Leavitts diamant Struktur Oppgave Teknologi Folk aktrer 10242020

  • Slides: 20
Download presentation
Leavitts diamant Struktur Oppgave Teknologi Folk (aktører) 10/24/2020 Svein 1

Leavitts diamant Struktur Oppgave Teknologi Folk (aktører) 10/24/2020 Svein 1

Det innviklede samspillet Leavitt: De fire elementene er i høy grad gjensidig avhengige slik

Det innviklede samspillet Leavitt: De fire elementene er i høy grad gjensidig avhengige slik at endringer i ett av dem vanligvis vil resultere i endringer i et annet. (s. 56) Tolkning: En kan anta, men ikke forutsette at det skjer endringer ved intervensjon i ett element. Graden av, retningen på, innholdet i og tidshorisonten for endringen kan forsøksvis styres, men ikke fullt ut kontrolleres Innsikt i slike prosesser krever kompleks kunnskap 10/24/2020 Svein 2

Tre tilnærminger til organisasjonsendring • Den strukturelle – Fokus på systemer for håndtering av

Tre tilnærminger til organisasjonsendring • Den strukturelle – Fokus på systemer for håndtering av kommunikasjon, autoritet og arbeidsflyt. Redefinering av områdene for ansvar og autoritet. • Den teknologiske – Fokus på problemløsende artefakter som materiell og kognitivt program. Teknologi- og læringsoptimisme • Den menneskelige – Fokus på mennesker som oppfatter, handler, samhandler og lærer. Forsøker å endre folks atferd 10/24/2020 Svein 3

Bakka og co’s versjon av diamanten Struktur Oppgaver (mål) Endringsagent Aktører 10/24/2020 Svein Teknologi

Bakka og co’s versjon av diamanten Struktur Oppgaver (mål) Endringsagent Aktører 10/24/2020 Svein Teknologi (verktøy) Bakka, Fivelsdal og Nordhaug 2004, s. 187 4

Nylehns versjon av diamanten Omverden Mål Struktur Teknologi 10/24/2020 Svein Sosiale systemer Nylehn 1997,

Nylehns versjon av diamanten Omverden Mål Struktur Teknologi 10/24/2020 Svein Sosiale systemer Nylehn 1997, s. 164 5

Mennesket i bedriften Spørsmålet om forvaltning av menneskelige ressurser står sentralt i forståelsen av

Mennesket i bedriften Spørsmålet om forvaltning av menneskelige ressurser står sentralt i forståelsen av hvordan organisasjoner fungerer og hvordan de kan endres • Den disiplinerende relasjon (de smarte styrer de ”ikke-smarte”) • Den gjensidig instrumentelle relasjon • Den manipulerende relasjon • Den humaniserende (likeverdige) relasjon 10/24/2020 Svein 6

Reaksjoner på endringsforslag • Hovedsaklig aksepterende – Offensiv, ønske om å være medaktør –

Reaksjoner på endringsforslag • Hovedsaklig aksepterende – Offensiv, ønske om å være medaktør – Passiv, ønske om å være lojal støttespiller – Tvetydig tilslutning, ønske om å reformere • Hovedsaklig motvillig – Samtykke basert på lydighet (fravær av alternativ) – Kynisme (dette angår ikke meg) – Aktiv protest og markering av motstand – Utmeldelse (bokstavelig talt) 10/24/2020 Svein 7

Hvorfor er begynnelser interessante? • I kraft av sin forfriskende entusiasme (de nyforelskede) •

Hvorfor er begynnelser interessante? • I kraft av sin forfriskende entusiasme (de nyforelskede) • I kraft av sin oversiktelighet • I kraft av at vi ønsker å forstå opphavet til og prinsippene bak noe • Ved at det hjelper oss å skjønne hva som forårsaker endring og læring • Ved å øke vår selvinnsikt (Jfr psykoanalysen) • Ved å minne oss om betydningen av gode spørsmål (Jfr. Kalleberg) 10/24/2020 Svein 8

Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet • Ethvert kulturfenomen eller –objekt kan være

Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet • Ethvert kulturfenomen eller –objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfattende sosiale verden • Et eksempel på dette er hvordan kredittkortet og bruken av dette både uttrykker (speiler) og former (danner) en tidstypisk mentalitet • Et annet eksempel er hvordan Mc. Donaldsrestauranten og organiseringen av denne tjener som ”forbilde” 10/24/2020 Svein 9

Hvor kommer ideene fra? Betydningen ev sosiologiens klassikere C. W. Mills Max Weber (1916

Hvor kommer ideene fra? Betydningen ev sosiologiens klassikere C. W. Mills Max Weber (1916 -62) (1864 -1920) Moderne samfunn kjennetegnes av en tiltakende byråkratisering og et intensivert fokus på formålsrasjonalitet (1858 -1918) ”Personal troubles, Public issues” Det gjelder å forbinde det Øker fristelsene til private og det offentlige overforbruk og endrer (samfunnsmessige) sosiale relasjoner ved å - individplan anonymisere økonomiske - strukturplan transaksjoner - og samtidig forstå hvordan Det blir for eksempel lettere det stadig utvikles å bestikke folk noe nytt Mc. Donaldisering Hyperrasjonalitet 10/24/2020 Georg Simmel Svein ”Kredittkortsamfunnet” 10

Hva er Mc. Donaldisering? • En prosess der fast-food-restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere

Hva er Mc. Donaldisering? • En prosess der fast-food-restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden. (Ritzer s. 135) 10/24/2020 Svein 11

Hva er de dominerende trekk ved Mc. Donaldisering? • Effektivitet – valg av midler

Hva er de dominerende trekk ved Mc. Donaldisering? • Effektivitet – valg av midler som er optimale i forhold til et mål • Kalkulerbarhet – vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres • Forutsigbarhet – antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser • Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er sammenfallende med de trekk Weber forbandt med ”rasjonaliseringen av samfunnet” 10/24/2020 Svein 12

Mc. Donaldisering av universitetet Ritzer: Universiteter er i moderat (men økende? ) grad Mc.

