Tema De eldste spor etter liv Plan for

Tema: De eldste spor etter liv Plan for timen: En kort repetisjon ett superkontinent – Pangea Klima Typiske landskap Typiske livsformer: Global katastrofe Oppsummering Oppgave

Hva vet vi om Karbontiden? Karbon er en periode i jordens oldtid. Den begynte for 359. 2 ± 2. 5 millioner år siden og sluttet for 299. 0 ± 0. 8 millioner år siden Karbontiden har fått navnet sitt etter kullforekomstene som ble lagt ned på denne tiden, og som ble gjenoppdaget i England for noen hundreår siden. Kull finnes over store områder i nordre deler av Europa, Asia og Amerika rester etter de store skogene som preget Karbon.

Hva vet vi om Karbontiden? I karbon begynte dannelsen av superkontinentet Pangea ved at Gondwanaland (Sør-Amerika, Afrika, Australia, Antarktis, India) og Laurentia støtte sammen. Også det europeiske Baltica-kontinentet ble litt berørt av sammenstøtet mellom Gondwana og Laurentia. Kontinentenes plassering i karbontiden. Norge er markert med en rød prikk.

Kullet vi henter opp i dag stemmer fra store sumper der insekter svirret mellom bregnetrærne

Klima I karbon var klimaet varmt og fuktig og gav grunnlag for såkalte «kullsumper» i store deler av verden. Havnivået var noe høyere enn i dag og store deler av kontinentene var dekket av et grunt hav

To meter vide og 40 meter høye trær uten grener, omtrent som telefonstolper med blader på

Dyreliv. Planteliv Atmosfærens oksygeninnhold nådde verdier opp mot 35 % mot dagens 21 %. Det høye oksygeninnholdet medførte kjempevekst hos trærne, hos en rekke virvelløse dyr. Giftige tusenbein opp mot to meter lange kravlet rundt sammen med enorme kakerlakker, edderkopper og skorpioner. Øyenstikkerne som kunne oppnå et vingespenn på 75 cm, summet rundt mellom trærne.

Dyrelivet i de fuktige skogene besto av primitive amfibier, reptiler (som først utviklet seg i slutten av perioden), og en myriade av virvelløse dyr. I innsjøene fantes en rekke fiskearter og flere typer krepsdyr. panserpadder, Ichtyostega, en tidlig labyrintodont lungesnegler vingede insekter

I løpet av karbon oppsto også de første urreptilene, forfedrene til dagens krypdyr. Pattedyrliknende krypdyr

Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299. 0 ± 0. 8 til 251. 0 ± 0. 4 millioner år siden. [1] I løpet av denne perioden fullførte Gondwanaland sin drift nordover mot de allerede stort sett sammenhengende platene Laurentia, Baltica og Sibirica. og superkontinentet Pangea ble skapt

Den sørlige delen av Pangaea rundt Sydpolen, var fortsatt nediset da perm startet. Perm ble innledet med en fortsettelse av karbon-periodens istid i sør, men denne avtok gradvis

Klima. Dyreliv. Planteliv Klima. Kjølig og tørt. Mot slutten av perm: varmere og tørt. Havnivået sank dramatisk. Perm er preget av mye ørkendannelse i nord, særlig i de indre, tørrere delene av nordlige Pangea hvor mye vegetasjon forsvant. I løpet av perm ble oksygennivået redusert i nord, og en del landplanter og insekter fra karbon forsvant.

Krypdyr krabber innover kontinentet, og legger egg med hardt skall som holder på fuktigheten i ørkenen. Noen krypdyr får pels. Bartrær og de første bladtrær vokser på restene av sumpskogene

Slutt perm : katastrofen Den største av alle katastrofer for livet på jorda. 96 % av livet i havet og 70 % av livsformer på land døde og gav sjansen til nye livsformer , som dinosaurene. Usikker årsak, muligens vulkanisme og klimaforandringer.

Tema: Mellomtid: Trias, Jura, Kritt Plan for timen En kort repetisjon Pangea forandrer seg. Klima Planteliv. Dyreliv Oppgave Oppsummering. Plateosaurus

Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder (250 - 210 millioner år siden) Navnet er avledet av det latinske ordet for tallet tre, en klar lagdeling i tre stratigrafiske lag: 1) en rød sandstein nederst 2) en midtre kalkenhet, og 3) en øvre sandstein med leire, salt, dolomitt og kull-avsetninger. I sedimentære bergarter fra denne tiden finner vi en rekke nye dyre- og planteformer,

Kontinentene: I begynnelsen av trias begynte superkontinentet Pangea å sprekke opp. Rolig periode uten vulkaner og jordskjelv. Havnivået stiger igjen

Klima Istiden tok slutt, de store breene i sør som var så utbredte i perm forsvant Det varme tropiske klimaet fra perm-tiden fortsatte og de store landområdene som nå er Skandinavia, England og Grønland var ørken.

Planteliv Skogene fra trias bestod av en blanding av: sneller bregner frøplanter.

Levende fossil. Fra perm overlevde ginko og konglepalmer Ginkgo biloba er den plantearten som har eksistert uendret i lengst tid på jorden. Fossile avtrykk av blad som ser ut som de vi finner på nålevende trær er datert til å være ca. 230 millioner år. Tre som blir opptil 40 m høyt. 2500 år

Dyreliv Dyrene som levde på dette superkontinentet var de siste pattedyrlignende krypdyrene. Blant dem var noen dyr vi kaller for tekondonter, som dinosaurene utviklet seg fra. Tekondontene gav også opphavet til krokodillene og flygeøglene og via dinosaurene også til fuglene.

De første dinosaurene kommer i midten av trias og markerer med dette inngangen på dinosaurenes tidsalder. I Europa levde Plateosaurus, den første store dinosauren.

Da dinosaurene dominerte landjorda, var havet fullt av ichthyosaurer. Med store øyne og delfinlignende kropper konkurrerte den med haien om blekksprut og fisk i havet som lå der Svalbard ligger i dag.

Katastrofe: Slutt-trias-katastrofen Denne katastrofen er mindre enn de andre katastrofene. Flere svamp-dyr, brachiopoder, blekkspruter, insekter og virveldyr ble utryddet. Klimaforandring og særlig mer regn kan være årsak til katastrofen.

Oppsummering