – mange - sammensatte: Pasient Behandling Helsepersonell Helsevesen

NOR-COR modellen Studiefaktorer Etablerte risikofaktorer Røyking Demografiske faktorer Medisinske faktorer Psykososiale faktorer Høyt blodtrykk Høyt LDL-kolesterol Lite fysisk aktivitet Diabetes Fedme Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død

Målsetting artikkel 1 Røyking Høyt blodtrykk Hjerteinfarkt 2 -36 måneder Høyt LDL-kolesterol Lite fysisk aktivitet Sekundær forebygging i vanlig klinisk praksis Diabetes Fedme

Målsetting artikkel 2 og 3 Demografiske faktorer Medisinske faktorer Psykososiale faktorer Fortsatt røyking 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt Høyt blodtrykk 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt

Hvem har vi undersøkt? Drammen- eller Vestfold sykehus 2011 -14 Hjerteinfarkt og/eller revaskularisering 1789 pasienter i alderen 18 -80 år Ekskludert: 422 Invitert: 1367 Avslo: 239 Inkludert: 1127 NOR-COR tverrsnittsstudie 2014 -15 (83% deltagelse) Inkludert: 229 ikkedeltagerstudien

Materiale Fra tidspunkt for hendelsen: Ved oppfølging: Selvrapportert spørreskjema Data fra sykehusjournal 2 -36 måneder Klinisk undersøkelse Blodprøver Retrospektiv komponent Tverrsnittsstudie

Artikkel 1

21% kvinner Gjennomsnittsalder 62 år 80% hjerteinfarkt 30% flere koronare hendelser 90% revaskularisert 50% hjerterehabilitering 99% blodplatehemmere 96% statiner kolesterolsenkende Illustrasjonsbilder: Colourbox. com

Fordelingen av risikofaktorer 2 -36 måneder etter en koronar hendelse 100 90 80 70 60 >25 81% % 50 Low 49% 40 30 >30 34% 20 10 0 21% >35 8% Smoking Body mass index kg/m 2 Never 18% Physical activity >7% 59% >140/90 46% >160/100 13% Blood pressure (mm. Hg) >8% 35% >9% 13% >1. 8 57% >2. 5 22% >3. 0 10% Hb. A 1 c, LDL diabetes cholesterol (mmol/l)

Fordelingen av risikofaktorer 2 -36 måneder etter en koronar hendelse 100 90 80 3 risikofaktorer pasient i snitt 70 60 >25 81% % 50 Low 49% 40 30 >30 34% 20 10 0 21% >35 8% Smoking Body mass index kg/m 2 Never 18% Physical activity >7% 59% >140/90 46% >160/100 13% Blood pressure (mm. Hg) >8% 35% >9% 13% >1. 8 57% >2. 5 22% >3. 0 10% Hb. A 1 c, LDL diabetes cholesterol (mmol/l) Yngste – mest usunn livsstil Flere koronare hendelser – dårligst risikofaktorkontroll

Risikofaktorer i NOR-COR og Europa Euro. Aspire IV 7998 pasienter NOR-COR 1127 pasienter Røyking 16% 21% Høyt blodtrykk 43% 46% Høyt LDL-kolesterol 81% 57% Lav fysisk aktivitet 60% Høyt blodsukker diabetes 48% 59% Fedme 38% 34%

Konklusjon artikkel 1 • Dårlig risikofaktorkontroll hyppig i vanlig klinisk praksis i Norge • Flere koronare hendelser - dårligst risikofaktorkontroll • Yngste pasientene - dårligst livsstil • Klart behov for bedre forebyggende behandling og oppfølging

Ved tidspunkt for hendelsen: 23% aldri røykere Ved oppfølging: 43% røykeslutt 36% daglig røykere 40% tidligere røykere 21% daglig røykere 2 -36 måneder

Resultater artikkel 2 Fortsatt røyking ved oppfølging: Røyking viktigste årsak til hjerteinfarkt (7, 4 på 0 -10 skala) Illustrasjonsbilde: Colourbox. com

Resultater artikkel 2 Fortsatt røyking ved oppfølging: Røyking viktigste årsak til hjerteinfarkt (7, 4 på 0 -10 skala) 70% - redusert antall daglige sigaretter Illustrasjonsbilde: Colourbox. com

