Kapittel 11 Tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden 1 Kalkulasjon hovedmetoder

Kapittel 11 Tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden 1

Kalkulasjon – hovedmetoder Totale kostnader = VK+FK Divisjonskalkulasjon: Kostnadsobjektene er produkter, ordrer, tjenester. . . Bedriften har ett kostnadsobjekt Eks: Prosessindustri Timeselgende bedrift Ekvivalenskalkulasjon: Bedriften har flere likeartede kostnadsobjekter – samme innsatsfaktorer og produksjonsprosess Eks: Universiteter, teglverk Tilleggskalkulasjon: Bedriften har flere ulike kostnadsobjekter som passerer gjennom ulike produksjonsprosesser Eks: Ordreselgende bedrift Møbelfabrikk ABC-metoden: (se kapittel 13) Generell – flere ulike kostnadsobjekter Mer ”raffinert” kostnadsfordeling 2

Selvkostkalkulasjon – fallgruvene Antar: Fordelte indirekte kostnader i eksemplet er i sin helhet faste Selvkost: Avhenger av produksjonsvolumet => Må definere ”Normalproduksjon” for å få en ”fornuftig” selvkost => Normalsatser for å overvelte indirekte kostnader til kost. objekt Selvkost: Representerer ikke merkostnader v/endring i produksjon (og salg). Det gjør DEK = VEK v/prop. – her: kr 10, 00 ( = minimumskost). …. og dette gjelder ved alle varianter av SELVKOSTKALKULASJON Selvkost v/90 000 enh: VEK+FEK = TEK=Se. Ko 10 + 5 = 15 VOLUM 3

Selvkostmetoden • Langsiktig prising – Baseres ofte på selvkost pga. bedriften må få inndekning for alle sine kostnader på lang sikt • Faste og variable kostnader likestilles etter selvkostmetoden – Tilfeldig fordeling av faste indirekte kostnader pga. vanskelig eller umulig å finne tilfredsstillende årsaks-/virkningsforhold 4

Selvkostmetoden (forts. ) 5

Kostnadsfordeling for en ordreproduserende industribedrift 6

Kostnadsfordeling for en ordreproduserende industribedrift (forts. ) • Tilleggskalkulasjon – Årsaks-/virkningsprinsippet – Tilleggssatsene omfatter både variable og faste kostnader: • Homogene kostnadsgrupper • Kostnadssteder – Indirekte materialforvaltningskostnader – Indirekte tilvirkningskostnader – Indirekte salgs- og administrasjonskostnader 7

Eksempel: Industri. Tillegg AS • Organisering av produksjonen – Tilvirkningsavdeling A og B – Monteringsavdeling – Salgs- og administrasjonsavdeling • Valg av fordelingsgrunnlag – – – Materialforvaltningsavd. : Direkte materialer Tilvirkningstillegg avd. A: Direkte lønn i avdelingen Tilvirkningstillegg avd. B: Direkte maskintimer i avd. Monteringstillegg: Direkte lønn i avdelingen Salgs- og administrasjonstillegg: Tilvirkningskost 8

Eksempel: Industri. Tillegg AS (forts. ) 9

Eksempel: Industri. Tillegg AS (forts. ) • Anta følgende kostnadsfordeling av indirekte kostnader til kostnadsstedene: 10

Eksempel: Industri. Tillegg AS (forts. ) • Antall tillegg kan ikke overstige antall kostnadssteder • Forbruk fordelingsgrunnlag (kostnadsdriver) 11

Eksempel: Industri. Tillegg AS (forts. ) • Beregning av tilleggssatser – Materialforvaltningstillegg – Tilv. avd. A – Tilv. avd. B – Monteringsavdeling 12

Eksempel: Industri. Tillegg AS (forts. ) • Beregning av tilvirkningskost – Tillegg salgs- og adm. 13

Eksempel: Industri. Tillegg AS (forts. ) • Gitt informasjonen nedenfor, beregn hhv. tilvirkningskost og selvkost 14