Mc. Donaldisering av universitetet Ritzer: Universiteter er i moderat (men økende? ) grad Mc. Donaldisert • Effektivitet: Fokus på studentgjennomstrømming og mengde vitenskaplig produksjon • Kalkulerbarhet: Vekt på kvantitative indikatorer og ratinger • Forutsigbarhet: Vite hva en får og få det samme overalt. NOKUT og kvalitetssikring • Ikke-menneskelig: E-kontakt og PPforelesninger 10/24/2020 Svein 13

Prosessperspektiv på sosiale fenomen Drivkrefter og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen

Prosessperspektiv på sosiale fenomen Drivkrefter og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar til at det utvikler seg på en bestemt måte Eks: Kapitalistiske fortjenestemotiv, kontrollbehov, standardiseringsbestrebelser, kunders tidsknapphet 10/24/2020 Trekk ved selve fenomenet eller prosessen: Hvordan kan dette beskrives? Konkret framtredelse: Å spise et måltid på en Mc. Donaldrestaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effektivitet Forutsigbarhet Teknifisering Svein Virkningene eller konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle identiteter, helse, livsmiljø, arbeidsmiljø, samværsformer 14

Umerkelige revolusjoner i dagliglivet • Det trivielle (til forskjell fra det spektakulære) er vesentlig

Umerkelige revolusjoner i dagliglivet • Det trivielle (til forskjell fra det spektakulære) er vesentlig i kraft av ”i det små” å omdanne folks dagligliv • Prosesser der noe endres gradvis og grunnleggende, men på en slik måte at en ikke kan identifisere et knekkpunkt eller ”veiskille” • Samfunnsendring har form av prosesser det skjer en gradvis tilvenning preget av alt fra passiv (motvillig) akseptering eller til aktiv tilslutning/avhengighetsskaping • Små endringer summerer seg opp til nye livsbetingelser • Nye livsbetingelser avler nye livsholdninger 10/24/2020 Svein 15

Ufornuften i det rasjonelle Norman: What is wrong is the design of the technology

Ufornuften i det rasjonelle Norman: What is wrong is the design of the technology that requires people to behave in machine-centred ways. Efficient routine operations are fine for machines, not for humans. Ritzer: Perhaps the ultimate irrationality of Mc. Donaldization is the possibility that we could come to lose control over the system while it could come to control us. ”The iron cage of Mc. Donaldization” ”An uninspired society” 10/24/2020 Svein 16

Moderne ambivalens • Masse-samfunnet • Forutsigbarhet og kontroll tilstrebes • Alle tidsbesparelser er kjærkomne

Moderne ambivalens • Masse-samfunnet • Forutsigbarhet og kontroll tilstrebes • Alle tidsbesparelser er kjærkomne og tilstrebes maksimalt • Vi hengir oss til teknokratisk tenkning – alt er midler til noe annet i en evig runddans • Individualiserings-samfunn • Vi søker variasjon, utfordringer og spenning • Eksistensielt sett kan vi ikke spare tid. Det oppstår noe som kalles kvalitetstid • Vi søker mening, identitet og tilknytning og drømmer om å bryte mønstre Undring: Er tendensen til individualisering og fordringen om selvrealisering så krevende at vi trenger noen standardiserte og forutsigbare rom der vi kan senke skuldrene: Er Mc. Donaldisering og reality-program på TV slike ”tilbud”? 10/24/2020 Svein 17

Kritiske refleksjoner • Er de endringene Ritzer beskriver entydig så problematiske? Er det sosiale

Kritiske refleksjoner • Er de endringene Ritzer beskriver entydig så problematiske? Er det sosiale ”regnskapet” framstilt på en balansert måte? (”kritisisme”) • Har han en tendens til å overvurdere de problemforsterkende kreftene og undervurdere det kritiske potensialet, ambivalensen og de motvirkende tendensene (determinisme)? • Er det ikke mulig at noe helt nytt kan inntreffe – noe som endrer forutsetningene for at eksisterende sosialteori skal være relevant og treffende på en helt fundamental måte? 10/24/2020 Svein 18

Ritzer og Leavitt (1) ST TE Inngrepspunkt i en prosess OP Hva medfører endringer

Ritzer og Leavitt (1) ST TE Inngrepspunkt i en prosess OP Hva medfører endringer i OP/ST/AK/TE for KA/FO/EF/IM? AK FO Hvilke konsekvenser har reindyrking av KA/FO/EF/IM når det gjelder OP/ST/AK/TE? IM Trekk ved en prosess KA 10/24/2020 EF Svein 19

Ritzer og Leavitt (2) • Er Mc. Donaldisering en prosess med teknologi som inngrepspunkt

Ritzer og Leavitt (2) • Er Mc. Donaldisering en prosess med teknologi som inngrepspunkt – en moderne Taylorisme? • Er Mc. D ”snikende” endring, mens Leavitt forholder seg til styrt endring? • Er Mc. D mest om forbrukersamfunnet, Leavitt mest om produksjonssamfunnet • Mangler Leavitt et begrep om rasjonalitet? • Mangler Ritzer et begrep om handlende aktører? • ”Motbeviser” Mc. Donaldiseringen Leavitts advarsel om kompleksitet og indre sammenheng? 10/24/2020 Svein 20