Sociodemographic medical and psychosocial factors associated with unfavourable
Socio-demographic, medical and psychosocial factors associated with unfavourable risk factor control after coronary events A cross-sectional study of a Norwegian coronary population with detailed analyses of elevated blood pressure and smoking Elise Sverre, Ph. D stipendiat
Innspill atferd • • • • Mindre tekst Færre slides Kortere innledning For mye detaljer – stikkord Tydeligere hovedfunn – enklere resultater En slide om prosjektet videre Max 7 punkter og 7 ord per punkt Annen font modeller/figurer istedenfor tekst Fjerne figur 3 Om tabeller – forenkle Ta med noen sentrale refereanser Ikke forklare statistikk • Per svare på hovedspørsmål: • Hvorfor har vi gjort denne studien • Hvem har vi undersøkt • Hvordan har vi undersøkt dette • Hva fant vi
Disposisjon • Bakgrunn • Målsetninger • Metode • Resultater • Artikkel 1 • Artikkel 2 • Artikkel 3 • Konklusjon • Prosjektet videre
Sekundærprevensjon • Koronar hjertesykdom -ledene årsak sykelighet og tidlig død • 20% får en ny hjerte-kar hendelse første året etter et hjerteinfarkt, mens ytterligere 20% får en hendelse de påfølgende året • Det er viktig å adressere de etablerte risikofaktorene som bidrar mest til utvikling og progresjon av hjerteinfarkt: • • • Røyking Høyt blodtrykk Høyt LDL-kolesterol Lite fysisk aktivitet Diabetes – dårlig blodsukkerkontroll Fedme
Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Hjerteinfarkt
Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Etablerte risikofaktorer for hjerteinfarkt: Røyking Høyt blodtrykk Høyt LDL-kolesterol Lav fysisk aktivitet Diabetes Fedme Hjerteinfarkt
Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Etablerte risikofaktorer for hjerteinfarkt: Røyking 20% i løpet av første året Høyt blodtrykk Høyt LDL-kolesterol Lav fysisk aktivitet Diabetes Fedme Hjerteinfarkt Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død
Hvorfor har vi gjort NOR-COR studien? Etablerte risikofaktorer for hjerteinfarkt: Røyking 20% i løpet av første året Høyt blodtrykk Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død Hjerteinfarkt Høyt LDL-kolesterol Lav fysisk aktivitet Diabetes Fedme Primær forebygging Sekundær forebygging
Risikofaktorkontroll etter hjerteinfarkt • Undersøkelser fra Europa – mange pasienter har dårlig kontroll • Ikke undersøkt i Norge før • Hvorfor lykkes vi ikke med sekundær forebygging i klinisk praksis? • Forklaringer – mange og sammensatte: • Bokser Pasient – behandling – helsepersonell - helsevesen
Røyking etter hjerteinfarkt • Ca. halvparten av røykerne vil dø av røykerelatert sykdom og røykeslutt reduserer risiko for hjerteinfarkt og død med >30% • Lang røykehistorie, nikotinavhengighet og lav sosioøkonomisk status har vært forbundet med fortsatt røyking hos koronarpasienter • Psykososiale faktorer, spesielt depresjon, har vært forbundet med fortsatt røyking i noen, men ikke i alle studier • Motivasjon er viktig for å lykkes med røykeslutt og umiddelbar og brå røykelutt øker sjansen for å lykkes • Nikotinerstattende behandling, andre hjelpemidler for røykeslutt og noen psykologiske behandlingsformer er vist å øke sannsynligheten for å lykkes med røykeslutt • Likevel har studier vist at disse hjelpemidlene brukes lite i vanlig klinisk praksis.
Røyking etter hjerteinfarkt • Bokser rundt med sentral info Ca. halvparten av røykerne vil dø av røykerelatert sykdom og røykeslutt reduserer risiko for hjerteinfarkt og død med >30% • Lang røykehistorie, nikotinavhengighet og lav sosioøkonomisk status har vært forbundet med fortsatt røyking hos koronarpasienter • Psykososiale faktorer, spesielt depresjon, har vært forbundet med fortsatt røyking i noen, men ikke i alle studier Røyking • Motivasjon er viktig for å lykkes med røykeslutt og umiddelbar og brå røykelutt øker sjansen for å lykkes • Nikotinerstattende behandling, andre hjelpemidler for røykeslutt og noen psykologiske behandlingsformer er vist å øke sannsynligheten for å lykkes med røykeslutt • Likevel har studier vist at disse hjelpemidlene brukes lite i vanlig klinisk praksis.
