En presentasjon fra NOVA Er fosterhjemsordningen liv laga

En presentasjon fra NOVA Er fosterhjemsordningen liv laga? Foredrag på fosterhjemsforeningens jubileumsseminar 23. september 2016 Elisabeth Backe-Hansen

Dagens temaer ü Noen utviklingstrekk og politiske føringer ü Utviklingstrekk ut fra barnevernsstatistikken ü Fosterhjemsordningen er både liv laga og ikke PAGE 2

Men aller først: Gratulerer PAGE 3

Utviklingstrekk og politiske føringer PAGE 4

Historisk utvikling ü Fastsetting av satser fosterhjemmene siden 1980 -tallet i regi av KS ü Stadig økende bruk av forsterkninger i fosterhjemmene siden midten av 1990 -tallet ü Kompetanseheving for fosterforeldre i form av PRIDE siden 1990 -tallet, nå som nasjonal satsing ü Ettervern inne i loven igjen fra 1998 PAGE 5

Noen politiske føringer ü Økt bruk av familie- og slektsplasseringer (forskriften av 2004) ü Ønsket vridning i retning av mer bruk av fosterhjem og mindre bruk av institusjon (etter forvaltningsreformen av 2004) ü Økt bruk av adopsjon (de siste årene) ü Økt bruk av veiledning og mindre vekt på økonomiske ekstraytelser og frikjøp (Fosterhjemsmeldinga) ü Strukturreform – overføring av ansvar til kommunene (Fosterhjemsmeldinga) PAGE 6

Utviklingen i tall PAGE 7

Bruk av fosterhjem de siste 40 årene Antall I fosterhjem ved årets slutt (kilde: ssb) 10703 1975 -1985: +26 % 1985 -1995: +31 % 1995 -2005: +41 % 2005 -2015: +52 % 7030 4959 2999 1975 3780 1985 1995 2005 2015 PAGE 8

Alltid fler i systemet i løpet av året 14436 10703 I 1995 utgjorde antallet som mottok fosterhjem i løpet av året 34, 1 % mer enn antallet ved årets slutt 9052 I 2005 utgjorde den tilsvarende forskjellen 28, 8 % 7030 6352 4959 1995 2005 2015 Antall med fosterhjemstiltak i løpet av året Antall med fosterhjemstiltak ved årets slutt I 2015 utgjorde den tilsvarende forskjellen 34, 5 % PAGE 9

Nye barn i fosterhjem – et annet bilde? NYE BARN I FOSTERHJEM 869 521 589 Dette tilsvarte i 1985 – 9, 4 % 1995 – 7, 1 % 521 2005 – 3, 2 % 2015 – 2, 9 % 1985 1995 2005 2015 av alle nye tiltak PAGE 10

Endret sammensetning over tid Andel ulike fosterhjem per 31. 12, prosent 59. 9 51 46. 6 31 17. 5 22. 5 1995, n=4959 36. 3 18 2005, n=7030 Per 31. 12 utgjorde plasseringer utenom familie og nært nettverk 68, 4 % Plasseringer i familie og nært nettverk utgjorde 17. 2 2012, n=9632 Fosterhjem utenom familien Hva så med 2015? 25, 6 % Andre plasseringer utgjorde 5, 8 % Fosterhjem i familien Forsterkede fosterhjem PAGE 11

Hva slags ordning(er) er liv laga – og ikke? PAGE 12

Hvordan forstå «liv laga» ? ETISK OG MORALSK Vi kan rettferdiggjøre at det å plassere barn i fosterhjem, gir dem en bedre oppvekst enn de ellers ville fått FAGLIG Fosterbarn får en oppvekst i offentlig regi som ivaretar deres behov og rettigheter ØKONOMISK Kostnadene ved ordningen er overkommelige og står i forhold til utfallet for dem det gjelder POLITISK Fosterhjemsordningen utvikler seg i ønsket retning ut fra politiske føringer PAGE 13

Unges stemmer om fosterhjem Landsforeningen for barnevernsbarn ü Tid Ta deg tid til å se, til å lytte, til å forstå. Ta deg tid til å ta deg tid ü Respekt og kjærlighet La oss føle oss ønsket, elsket og tatt vare på ü Gi aldri opp Ha tillit til at god omsorg kan forandre mye. Sett deg inn i egne og barnets rettigheter, og krev støtte og veiledning tidlig nok. Forandrings. Fabrikken ü Vi ber dere finne fosterforeldre som er glad i barn og kan vise oss kjærlighet ü Vi ber dere finne fosterforeldre som tør og orker å spørre bak sinnet, frustrasjonen og fortvilelsen vår ü Vi ber dere finne fosterforeldre som vil samarbeide med oss, helt fra vi er små ü Vi ber dere finne fosterforeldre som vil forstå hvor viktig kontakt med søsken og familie er for de fleste av oss ü GJØR DERE DET, blir det trygt for oss å bo der, vi vet de tåler og at de bryr seg mye PAGE 14

