Politisk islam Politisk islam og muslimsk politikk Hva

Politisk islam

Politisk islam og muslimsk politikk Hva snakker vi om? Politikk i muslimske flertallsland l Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) l Religiøs legitimering av regimer og regimers politikk l Tanken om at islam har et spesifikt sosialt og politisk budskap - islamismen l

Islam som herskerlegitimering Offentlige bevis på fromhet Mahmud Abbas ber i moskeen Geistlige fatwaer som ryggdekning Muhammad al-Tantawi Mufti av Egypt 1986 -1996 Shaykh al-Azhar 1996 -2010

Er islam ”i seg selv” politisk? Historisk: l Vokste fram ved makta, i motsetning til kristendommen l Forskjellen kan overdrives: - Det islamske riket var aldri et teokrati - På kristen side: pavemakt og ”kristenrett” l Et spesifikt styresett? sekularister mot islamister

Hvorfor politiseres religionen nå? l Identitet: kulturell nasjonalisme ”I’m a Muslim and I’m proud!” l Moral: ønske om å underlegge et samfunn i rask endring from disiplin

Objektivering av islam Islam har fått konkurranse: den er nå én av flere alternative trosretninger, livssyn og ideologier Islamismen innebærer betoning av islam som aktivt valg Islam som alternativ må beskrives: leder til objektivering

Nytt religiøst og politisk lederskap Islamismen: moderne utdanningselite tar over Egypt 1928: Det muslimske brorskap Hasan al-Banna, skolelærer India/Pakistan 1941: Jamaat-e Islami Abul A’la Mawdudi journalist, forfatter Tyrkia 1970/75: Milli Görüş Necmettin Erbakan ingeniør

Nytt religiøst og politisk lederskap Shia-unntaket: geistlig-ledet islamisme Irak 1958: Hizb al-Da’wa Ayatollah Muhammad Baqir al-Sadr Iran 1960 -tallet: geistlig reformbevegelse Ayatollah Morteza Motahhhari

Ulama - de lærde De geistliges rolle i 12 er- Shia: Den skjulte imams representanter Hver troende må velge en ledende faqih (rettslærd geistlig) og følge hans rettledning Mojtahed - moqalled Marja’-e taqlid

Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini (1902 -1989) Khomeinis nye teori: Den fremste rettslærde skal styre staten

Viktige skillelinjer i islamismen l Synet på jihadi l Synet vs. på modernitet ikhwani l Sunni legalistisk tendens vs. Shi’a salafi-tendens

Former for jihad l Indre kamp mot onde impulser i en selv l Åndskamp for religionens sak i samfunnet l Militær kamp mot religionens fiender NB: jihad er et honnørord som også brukes relativt vidt om ”innsats for en god sak” Eksempel: i Iran etter krigen mot Irak jehad-e sazandegi: ”gjenoppbyggings-jihad”

Former for militær jihad Motstand mot (ikke-muslimsk) okkupasjon (Palestina, Tsjetsjenia) Revolusjonær jihad mot ”frafalne” herskere (Gama’a Islamiyya Egypt 90 -tallet, GIA/GSPC Algerie) Internasjonal terror mot vesten og vestvennlige regimer (al-Qaida)

Islamismen som indremisjon Mål: å vekke ”vanemuslimer” til å leve som eksempler etter Profetens forbilde l Forkynnelse l Sosialt arbeid l Økonomisk aktivitet l Politisk arbeid

”Forkynnere, ikke dommere” Hasan al-Hudaybi, 1969: Du’a la quda Forsvar for en moderat linje mot den gryende jihadi-tendensen Det muslimske brorskaps kritiske respons på Sayyid Qutb, Ma’alim fi al-tariq, 1964 (på norsk: Milepæler, 2004)

Forholdet til modernitet Ikhwan- tendens mot salafi-tendens Det muslimske brorskap (al-ikhwan al-muslimun): Ektefødt barn av islamsk modernisme (Afghani/Abduh), opptatt av sosial, økonomisk og politisk utvikling Salafiyya-grupper: Knyttet til førmoderne, til dels antimoderne, reformtenkning (som Muhammad ibn Abd al-Wahhab) Primært opptatt av å fordømme ethvert avvik fra det som ses som sann islamsk praksis fra Profetens tid. Sterkt sosialt konservative.

Ulike syn på politisk makt l Saudi-Arabia som salafi-stat: sultanen styrer ulama legitimerer Kong Abdullah Shaykh Abd al-Aziz Al al-Shaykh Mufti av Saudi-Arabia l Det muslimske brorskap: folket er kilden til politisk makt islamsk styre må være Badi’ parlamentarisk demokrati Leder for Det. Muhammad muslimske brorskap, Egypt

For demokrati i Midtøsten Islamistene påvirker politikken i demokratisk retning: n. Mobilisering til deltakelse n. Kamp for frie valg og maktrotasjon Innvending: Shari’a vs. demokratiet

Hvem styrer når Gud skal styre? Sharia Ulama Lovverk Imam, president (utøvende makt) Majlis al-shura (parlament) Folket

Kvinnene: mødre og velgere Islamistenes holdning til kvinners posisjon i samfunnet er preget av patriarkalske oppfatninger n n n Den gode (og velutdannede) mor (Nesten) fulle politiske rettigheter Behovet for anstendighet og beskyttelse Mannen som familiens overhode Men også: en ny islamsk kvinnerolle i emning