Høyt blodtrykk etter hjerteinfarkt • Høyt blodtrykk er en sentral risikofaktorer for hjerte-kar sykdom, nyresykdom og hjerneslag/demens • De fleste koronarpasienter med høyt blodtrykk vil trenge blodtrykksenkende medisiner • For best effekt og minst mulig bivirkninger bør man kombinere blodtrykksenkende medisiner fra flere klasser heller enn å øke dosen av et middel • Sentrale faktorer som tidligere er vist å kunne ha betydning for blodtrykkskontroll • Økende alder, fedme, diabetes, høyt kolesterol, manglende forskrivning av og dårlig etterlevelse med blodtrykkssenkende medisiner • Sosioøkonomiske og psykososiale faktorer er lite studert • Men depresjon og angst var forbundet med lavere blodtrykk i en stor norsk studie
NOR-COR modellen – en omfattende, systematisk og stegvis analyse av faktorer av betydning for hver av de etablerte risikofaktorene og prognose etter hjerteinfarkt Etter Munkhaugen et al. Scand Cardiovasc J. 2016; 50(1): 1 -8.
NOR-COR modellen Demografiske faktorer Røyking Høyt blodtrykk Medisinske faktorer Høyt LDL-kolesterol Psykososiale faktorer Diabetes Lav fysisk aktivitet Fedme Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død
Hjerteinfarkt, hjerneslag, død
Målsetning for studien 1. Kartlegge kontrollen av de etablerte koronare risikofaktorene i henhold til internasjonale anbefalinger 2 -36 måneder etter en koronar hendelse, og å se på betydningen av alder, kjønn, antall tidligere hendelser og tid siden indeks hendelsen 2. Utforske sosiodemografiske, medisinske og psykososiale faktorer forbundet med fortsatt røyking etter en koronar hendelse. 3. Utforske sosiomografiske, medisinske og psykososiale faktorer forbundet med høyt blodtrykk etter er koronar hendelse.
Målsetting første artikkel Demografiske faktorer Røyking Høyt blodtrykk Medisinske faktorer Høyt LDL-kolesterol Psykososiale faktorer Diabetes Lav fysisk aktivitet Fedme Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død
Målsetting første artikkel Demografiske faktorer Røyking Høyt blodtrykk Medisinske faktorer Høyt LDL-kolesterol Psykososiale faktorer Diabetes Lav fysisk aktivitet Fedme Nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, død
Målsetting første artikkel Demografiske faktorer Røyking Høyt blodtrykk Medisinske faktorer Høyt LDL-kolesterol Psykososiale faktorer Diabetes Lav fysisk aktivitet Fedme
Design og studiepopulasjon Potensielt inkluderbare pasienter fra Drammen og Vestfold sykehus (n=1789), 18 -80 år med hjerteinfarkt og/eller PCI/CABG i 2011 -2014 Ekskluderte pasienter (n=422, 23%) • • Demens, psykose, Rusmisbruk Terminal eller interkurrent sykdom Døde Ikke norskspråklig Invitert til å delta (n=1367) Avslo deltagelse (n=239, 17%) Inkludert i ikke-deltager studien, n=229 (16%) Inkludert i NOR-COR i 2014 -15 (n=1127, 83%)
Materiale • Følgende data er benyttet i Ph. D arbeidet: • Fra tidspunkt for den koronare indeks hendelsen: • Opplysninger fra sykehusjournalen • Fra tidspunkt for inklusjon 2 -36 måneder etter indeks hendelse: • Omfattende (27 sider) selvrapportert spørreskjema • Klinisk undersøkelse: • Høyde, vekt, livvidde og standardisert blodtrykk • Blodprøver: • LDL-kolesterol, Hb. A 1 c, mikro. CRP
Konklusjon artikkel 1 • De fleste av pasientene fra vanlig klinisk praksis i Norge hadde dårlig risikofaktorkontroll etter en koronar hendelse • Pasienter med flere koronare hendelser hadde den dårligste risikofaktorkontrollen • De yngste pasientene hadde dårligst livsstil • Det er helt klart behov for bedre forebyggende behandling og oppfølging
