Hvor gr EUs politikk fornybar energi Fornybardirektivet styringssystemet

Hvor går EUs politikk fornybar energi? Fornybardirektivet + styringssystemet + statstøttereglene = ? Elin Lerum Boasson, associate professor, Department of Political Science, senior researcher CICERO

Tre EU regelsett vil påvirke nasjonal fornybarpolitikk fremover Ett direktiv: Fornybardirektivet • ‘Recast’ ferdig i løpet av 2018 En regulering: styringssystem reguleringen • Nytt forslag vedtatt i løpet av 2018 Traktatgrunnlag om statsstøtte + Kommisjonens fortolkning: State aid guidelines • I dag gjelder retningslinjene fra 2014 • Nye retningslinjer omkring 2020

Tre politikkutviklingsprosesser Fornybar dir. Ambisjonen i bindende EU-mål EU-styring av nasjonale mål EU-styring av varme og kjøling Grensekryssende statsstøtte EU-rammer for nasjonale støttesystemer Styringssystemet Statsstøtteregler x x - x - x x - ? x - x NB! Fokus på stasjonær energiproduksjon, ikke transport og bioenergi

Bindende mål • Kommisjonen 2014 • ‘Minst’ 27 % EU nivå • Rådet • ‘Minst’ 27 % EU nivå • Europaparlamentet • • Februar 2014: 30% + bindende nasjonale mål Februar 2016: 30% + bindende nasjonale mål Mai 2017: 35% + bindende nasjonale mål Januar 2018: 35% + bindende nasjonale mål

Regler for at overordnet mål nås (styringssystemet) • Kommisjonen • • Land kan ikke gå under 2020 -mål Landene lager egne mål som de rapporterer i tråd med styringssystemreguleringen • Rådet • • Ønsker ikke bindene nasjonale mål og ikke årlige mål, men tre frivillige målepunkter Landene skal i liten grad bli bundet av det de har sendt inn • Europaparlamentet • • Landene må lage årlige og stadig økende mål Kommisjonen kan instruere dem til å øke målene de foreslår og følge opp iverksetting

Økt EU styring av varme og kjøling • Kommisjonen • 1% årlig vekstrate • Rådet • 1% årlig vekstrate • Europaparlamentet • 2% årlig vekstrate NB! Årlig vekstrate primær energiproduksjon fra fornybar var 4. 3% fra 1990 2015

Grensekryssende støttesystemer • Kommisjonen • Minst 10% av nylig støttet fornybar mellom 2021 – 2025, 15% 2026 – 30 • Rådet • • • Fjerner de fleste bindende formuleringer Gjør ‘minst 10% av nylig støttet fornybar mellom 2021 – 2025, 15% 2026 – 30’ helt frivillig Åpner for at strømmen også må overføres fysisk • European Parliament • • • Samarbeidende land bør harmonisere rammevilkår Minst 8% av nylig støttet fornybar mellom 2021 – 2025, 13% 2026 – 30, men land kan be om å bli fritatt Kommisjonen skal være en aktiv tilrettelegger

EU rammer for nasjonale støttesystemer Vestager versus Cañete

EUs statsstøtteretningslinjer 2014 • Fornybar energiproduksjon skal ikke skjermes fra markedspris • Konkurranseutsatte anbudssystemer er idealet • • • Klare, offentlig kjente og ikke-diskriminerende viljår Teknologispesifikk auksjonering tillates Skal ikke gjøre det lønnsomt å produsere når negative priser • Grønne sertifikater godtas på visse vilkår • Noen viktige unntak • Når få prosjekter og auksjoner kan gi høye priser Frykt for at disse fjernes i neste revisjon

Overlapp direktiv/statsstøtteregler The existing state aid guidelines already address most of the issues that the IA report examines and already acknowledge the 2030 climate and energy targets. It is not clear, therefore, why the IA addresses the design of public support schemes for renewable electricity. Regulatory Scrutiny board 17. October 2016

Rammer for nasjonale støttesystmer i direktivet • Kommisjonen • • • Nov 2016: Utsette for markedspris Påtrykk om å unngå ‘negative’ endringer Krav om evaluering og vurdering av videreføring hvert 4. år • Rådet • • Foreslår at teknologi-spesifisitet kan videreføres Vil videreføre unntak for små-skalaprosjekter • Europaparlamentet • • • Foreslår en hel rekke nye regler og prinsipper som favoriserer teknologi-spesifisitet, små-skala og energisamfunn Hvert 3. år skal Kommisjonen evaluere anbudsordningene Statsstøtteretningslinjene skal tilpasses direktivet – ikke omvendt

Elin Lerum Boasson e. l. boasson@stv. uio. no cicero_klima cicero. oslo. no cicerosenterforklimaforskning