«Fosterhjem for barns behov» q Et livsløpsperspektiv på arbeidet med barn og unge under omsorg, som ivaretar kontinuitet og stabilitet under ulike betingelser q En differensiert fosterhjemstjeneste, tilpasset barn og unges behov, versus «one size fits…. nobody» q Helhetlige utredninger av barn og unge som flytter i fosterhjem q Kompetanseheving og bedre rammebetingelser og rettigheter fosterforeldre q Fokus på fosterbarns utdanning PAGE 15

FNs barnekonvensjon Ø De tre p’ene: participation, protection og provision Ø Disse prinsippene er udelelige, og må ses i forhold til hverandre Ø Spørsmålet er hvordan samtlige best kan oppfylles i fosterhjem PAGE 16

Fosterhjemsmeldinga Ø En fosterhjemsplassering skal gi den grunnleggende trygghet, stabilitet, omsorg og utvikling som barnet har behov for Ø Økt rekruttering i slekt og nettverk og i geografisk nærhet gir bedre kontinuitet Ø Medvirkning (for barna) må vies særlig oppmerksomhet og er en forutsetning for godt fosterhjemsarbeid Ø Fosterforeldre må få forutsigbare rammevilkår og støtte slik at de kan gi barnet en stabil oppvekst Ø Fosterhjemmet bør gis støtte til å være en trygg base også etter utflytting PAGE 17

FNs barnekomité om økonomi (generell kommentar nr. 19/2016) Artikkel 2: Rett til ikkediskriminering Artikkel 3: Barnets beste interesser Artikkel 6: Rett til liv, overlevelse og utvikling Artikkel 12: Rett til å bli hørt (42): States parties should take proactive measures to ensure positive outcomes for all children in relation to legislation, policies and programmes by mobilizing sufficient revenue and allocating and spending funds accordingly…. (47): States parties should conduct child rights impact assessment in order to ascertain the effect legislation, policy and programmes on all children at the national and subnational levels, especially children in vulnerable situations who may have special needs and therefore require a disproportionate share of spending in order to have their needs realized… PAGE 18

Idealer og realiteter…. ü Vi kan ikke garantere at alle barn og unge som flytter i fosterhjem, får en bedre oppvekst i offentlig regi enn de ellers ville fått. Dette er heller ikke mulig å få til, så spørsmålet er hva som er «godt nok» , på hvilke premisser ü Vi kan heller ikke garantere at alle barn og unge som flytter i fosterhjem, får en oppvekst i offentlig regi som ivaretar deres behov og rettigheter. Spørsmålet er hvilket nivå man anser som «godt nok» , og hvor mye ustabilitet vi kan tolerere for hvor stor andel av fosterbarna ü Politiske føringer påvirker som rett og riktig er, utviklingen av fosterhjemsordningen. Spørsmålet er om disse føringene er gode nok, realiserbare nok og enhetlige nok ü Det virker ikke som om det er politisk vilje til å betale det en god fosterhjemsordning faktisk vil koste. Spørsmålet er hva dette betyr for kvaliteten på omsorgen fosterbarna får PAGE 19

Fosterhjemsmeldinga Et fokus på strukturreformen og stor tro på private aktører på fosterhjemsmarkedet, samt en noe ensidig satsing på nasjonale retningslinjer, kombineres med manglende analyser av de iboende utfordringene som følger med plassering av barn og unge i en ny familie q Det står for eksempel ikke et ord i meldinga om problematikk som følger av konflikter mellom foreldre og barnevern om en plassering, eller om samværsspørsmålet q Det tas ikke stilling til spørsmålet om rettigheter fosterforeldre, ansvaret overføres til lovutvalget PAGE 20

ER fosterhjemsordningen liv laga? For mange barn og unge, absolutt, og de siste tiårenes utvikling har ført til at tilbudet generelt har blitt mye, mye bedre, på mange måter MEN – det er all grunn til bekymring for - En for optimistisk tro på at fosterhjem er «løsningen» - Konsekvenser av økt kulturell og religiøs variasjon - Manglende utredninger av barn og unge som plasseres når vi vet at mange vil ha psykiske vansker og er traumatisert - Manglende erkjennelse av innebygde prosesser i ordningen som skaper konflikter - Manglende vilje til å betale det god omsorg for de mest utsatte fosterbarna vil koste PAGE 21

Takk for oppmerksomheten! PAGE 22