Folkediktning eventyr sagn folkeviser Hva mener vi med

Folkediktning – eventyr, sagn, folkeviser Hva mener vi med folkediktning? Og er det typisk norsk? • med folkediktning mener vi historier og fortellinger som vanlige folk dikter opp • Svartedauden 1349 http: //ndla. no/nb/node/138568? fag=52253 • Norge kom i union med Danmark • det gamle norrøne skriftspråket dør ut • sagalitteraturen tar slutt • det skrives stort sett bare dokumenter og sakspapirer (diplomer) • den eneste litteraturen var folkediktning som består av sjangrene eventyr, folkeviser og sagn • folkediktningen ble overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og ble først samlet inn og skrevet ned på 1800 -tallet • folkediktningen vandrer fra land til land, og omdiktes etter lokale forhold

Folkediktning - funksjon Folkediktning: • er et samlebegrep for sjangrene eventyr, sagn og folkeviser • forteller oss om hvordan folk levde og tenkte før i tiden, forteller om underholdning, hva de trodde på, hvordan de oppdro barn, hva de mente var rett og galt Folkediktningens funksjon – hva ble folkediktning brukt til: • underholdning, men med en dypere mening, en filosofi i seg • å holde oppe og ta vare på kulturen i et samfunn • oppdragelse, har faste vedtatte moralske regler – den gode vinner og den slemme taper • flukt fra hverdagen og inn i det overnaturlige • å forklarer uforståelig fenomener • som politisk funksjon, altså som en del av nasjonale følelser og nasjonsbygging på 1800 -tallet

Folkediktning - kjennetegn: • ikke tidfestet - "Det var en gang” og ikke stedfestet - "Østenfor sol og vestenfor måne" • forteller ofte om overnaturlige vesener som draugen, troll, nøkken, risen • kongen eller storbonde i ”kamp” med en fattig husmannsgutt, Espen Askeladden • Ikke sant - "Snipp, snapp, snute så er eventyret ute" • ender i fryd og gammen / ender godt - Askeladden får kongsdatteren og halve kongeriket • moral: strengt krav til rettferdighet (den onde får sin velfortjente straff, den gode/lure sin lønn) Kjennetegn ved form – måten det fortelles på: • språket er preget av enkle setninger og har et muntlig preg • bruk av gjentakelser • bruk av inversjon/ombytting: "Spis meg ikke" "Ikke vet jeg” • tar ofte utgangspunkt i en mangelsituasjon; deretter følger en prøve der hjelpere støtter helten • rolig start, innledningsloven • kun det som er nødvendig, er med, få motiver og få personer, handlingsenhet • den sceniske totallsloven, bare to i samme scene • motsetningsloven, når to personer opptrer samtidig, blir forskjellene ofte fremhevet; f. eks. en snill, den andre slem • tretallsloven, handling skjer tre ganger, tre oppgaver, tre brødre • loven om bakvekt, den siste i rekken er den viktigste, den yngste prinsessen er den vakreste • tvillingloven, to personer som opptrer likt, er som oftest bipersoner; helten står alene • hvileloven, vi får vite hvordan eventyret ender • personene er typer med få personskildringer, oftest uten navn

Folkediktning - ulike typer To hovedtyper eventyr: 1. De egentlige folkeeventyrene – ukjent forfatter 2. Kunsteventyr – som har kjent forfatter 4. Ulike typer folkeeventyr: 1. Egentlige eventyr som igjen deles inn i tre grupper: Under-eventyr: overnaturlige vesener Novelle-eventyr: mangler overnaturlige vesener Legende-eventyr: religiøse motiv 2. Dyreeventyr – dyr kan snakke og oppføre seg som mennesker 3. Skjemteeventyr - en gjør narr av personer og egenskaper 4. Erotiske eventyr – spiller på erotikk og sex

Folkediktning - eventyrsamlinger Tusen og en natt: • Arabisk eventyrsamling der man blant annet kan lese om ”Ali Baba og de 40 røverne”, ”Aladdin”. Brødrene Grimm: • Tyske eventyrsamlere – ”Hans og Grete”. Asbjørnsen og Moe: • Norske eventyrsamlere – på 1800 -tallet var det viktig å finne ut hva som var typisk norsk nå når vi var blitt et selvstendig land. H. C. Andersen: • Dansk eventyrforfatter – ”Den stygge andungen”, ”Piken med svovelstikkene”.

Folkediktning – sagn Kjennetegn på sagn: • ofte en liten kjerne av sannhet, en underlig hendelse, en person som har levd • ofte tid - og stedfestet • ofte knyttet til personer, bygninger, steder eller hendelser • forteller ofte om overnaturlige vesener, troll og skrømt, underjordiske • ofte kamp mellom det onde og gode, når de gode maktene vant, ble det gjerne reist et minnesmerke; ofte en kirke • noen sagn forteller om og forklarer naturfenomen Tre typer sagn: 1. Mystiske sagn 2. Historiske sagn 3. Opphavsagn

Folkedikting – folkeviser Folkevise: • lange, fortellende viser / ballader / sanger • består av selve visa + et omkved/stev/refreng gjerne både med mellomsleng og ettersleng • brukt under ringdanser og kjededanser • en forsanger sang selve visa, mens de dansende stemte i omkvedet • skapt av mange ukjent diktere • ”Per Spelmann” • ”Margit Hjukse”

Folkediktning – Theodor Kittelsen Vandringsmannen Espen Askeladden

Folkediktning – Theodor Kittelsen Soria Moria Nøkken

Folkediktning – Theodor Kittelsen Nøkken omskapt til en blakk hest om natten Kvitebjørn kong Valemon

Folkediktning – Theodor Kittelsen Draugen som levde av jomfrukjøtt Bergtroll med flere hoder

Folkediktning – Theodor Kittelsen Skogstroll Trollet som grunner på hvor gammelt det er

Folkediktning – Theodor Kittelsen Pesta på fjellet

Folkediktning – Theodor Kittelsen Rjukanfossen - Feen og Askeladden Huldra

Folkediktning – typisk norsk i dag Reklamefilmer • • • https: //www. tine. no/merkevarer/norvegia/reklam efilmer/reklamefilm-norvegia-troll? autoplay=true https: //www. tine. no/merkevarer/norvegia/reklam efilmer/reklamefilm-norvegia-troll-ogprinsesser? autoplay=true https: //www. tine. no/merkevarer/norvegia/reklam efilmer/reklamefilm-norvegia-troll-salt-isåret? autoplay=true https: //www. youtube. com/watch? v=SCBKjm. Ev 2 pk https: //www. youtube. com/watch? v=r. VCv. SLl. V 9 -s Filmer, arbeidsplasser • https: //www. youtube. com/watch? v=HMNz 7 ZW nxqo https: //www. youtube. com/watch? v=uvw. Ey. He. R Sv. E https: //www. aftenposten. no/kultur/i/3 vwr. L/No rsk-animasjonsfilm-Hva-skjedde-med-Det-sistenorske-trollet https: //hunderfossen. no/attraksjoner • Suvenirer: • • •