Resultater artikkel 2 Fortsatt røyking ved oppfølging: Røyking viktigste årsak til hjerteinfarkt (7, 4 på 0 -10 skala) 70% - redusert antall daglige sigaretter 72% - høy motivasjon for røykeslutt (>7 på 0 -10 skala) 83% ønsket hjelp til røykeslutt Illustrasjonsbilde: Colourbox. com

Resultater artikkel 2 Fortsatt røyking ved oppfølging: Røyking viktigste årsak til hjerteinfarkt (7, 4 på 0 -10 skala) 70% - redusert antall daglige sigaretter 72% - høy motivasjon for røykeslutt (>7 på 0 -10 skala) 83% ønsket hjelp til røykeslutt 42% - tilbudt hjelp til røykeslutt Illustrasjonsbilde: Colourbox. com

Resultater artikkel 2 Lav utdannelse (OR 3, 35) Ufør eller arbeidsavklaringspenger (OR 3, 01) Fortsatt røyking 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt

Resultater artikkel 2 Lav utdannelse (OR 3, 35) Ufør eller arbeidsavklaringspenger (OR 3, 01) Lang røykehistorie (OR 2, 93) Fortsatt røyking 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt

Resultater artikkel 2 Lav utdannelse (OR 3, 35) Ufør eller arbeidsavklaringspenger (OR 3, 01) Lang røykehistorie (OR 2, 93) Type koronare hendelse (OR 1, 53) (ikke ST-elevasjonsinfarkt) Fortsatt røyking 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt

Resultater artikkel 2 Lav utdannelse (OR 3, 35) Ufør eller arbeidsavklaringspenger (OR 3, 01) Fortsatt røyking 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt Lang røykehistorie (OR 2, 93) Type hendelse (OR 1, 53) (ikke ST-elevasjonsinfarkt) Ingen forskjell i psykososiale faktorer målt ved oppfølging

Konklusjon artikkel 2 • Fortsatt røyking: • lav sosioøkonomisk status • lang røykehistorie • type koronare hendelse • Klar over risikoen ved røyking - motivert for røykeslutt • Mange røykere - ikke tilbudt hjelp til røykeslutt • Klart behov for bedre oppfølging av røykere

Artikkel 3

Resultater artikkel 3 Økende alder (OR 1, 04 per år) Høyt blodtrykk 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt

Resultater artikkel 3 Økende alder (OR 1, 04 per år) Fedme (OR 1, 05 per enhet BMI) Høyt blodtrykk 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt

Resultater artikkel 3 Økende alder (OR 1, 04 per år) Fedme (OR 1, 05 per enhet BMI) Diabetes (OR 2, 40) Høyt blodtrykk 2 -36 mnd. etter hjerteinfarkt

Resultater artikkel 3 Høyt blodtrykk ved oppfølging: Fikk i snitt 1, 9 (SD 1, 1) blodtrykksenkende medisiner ved utskrivelse Nedgang i blodtrykksenkende medisiner - Angiotensinhemmere - 57% 53% -Betablokker - 84% 72% Illustrasjonsbilde: Colourbox. com

Resultater artikkel 3 Høyt blodtrykk ved oppfølging: Fikk i snitt 1, 9 (SD 1, 1) blodtrykksenkende medisiner ved utskrivelse Nedgang i blodtrykksenkende medisiner - Angiotensinhemmere - 57% 53% -Betablokker - 84% 72% Ikke dårligere selvrapporter etterlevelse medisiner Ikke lavere sosioøkonomisk status Ikke mer depresjon og angst Illustrasjonsbilde: Colourbox. com

Konklusjon artikkel 3 • Høyt blodtrykk: • økende alder • Fedme – økende BMI • diabetes • Behov for tiltak: • Blodtrykkssenkende behandlingen: ikke optimal – intensiveres • Bedre strategier forebygging og håndtering av fedme

Overordnet konklusjon • Risikofaktorkontroll: Overraskende svak, bekymringsfullt • Oppfølging og behandling av røyking og høyt blodtrykk bør forbedres • Påvirkbare faktorer er forbundet med fortsatt røyking og høyt blodtrykk bør adresseres i sekundærforebyggingen • Klinisk praksis bør i større grad skreddersys den enkelte risikofaktor og pasients profil

Hva videre i NOR-COR? • Kartlegge nye hendelser etter 5 år • Implementering og evaluering av nytt program for røykeslutt • Etterlevelse med statiner og blodtrykksmedisiner – objektive metoder • Studere statinbivirkninger som faktor for dårlig lipidkontroll • Utvikle og teste ut strukturert oppfølgingsprogram

Takk for oppmerksomheten!