Hvor mange eldre og hvor mange til yte

Hvor mange eldre og hvor mange til å yte omsorg i framtiden? Sosialdepartementets konferanse Ny tid - ny omsorg 7 september 2004 Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå

Eldrebølgen knuser statsbudsjettet Finansdepartementet har anslått de fremtidige utgiftene til pensjoner, pleie og omsorg. Alle standarder i pleie og omsorg er frosset på dagens nivå og alle trygdereglene er holdt uendret. • Nye befolkningsfremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at antall eldre over 67 år dobles fra 610 000 til mellom 1, 1 og 1, 4 millioner i 2050. Eldrebølgen er oppjustert med 200 000 personer fordi det viser seg at vi lever lenger enn antatt. Antallet eldre over 90 år vil bli mellom seks- og tredoblet frem til 2050. Antallet yrkesaktive blir liggende flatt. • Dermed er eldrebølgen drivkraft i følgende utvikling: • I 2050 vil hver femte krone av verdiskapingen i Norge gå til alderspensjoner og uførepensjoner i folketrygden. I fjor gikk hver tiende krone til dette formålet. • Hvis også utgiftene til helse og omsorg tas med, vil hver tredje krone av verdiskapingen i Fastlands-Norge gå med til pensjoner og helse/omsorg i 2050. Dette er en dobling fra dagens nivå. • I Norge vil utgiftene til alderspensjoner stige mer enn i andre land til 2050. Regnet som andel av samlet verdiskaping vil de nesten tredobles i Norge, mens de bare øker med 50 prosent i de andre landene som er med i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). • Selv om alle standarder i kommunal eldreomsorg og i sykehusene forblir som i dag, vil behovet for arbeidskraft her stige med 60 prosent til 2050. • Oljepengene kan ikke betale eldrebølgen. På lang sikt kan den årlige avkastningen av oljefondet bare betale én tredjepart av alderspensjonene.

Befolkningens aldring • Skyldes flere hundre års demografisk • • utvikling, spesielt: Synkende fruktbarhet siden slutten av 1800 -tallet Stigende levealder siden begynnelsen av 1800 -tallet

Samlet fruktbarhetstall

Samlet fruktbarhetstall for perioder og kohorter (faseforskjøvet 25 år)

Samlet fruktbarhetstall for noen europeiske land

Dødelighet • • • Levealderen har økt i om lag to hundre år. . . og øker fortsatt Forskjellen mellom kvinner og menn avtar Ujevn utvikling i forskjellige aldre Usikker utvikling framover

Forventet gjenstående levealder for 80 -åringer

Forskjell i gjenstående levealder for 80 -åringe kvinner og menn

Forventet levealder ved fødselen

Rekordlevealder Kvinner (røde sirkler) og menn (blå sirkler) Oeppen og Vaupel, Science 2002

Innvandring • Norge gikk omkring 1970 over fra å være • • utvandringsland til innvandringsland Innvandrere gjennomsnittlig noe yngre enn den norske befolkningen Innvandring kan ikke løse ”aldringsproblemet” (Replacement migration, FN 2001)

Resultater • Folketall • Aldersstruktur • Regional fordeling

Befolkningspyramider

Prosent av befolkningen 67+

Andel personer 67+

Andel av befolkningen 80+

Forekomst av aldersdemens etter alder 2002

Regionale aspekter

Prosent av befolkningen 80+ 1. 1. 2002. De ti ”verste” og de ti ”beste” kommunene i Norge

Årlig befolkningsvekst 20002004 i norske kommuner

Bosettingsmønster Stadig mer sentralisert Andel av befolkningen i de mest sentrale og de øvrige kommuner:

Prosent 80+ i kommunene i 2002

Prosent 80+ i 2002 i Sør. Norge

Vekst i antall personer 80+ 20022010. Alt. MMMM

Vekst i antall personer 80+ 20022010 i Sør-Norge. Alt. MMMM

Familier og husholdninger • Omsorgsbehovet og omsorgsevnen påvirkes • • • av familie- og husholds-strukturen: Færre gifter seg, men mange samboere Økende skilmisserater Mindre husholdninger (Gj. sn. størrelse 3, 3 i 1960, 2, 3 i 2001 - og 1, 9 i 2050? ) • Flere enslige (19% bor alene i dag, mot 16 prosent på 1980 -tallet)

Hvor mange personer som bor sammen

Hvordan løse aldringsproblemene? • • • Øke fruktbarheten? Redusere levealderen? Øke innvandringen? Øke pensjonsalderen? Øke yrkesdeltakingen og minke arbeidsløsheten (spes. for kvinner, innvandrere og funksjonshemmede)