Eksempel – løsning 15

Bidragsvs. selvkostmetoden 16

Selvkost- vs. bidragsmetoden • Behandling av faste kostnader: – Bidragsmetoden • De faste kostnadene er relatert til bedriftens kapasitet og ikke til enhetskostnaden forbundet med det å produsere et gitt produkt i perioden => FK belastes perioden og det ivaretas gjennom at beholdninger kalkuleres tilvirkingsmerkost, dvs. kun de variable kostnadene – Selvkostmetoden • Alle kostnader er likeverdige. Uten faste kostnader knyttet til bedriftens kapasitet, vil bedriften ikke være i stand til å tilvirke produkter. På lang sikt vil dessuten alle kostnadene være variable. => FK belastes produktene eller tjenestene og det ivaretas gjennom at beholdninger kalkuleres tilvirkningskost (som også inkluderer fordelte FK) 17

Beholdingsendringer • Produksjonsbedrifter – Varer i arbeid (Vi. A) – Ferdigvarer (FV) • Bidragsmetoden – Vi. A og FV vurderes tilvirkningsmerkost • Selvkostmetoden – Vi. A og FV vurderes tilvirkningskost 18

Eksempel: Beholdingsendringer Minner om FK = 0, 6´´ Ind. vk = 0, 9´´ 19

Eksempel: Beholdingsendringer (forts. ) Beholdningsendringer ”flytter kostnader” mellom perioder. Vi studerer flytting av FK via + 0, 9 mill beholdninger og Beholdningsendringer. Bidrag: 850 000 FK. . som belastes perioden i sin helhet. Selvkost: 600 000 FK - 60 000 FK ( i UB) + 250 000 FK 790 000 FK …som belastes perioden …og 60 000 går til neste periode via UB 20=> ”følger produktene”.

Eksempel: Beholdingsendringer - bidrag For å skape korrespondanse mellom periodens inntekter og periodens kostnader må en korrigere periodens tilvirkningsmerkost med beholdningsendring Vi. A og FV: Tall fra OB - Bidrag Enheter Inntekter i perioden 9 000 F á kr 1 000 9 000 Tilvirkningsmerkost 6 400 000 10 000 F +/- Beh. endring Vi. A 0 0 F = Tilvirkningsmerkost ferdigprod. 6 400 000 10 000 F +/- Beh. endring FV 640 000 - 1 000 F = Tilvirkningsmerkost solgte produkter 5 760 000 9 000 F + Faste kostnader: 600 000+250 000= 850 000 = Kostnader solgte produkter 6 610 000 -> 6 610 000 = RESULTAT for perioden - bidragsmetoden 2 390 000 Bidragmetoden: Vi. A og FV vurderes tilvirkningsmerkost 21 Dvs. eksklusive faste kostnader

Eksempel: Beholdingsendringer - selvkost For å skape korrespondanse mellom periodens inntekter og periodens kostnader må en korrigere periodens tilvirkningskost med beholdningsendring Vi. A og FV: Tall fra OB - Selvkost Inntekter i perioden: 9 000 Tilvirkningskost (produksjonen) 7 000 +/- Beh. endring Vi. A 0 = Tilvirkningskost ferdigprodukter 7 000 +/- Beh. endring FV 700 000 - Tilvirkningskost solgte produkter 6 300 000 - Salgs- og adm kostn. 250 000 = Kostnader solgte produkter 6 550 000 -> 6 550 000 = RESULTAT for perioden - selvkostmetoden 2 450 000 Selvkostmetoden: Vi. A og FV vurderes tilvirkningskost Dvs. inklusive faste kostnader 22

Beholdingsendringer Inntekt i perioden Kostnad solgte produkter RESULTAT i perioden Bidrag 9 000 6 610 000 2 390 000 Selvkost 9 000 6 550 000 2 450 000 Faste kostnader i beholdningsendringen har - i selvkostmetoden med beholdningsøkning, ”overført” / 60 000 i FK til neste periode – blir IB i neste periode. FK ”følger produktene” i Se. Ko. Me. Generelt: Driftsregnskap etter selvkostmetode viser bedre resultat enn ved bidragsmetode ved beholdningsøkning pga. ulike beholdningsvurderingsprinsipp. Ved selvkost ”tar” UB med seg de FK som er innkalkulert i beholdningen inn i neste periode. 23

Beholdingsendringer - oppsummering • Konsekvens – Hvis det er beholdingsendring, vil den ulike behandlingen av faste kostnader påvirke perioderesultatet • Beholdingsøkning – Selvkostmetoden viser et bedre perioderesultat enn bidragsmetoden • Hvorfor? • Beholdingsreduksjon – Selvkostmetoden viser et dårligere perioderesultat enn bidragsmetoden • Hvorfor? 24

Oppsummering 25