INNLEDNING FORSVARLIG OPPVEKST BARNEVERN 17 BERGEN 10 NOVEMBER

INNLEDNING: FORSVARLIG OPPVEKST BARNEVERN 17 BERGEN 10. NOVEMBER Magne Baundalen, Senter for Krisepsykologi

HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? l Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?

HIPPOCAMPUS l Barnet kan aldri huske det som har skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og rapportør, den heter hippocampus, lagrer ikke på langtidsminnet før etter fireårsalder. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet.

HIPPOCAMPUS BLIR SKADET l Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp.

HPA-SYSTEMET l Det vil si at barnets medfødte stresssystem (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidlige barneårene, blir traume -minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. l HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

AMYGDALA l Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

DET HETER HJERNESKADE l Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som framover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse.

DRAMATISK KONKLUSJON l Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot framtiden er ingen overdrivelse.

RESTEN KAN DU TENKE SELV l Det neste trinn i resonnementet her, kan vi ta selv: skader man hippocampus hos et barn, hemmer man mulighetene for å lykkes i utdanningsløpet. l Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien lang til en ekskludering i yrkeslivet og foreldreskap til nye barn for barnevernet.

DEN FORMBARE BARNEHJERNEN l Helseskader og utviklingsskader fra påkjenninger og omsorgssvikt de første leveårene. Hva kan vi gjenopprette av tapte muligheter?

DOBBELT-EFFEKTEN l Dessuten handler det om en dobbelteffekt: de små barna, 0 -3, befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Kortsagt: verst ute og mest utsatt.

DETTE ER DET ENIGHET OM l l l HJERNEN UTVIKLES I ET SAMSPILL MELLOM GENER OG ERFARINGER TIDLIG OMSORG HAR STOR BETYDNING FOR SENERE LÆRINGSEVNE DET ER STORE MULIGHETER FOR ENDRINGER, MEN ”TIMING” ER AVGJØRENDE Å LEVE MED FRYKT SKADER HJERNEN DET GJELDER OGSÅ VARIG MODERAT FRYKT Murray Straus, blant de fremst forskere på vold i familien, har vist at foreldre som anvender fysisk straff reduserer barnets IQ med opp til 12 poeng

Forebygging og kompensering l Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov forsømmelse og understimulering l Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes l Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter, det vil si barnas kognitive utvikling DET VIKTIGSTE ER AT VI OPPDAGER

VÅRT SYN PÅ BARN l Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet l Behovsbarnet – barnepsykologiens barn l Forskerbarnet – Barnekonvensjonen l Det formbare barnet - hjerneforskningen

VI MÅ BESKYTTE HJERNEN * Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller l Hjernen er bruksavhengig l Bare 15% er koblet opp ved fødsel l Deretter tre år med 250 000 nye pr. time! l TIL SAMMEN 1000000000000 l Erfaringene bygger hjernen Bruce D. Perry, pionéren som skapte begrepet ‘the use dependent brain’: «There is nothing more biological than experiences. »

BARNE-HJERNE-VERNET

HJERNENS HEVN En rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

VOLD OG OVERGREP Depresjon er 3 -5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, og de har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk. (ref. i Putnam 2006)

HJERNENS HEVN l FRA RASERT BARNDOM TIL RUSET UNGDOM l «JEG HAR IKKE RUSAVHENGIGHET. JEG KLARER BARE IKKE Å VÆRE ALENE MED HJERNEN MIN UTEN Å VÆRE RUSET» gutt 18

SIR MICHAEL RUTTER l BARNA FRA ROMANIA ADOPTERT l FRA DE GRUSOMME BARNEHJEMMENE l FULGT AV FORSKERE I 15 ÅR VISER: l TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER l STARTER ALLEREDE ETTER 7 MÅNEDER l MEST ALVORLIG PÅ DET KOGNITIVE

JAMES JOSEPH HECKMAN FIKK NOBELPRISEN I ØKONOMI 2000 FOR «INVESTING IN HUMAN CAPITAL» NASJONENS MEST LØNNSOMME: BARNS KOGNITIVE UTVIKLING l DET HANDLER IKKE OM Å REDUSERE UTGIFTER, MEN Å SKJÆRE NED PÅ DE MEST LØNNSOMME INVESTERINGENE!

INVESTERING I BARNS UTVIKLING Nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) har med all tydelighet vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

HECKMAN’S PROMISE Heckman kan love to gevinster: - bremsing av de store utgiftene representert ved at barn og unge ikke dropper ut av utdanningsløpet - innkasseringen av de store gevinstene fra fremtidige skolerte og godt lønnede skattebetalere. - Får støtte av norske forskere, blant andre Mari Rege og Magne Mogstad.

URIE BRONFENBRENNER FREMST PÅ OPPVEKST l BRONFENBRENNER PÅ 80 -ÅRSDAGEN: l DET ER AV STØRSTE BETYDNING AT BARN ER SAMMEN MED VOKSNE SOM ER GÆRNE ETTER DEM – «crazy about them» l DET ER AV LIKE VIKTIG FOR BARN Å VÆRE MED VOKSNE SOM IKKE ER SÅ GÆRNE ETTER DEM– «not so crazy about them» - SÅ DE KAN FÅ VITE HVA DE VIL

BRUCE D. PERRY l DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG TRAUMER. l NÅ BRENNAKTUELL MED TERAPIMETODER FOR Å GJENOPPRETTE DYPE HJERNESKADER PÅFØRT AV TIDLIG OMSORGSSVIKT OG FORSØMMELSE OG TRAUMER- NMT l Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems (2009, 2012, 2013)

NEVROSEKVENSIELL MODELL FOR TERAPI (NMT) l HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG l UTVIKLES I SEKVENS l UTVIKLES I HIERARKI l PARALLELLT l HJERNESTAMME l MIDTHJERNE l EMOSJONSHJERNE l STORHJERNEN

NMT l Under utviklingen organiserer hjernen seg parallelt fra det minst komplekse til det mest komplekse. Det vil si fra den minst komplekse hjernestammen til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til det mest komplekse, nemlig storhjernen. Fra eldst og yngst i hjernens utvikling, og fra enkel til mer kompleks. Disse segmentene er bundet sammen, og de har bestemte funksjoner.

BAKGRUNNEN FOR NMT l For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og asynkrone, vil organiseringen på høyere nivå reflektere negativt at nettverkene på lavere nivå er uferdige. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år.

TIDLIGE SKADER - TERAPI l Terapi er å forandre hjernen. Etter tidlige skader og forsømmelser, dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si nye innganger, eller nedganger til dypere hjernestrukturer, for å gjenvinne, gjenopprette, eller ny-opprette de forsømte nevrale systemene som skal lede til bedring. Det er dette Bruce D. Perry til dels har klart med NMT.

DE NYE METODENE

POLITISK UTFORDRING DET FINNES STORE FAGGRUPPER I NORGE SOM ER KLAR TIL Å TA DENNE SNARVEIEN TIL Å FOREBYGGE OG TIL Å GJENOPPRETTE SKADDE NETTVERK I BARNETS HJERNE l FØRSTE STEGET HANDLER OM Å FÅ GRUNDIG VURDERING AV DET FAGLIGE, OG DERETTER EN OPPTRAPPINGSPLAN FOR IMPLEMENTERING l l l Over 500 fagpersoner meldte seg på Perry-seminaret i Kristiansand 3. juni i år. Det var ikke plass til alle i Kilden.

SENTRALE REFERANSER l NMT: Bruce D. Perry: Examining Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14: 240 -255, 2009 Sprang R. et al. : Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from f. MRI to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14: 325 -346, 2009

BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 l ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. ”