The Norwegian Coronary Prevention Project Individualisert sekundrprevensjon hos

The Norwegian Coronary Prevention Project Individualisert sekundærprevensjon hos koronarpasienter -kunnskapsbasert og tverrfaglig tilnærming John Munkhaugen Medisinsk Avd, Drammen sykehus

Hva vet vi om sekundærprofylakse? • Post-infarkt/koronarsykdom – Økende forekomst –ledende dødsårsak – 20% får en ny hendelse årlig – Fører til komplikasjoner, forringet livskvalitet, forbruk av helsetjenester og samfunnsøkonomiske konsekvenser • Sekundærprofylakse virker bedre enn mye annet vi driver med! – >50% av nedgangen i død skyldes gunstige endringer i kardiovaskulære risikofaktorer

Risikofaktorkontroll etter hjerteinfarkt • Europa: dårlig risikofaktorkontroll og lite bedring fra 1995 -2014 • Sparsomt med data fra Norge • Hvorfor lykkes vi ikke i klinisk praksis? Hva kan gjøres med dette? • Forklaringer – mange – sammensatte: Behandling Helsepersonell Pasient Helsevesen

NOR-COR– målsettinger Fremskaffe ny kunnskap som bedrer sekundærforebyggende behandling og oppfølging i klinisk praksis 1. Observasjonsfase Ø Kartlegge koronarpasienter Ø Forekomst av risikofaktorer og assosierte kliniske og psykososiale faktorer Ø Studere psykologiske, farmakologiske og genetiske mekanismer Ø Kartlegge helsepersonell og helsevesenet Ø Hjerterehabilitering, annen sykehusbehandling og informasjonsoverføring fastlege Ø Utfordringer og behov hos fastleger Ø Helse og samfunnsøkonomisk kartlegging (nasjonale registre) 2. Intervensjonsfase Ø Proof of concept RCT studier –statiner og angst/depresjon Ø Multikomponent RCT som bygger på egne funn Ø Klinisk og helseøkonomisk evaluering av intervensjon 3. Implementere funn i klinisk praksis og bygge opp akademisk kompetanse

1. Koronarpasientene Hjerteinfarkt og/eller revaskularisering 18 -80 år Nedre Buskerud og Vestfold 2011 -14 Invitert til å delta: 1367 Ikke-deltager studien 227 (97%) Inkludert i 2014 -15 1127 pasienter (83%) Sykehusjournal PROMS (kvantitativt og semi-kvalitativt) Klinisk undersøkelse Blodprøver (biobank 50%)

NORCOR populasjonen -karakteristika og behov ü Alder 62 (31 -80) år ü 21% kvinner ü 50 (18 vs 80)% hjerterehab ü Statin 92%, platehemmer 98% ü 30% flere hendelser ü 56% angst, depresjon, og psykisk lidelse ü 60% mer oppfølging (snitt 2, 2 ønsker) ü 30 -50% har lav motivasjon og dårlig innsikt i sykdom/risiko ü 50% ønsker mer informasjon - Hjerterehabilitering/fys akt: 49% Kostråd: 24% Blodprøver/medisinjusteringer: 20% Hjertespesialist: 25% Kun 7% mer oppfølging fra fastlege

Fordelingen av risikofaktorer etter 2 -36 måneder >2 40% CRP (mg/L)

In press >2 40% no CR 50% CRP (mg/L) CR Identifisert sosiodemografiske, kliniske og psykososiale faktorer

2. Helsevesenet -informasjon i sykehusepikrisen Behov for mer utfyllende og spesifikk informasjon enn det som praktiseres i dag

2. Hvilke utfordringer og behov har fastlegene? Kunnskap om retningslinjer Krevende å nå behandlingsmål Kun Strategier for å behandle/opptitrere medikamenter Mangler kunnskap håndtere bivirkninger Mer informasjon om opptrapping av medisiner og forventet oppfølging Manglende system for å fange opp de som ikke er interessert i oppfølging Tettere samarbeid og rådgivning Lite tid Kurs/hospitering Bestille time før utreise «Obligatorisk hjerterehabilitering» Kun Manglende autoritet Manglende motivasjon

NOR-COR –delprosjekter Epidemiologiske studier STUDIEFASE 1 2015 -19(21) Tverrsnitts studie: N=1127 med AMI (80 %), revaskularisert CHD Prospektiv 5 års oppfølging: N=260 nye (første) MACE hendelser Longitudinell oppfølgingsstudie: N≈850 Registerdata (godkjenninger foreligger) Proof of concept RCT studier STUDIEFASE 2 a 2019 -21 2 b 2021 -24 Persontilpassede statiner N=100 CHD pasienter med SAMS Teste ut ny psykologisk behandling N=60 pasienter symptomer på angst og depresjon Multi-komponent prospektiv RCT studie Kunnskapsbasert intervensjonsstudie skreddersydd til N≈3 -5000 CHD pasienter, styrkebergnes for MACE

MUSE RCT -Mulig å finne biomarkører som predikerer reelle SAMS?

Publikasjoner, formidling og finansiering • 17 artikler siden 2015 – forventer 7 nye artikler i 2019 • Årlige abstracts og bred populær vitenskapelig og vitenskapelig formidling nasjonalt og internasjonalt • Finansiering siden 2015: – Eksternt: 2 post-doc, 4 Ph. D + noe drift (ca. 14, 7 mill) – Internt: 1, 3 mill fra VV

Forsknings gruppen NOR-COR ledes og utgår fra Med Avd DS. Klinisk og akademisk samarbeid mellom Med Avd DS, KMD-DS, hjerteavd Si. V, Farmakologisk avd OUS, UIO, OCBE/FST. Stipendiater ü JM (pos. D) ü Elise Sverre (Pos. D) ü Kari Peersen ü Oscar Kristiansen ü Kristin Torgersen ü Lars Frøid ü T. B. D. Psykososial RCT ü 2 Stud. med Styringsgruppe üJohn Munkhaugen (PI) üErik Gjertsen üElise Sverre üEinar Husebye (PO) üToril Dammen üLars Gullestad Bredt sammensatt brukergruppe (FL får nå utdanningspoeng fra Legeforeningen) Seniorforskere/veiledere ü Jan Erik Otterstad ü Nils Tore Vethe ü Stein Bergan ü Torbjørn Moum ü Morten Fagerland ü Ole A Andreassen ü Srdjan Djurovic ü Inger-Hilde Norhus ü Joep Perk ü Costas Papageorgiou

Konklusjon • NORCOR –status per januar 2019 – Et godt fundament, lokal kompetanse, sentrale nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere inkludert. – Avdekket mangelfull sekundærprofylakse i Norge og formidlet dette bredt nasjonalt – Identifisert sentrale problemstillinger ift. intervensjoner som krever ytterligere forskning og påbegynt dette arbeidet – Foreslått tiltak som kan implementeres i klinisk praksis – Bidrar i nasjonale arbeidsgruppe i preventiv kardiologi og med folkehelsearbeid i HDIR • Bredt lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk avgjørende for videre utvikling i årene som kommer

• Langsiktig målsettinger (tidsrommet 2020 -24): – Etablere et nasjonalt kompetansesenter forskning på sekundærprevensjon ut fra Drammen sykehus/VV – Etablere NORCOR som et forskningsprosjekt som involverer alle VV sykehusene • Deltagelse i multikomponent -studien • NORCOR har samlet/samler inn betydelig kliniske, biobank, genetikk og registerdata – med muligheter for artikler og Ph. D prosjekter • Diskusjon – ønsker om og muligheter for samarbeid