Resultater artikkel 2: Medical and sociodemographic factors predict persistent smoking after coronary events • Ved indeks hendelse røyket 36% daglig, 23% hadde aldri røyket, mens 40% hadde røyket tidligere • 43% som røkte ved indekshendelsen hadde sluttet ved oppfølgingstidspunktet • De som fortsatte å røyke oppgav røyking som viktigste (7. 4 på 0 -10 skala) årsak til hjerteinfarktet • 70% av de som ikke greide å slutte hadde redusert antallet daglige sigaretter. • 72% av daglig røykerne oppgav høy (>7 på 0 -10 skala) motivasjon for røykeslutt og 83% av disse ønsket hjelp • 42% av dem som fortsatte å røyke var blitt tilbudt nikotinerstattende behandling eller annen hjelp til røykeslutt
Fordeling av utvalgte studiefaktorer og sannsynlighet fortsatt røyking Sluttet å røyke etter indeks hendelsen (n=167) Fortsatte å røyke (n=230) p-verdi Gjennomsnittlig alder (SD) 57. 7 (9. 4) 59. 3 (9. 3) p=0. 05 Kvinner, n (%) 38 (22. 8) 56 (24. 3) p=0. 71 Lav utdannelse, n (%) 116 (69. 5) 189 (82. 2) p<0. 001 3. 35 (1. 43 -7. 81) Ufør eller arbeidsavklaringsstønad, n (%) 33 (19. 8) 85 (37. 0) p<0. 001 3. 01 (1. 81 -5. 02) Røykehistorie <20 år, n (%) 11 (6. 6) 8 (3. 5) Røykehistorie 20 -39 år, n (%) 99 (59. 3) 64 (27. 8) p<0. 001 2. 93 (1. 62 -2. 71) Røykehistorie >40 år, n (%) 53 (31. 7) 137 (59. 6) ST-elevation infarkt, n (%) 78 (46. 7) 84 (36. 5) p<0. 05 1. 53 (1. 02 -2. 29) Deltagelse i hjerterehabilitering, n (%) 95 (56. 9) 103 (44. 8) p<0. 05 HADS - depresjon ≥ 11, n (%) 12 (7. 2) 13 (5. 7) p=0. 61 HADS - angst ≥ 11, n (%) 22 (13. 2) 27 (11. 7) p=0. 81 Type D personlighet, n (%) 41 (24. 6) 56 (24. 3) p=0. 89 Studiefaktorer Odds Ratio (CI)
Konklusjon artikkel 2 • Fortsatt røyking var forbundet med lav sosioøkonomisk status, lang røykehistorie og type koronare hendelse • De fleste røykerne var klar over risikoen ved røyking og var motivert for røykeslutt, men mange var ikke tilbudt hjelp til røykeslutt • Det er klart behov for bedre oppfølging av koronarpasienter som røyker med økt forskrivning av farmakologiske hjelpemidler og implementering av røykeslutteprogrammer
Resultater artikkel 3: Optimal blood pressure control after coronary events: the challenge remains
Konklusjon artikkel 3 • Høyt blodtrykk var forbundet med økende alder, økende BMI og diabetes • Vi fant ingen assosiasjon mellom høyt blodtrykk og lav sosioøkonomisk status, psykososiale faktorer, bivirkninger eller lav selvrapportert etterlevelse medisiner • Medikamentell behandlingen av høyt blodtrykk synes suboptimal og bør intensiveres
Overordnet konklusjon og implikasjoner • Majoriteten av norske pasienter med gjennomgått koronar hendelse hadde dårlig risikofaktorkontroll - noe som er overraskende og bekymringsfullt • Oppfølging og behandling av røyking og høyt blodtrykk synes suboptimal og potensielt modifiserbare faktorer er identifisert • Kan ha betydning for klinisk praksis og det er behov for å styrke arbeidet med sekundærprevensjonen i spesialist og primærhelsetjenesten og bedre samhandling • Er mulige angrepspunkt for fremtidige forebyggende intervensjoner –som er under planlegging • Forskjellige faktorer er forbundet med høyt blodtrykk og røyking og klinisk praksis og fremtidige intervensjoner bør derfor kanskje i større grad skreddersys den enkelte risikofaktor og pasients kliniske og psykososiale profil
- Slides: 31