NORRN LITTERATUR Betegnelse p felles norskislandsk litteratur ca

NORRØN LITTERATUR Betegnelse på felles norsk/islandsk litteratur, ca. 700 - 1300

OPPHAV • Litteraturen har blitt til i muntlig form • Nedskriving 1100 – 1200 -tallet

SJANGRE LYRIKK v. Eddakvad: Gudedikt/mytologi og heltedikt v Skaldekvad

EDDAKVAD • Kjente kvad: Trymskvadet/Voluspå/Håvamål

KJENNETEGN, GUDEDIKT • Ukjent forfatter • Inneholder myter og sagn • Ikke knyttet til noe bestemt tidsrom, men handler om ”gamle dager” • Enkel stil, enkle bilder • Bokstavrim • Flesteparten skrevet ned i ”Den eldre edda”

KJENNETEGN, HELTEDIKT • Handler om gamle germanske helter • Form: Som for gudediktene

• Øvinger i norrønt, SPRÅKLINJER • Videoen på neste lysbilde er hentet fra Arne Torps hjemmeside

Atlekvadet er et fellesgermansk heltedikt, her på urnordisk:

SKALDEKVAD • • Kjent forfatter Handler om forfatterens nåtid Hylling av konger og andre stormenn Skrevet for at begivenheter skulle bli husket

SKALDEN Ansatt hos en høvding eller konge. Oppgave: Sikre ettermælet til oppdragsgiveren Brukt som kilder hos Snorre

• Kjente skalder: • Norske: Torbjørn Hornklove (Hafrsfjord), Øyvind Skaldespille (920 -990) • Islandske: Egil Skallagrimsson (910 – 990) • Tormod Kolbrunarskald (Stiklestad)

Et eksempel • ”Lenge før - da han var bare syv år gammel - hadde Egil drept sin første mann. På vinterstid pleide folk i de dager å spille knattleik, et slags ballspill. Egil spilte mot Grimur Heggson som da var elleve år - og tapte. Tordur Granason som var femten år gammel, ga da Egil en øks. Egil plantet øksa rett ned i Grimurs hode, så hjernemassen tøt ut. Egils foreldre syntes ikke å bry seg om at sønnen hadde begynt å drepe folk. Faren reagerte knapt, mens moren sa at sønnen hennes ville bli en stor viking, og når han ble gammel nok, burde han få et skip slik at han kunne dra på plyndringstokt til andre land. ” • Wikipedia •

Egil Skallagrimson: • Mor min hun det mælte at til meg man skulle kjøpe fartøy og fagre årer - - fare bort i vikingflokk, stå i stavnen opp, styre skipet gode, holde så til havns, hogge folk for fote !

KATEGORIER • • Dråpa (førstedikt - minst 20 strofer) Flokk (litt simplere) Nidviser (spottevise) Kjærlighetsviser

PROSA

PROSA v Ættesagaer v Kongesagaer Fra Harald Hårfagres saga: v Den yngre edda v Kongespeilet v. Annen hofflitteratur v. Fornaldasagaer

Fra Arne Torps hjemmeside. Opplesing fra ”Konungs skuggsjå”

ÆTTESAGAENE • Islands nasjonallitteratur nedskrevet på 1200 -tallet som beskriver hendelser som skjedde i vikingetiden ca. år 850 -1000.

TEORIER OM SAGAENE • Folkkloristisk teori: – sagaene bygger på muntlig overlevert stoff (historie) • Litterær teori: – sagaene er diktning (litteratur)

ÆTTESAGAER, KJENNETEGN • Beskriver et nybygger- og ættesamfunn • Mannsideal: styrke/handlekraft/vold blir dyrket • Kvinner er nevnt i mindre grad, men de kan yppe til strid • Frampek/lagnadstro: Drømmer kan åpenbare deler av framtiden

SAGASTIL, GENERELT • • Sagafortelleren vil være underholdende Vekt på dramatiske hendinger Gjør krav på å være objektive og sanne Innledes som regel med en oversikt over ætten (ættesaga), oversikt over ætten til hovedpersonene i de enkelte kapitlene (kongesagaen) • Autoral, refererende synsvinkel • Personskildring: Ytre skildring: Handling, replikker, utseende, ikke følelser

• Ordknapp fortellerstil: "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk når noen drepes • Underdrivelse: en sier gjerne for lite enn for mye (spesielt i dramatiske situasjoner) "Godt har kongen fødd meg, ennå er eg feitt rundt hjarterøtene” (Tormod Kolbrunarskalds dødsreplikk) • Enkel setningsoppbygging, sideordning vanlig, lite bruk av adjektiv.

Språket forandrer seg, fra Arne Torps hjemmeside: