Kapittel 6 Folkediktning Lreplanen sier at du skal

Kapittel 6 Folkediktning Læreplanen sier at du skal kunne • lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen og fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold • gjøre rede for viktige utviklingslinjer i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie • forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene • analysere tekster i ulike sjangrer for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer • skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie Tema Vg 2, kap 6 1

Gerhard Munthe: Eventyrhaven (1908) Tema Vg 2, kap 6 2

Eksempel på folkediktning • • • Vitser Vandrehistorier Gåter Barnesanger Rim Regler Ordtak Arbeidssanger Stev Eventyr Sagn Folkeviser Fritz Kunz: Frau Holle (ca. 1914) Tema Vg 2, kap 6 3

Her skal vi studere … - folkediktningen som ble til i middelalderen, og som ble skrevet ned midt på 1800 tallet. Illustrasjon til norsk folkeeventyr, av Per Krohg Tema Vg 2, kap 6 4

Kjennetegn på folkediktning • Forfatteren er ukjent • Diktningen har nasjonalt eller lokalt preg, men stoffet (motiver, handlinger, temaer og konflikter) er internasjonalt. • Handlingen er som oftest ikke tid- og stedfestet. • Realistiske og fantastiske elementer blandes. • Tekstene har levd på folkemunne før de ble skrevet ned. Tema Vg 2, kap 6 5

Kjennetegn på folkedikting (forts. ) • Lokale fortellere har formet stoffet ulikt, derfor finnes det mange varianter av hver tekst. • Figurene vi møter, er typer som går igjen fra tekst til tekst. • Handlingsgangen er enkel. • Komposisjonsmønsteret og faste språklige uttrykk går igjen. Tema Vg 2, kap 6 6

Folkeeventyr -innhold • Eventyrene tematiserer kampen mellom det gode og det onde eller det rette og det gale. • De begynner med at noen mangler noe. • De ender alltid godt. Erik Werenskiold. (1855 -1938): Trollet lokker jentene med gull Tema Vg 2, kap 6 7

Folkeeventyr Form og fortellermåte • Fortelleren er utenforstående og objektiv. • Fortellemåten veksler mellom referat og scenisk (dramatisert) framstilling. • Det er mange gjentakelser i teksten – tretallsloven. • Figurene framstår som typer, med ett dominerende karaktertrekk (lur rev, dum bjørn). • Figurene er navnløse, eller de har faste navn som går igjen i mange eventyr (Per, Pål og Espen). • Kontrast er et viktig virkemiddel – ofte kontrast mellom personer. Tema Vg 2, kap 6 8

Folkeeventyr - funksjon • underholde • gi tankeflukt i hverdagen • oppdra og formidle verdier • formidle samfunnets normer Erik Werenskiold (1855 -1938): Presten og klokkeren Tema Vg 2, kap 6 9

Sagn • forteller om underlige og overnaturlige hendelser og særegne naturfenomener • forklarer disse hendelsene eller fenomenene • gjør krav på å bli trodd • tid- og stedfester hendelser for å styrke troverdigheten • varierende i formen Johan Friedrich Leonard Dreyer: Torghatten (1830) Tema Vg 2, kap 6 10

Folkeviser (middelalderballader) –innhold • forteller en historie • tematiserer bergtaking, bortføring, mord, vold, lidenskap og lidelse • bare de viktigste episodene er med Ryktet om den franske helten spredde seg. I Norge ble det i middelalderen diktet ei folkevise om Roland og kong Magnus. Tema Vg 2, kap 6 11

Folkeviser (middelalderballader) – form • Folkevisene er strofiske (som dikt). • Strofene har to eller fire verselinjer, og ofte blir de gjentatt (parallellstrofer). • Visene har omkved (refreng). • Dialog er mye brukt. • Visene har både enderim og bokstavrim. • Faste språklige uttrykk går igjen. Tema Vg 2, kap 6 12

Folkeviser (middelalderballader) – funksjon • • • underholdning tankeflukt advare mot det farlige og markere grenser formidle samfunnets normer og verdier sang og dans ved festlige anledninger Langdans på 1300 -tallet Tema Vg 2, kap 6 13

Bildeliste side 2 Fotograf O. Væring Eftf. AS Gerhard Munthe (1849– 1929): Eventyrhaven, 1928 side 3 Scanpix / AKG Images Fritz Kunz (1868– 1947): Frau Holle, ca 1914 side 4 © Per Krohg / BONO 2008 Per Krohg (1889– 1965): "Vil du gjøre det jeg sier deg, skal du få hvem av oss tre du vil, sa prinsessen" side 7 Fotograf O. Væring Eftf. AS / © Erik Werenskiold / BONO 2008 Erik Werenskiold (1855– 1938): Trollet lokker jentene med gull side 9 © Erik Werenskiold / BONO 2008 Erik Werenskiold (1855– 1938): Presten og klokkeren side 10 Bergen Museum Johan Friedrich Leonard Dreyer (1775 – 1833): Torghatten, 1830 side 11 http: //upload. wikimedia. org/wikipedia/c ommons/1/18/Mort_de_Roland. jpg Keiser Karl og Roland. Bokillustrasjon fra ca. 1460 side 13 Foto: Kit Weiss – Nationalmuseet, København Langdans på 1300 -tallet Tema Vg 2, kap 6 14