Skisseprosjekt Skatepark i Sarpsborg Innehold skisseprosjekt Dette skisseprosjektet

Skisseprosjekt Skatepark i Sarpsborg

Innehold skisseprosjekt Dette skisseprosjektet er et initiativ fra Sarpsborg IL på vegne av skaterne i Sarpsborg. I dette prosjektet får du bl. a. lære om materialvalg, innehold og metode for skateparkdesign med forankring i Sarpsborgs skateres ønske. Med er også forslag til beliggenhet, et eksempel på hvordan en skatepark kan se ut, og et budsjett for realisering. Har du spørsmål, innspill eller ønsker finner du kontaktinformasjon på siste side i heftet. Skatehistorikk Sarpsborg har hatt et aktivt skatemiljø siden første store skateboomen i Norge i 1989. Skaterne har i alle år selv bygget ramper og utfordringer. Om vinteren skatet Østfoldingene i spinneriet -hallen ved Halden. I 2000 fikk skaterne en skatepark i kommunen med det eksisterende anlegget på Glengshølen. Anlegget består av prefabrikerte elementer på et asfaltunderlag. Om vinteren finner man sarpsborgs skatere i hallen på Lisleby nær Fredrikstad. De siste årene har Petter Wang og Jørgen Gundersen fra Sarpsborg vært på pallplassering i NM. Skaternes situasjon I dag bruker skaterne arkitekturen i byens gater og torg, samt anlegget på Glengshølen. Anlegget er populært, men er for lite og mangler utfordringer særlig for de litt øvede. Dette resulterer i at skaterne finner attraktiv arkitektur i byen der det skates uten samtykke fra gårdeiere, næringsdrivende eller fotgjengere. Konflikter mellom gårdeier og skatere som ser etter et sted å utøve sin aktivitet er en kjent utfordring fra Norske byer uten et kvalitetstilbud. Løsningen er å skape et tilbud som har attraktive utfordringer slik at skaterne har et tilbud fremfor forbud. Dette prosjektet skisserer en løsning for Sarpsborgs innbyggere med og uten brett.

Beliggenhet - Glengshølen Kriteriet for plassering av skatepark er i hovedsak å finne et sted der aktiv ungdomskultur er velkommen. Etter kommunens og skaternes ønske er det etablert en enkel skatepark med betongelementer på asfalt i Glengshølen. Stedet er blitt et aktivitetsområde for egenorganisert sport og aktivitet med bl. a. strandvolleyball, basket, skateboard og rulleskøyter. Det er parkeringsplass på området, samt rom for benker, beplantning, avfallsstasjon, grillplass, belysning og drikkefontene som kan være hensiktsmessig å få på plass. Nærmeste fastboende naboer skilles fra aktivitetsområdet med jernbane, trafikkert vei og trelinje, og er i liten grad berørt av støyen fra området. Etter beregning skal støyen fra skateanlegg være under grenseverdien. Det har ikke vært klager på støy fra eksisterende anlegg. Området er sentralt og lett tilgjengelig med offentlig transport som buss og tog. Strandvolley Basket Eksisterende skateplass Parkering Foreslått plassering Glengshølen Skatepark

Hva bør skateparken inneholde ? ”Street” i Porsgrunn. Dette vil utgjøre om lag 70% i Sarpsborg Skateparken i Sarpsborg skal designes i samarbeide med lokale skatere, for best å ivareta deres ønsker. Skateparken vil ha to arkitektoniske hoved-grep: Imitert gatebilde, kalt street, og en bowl som ligner et skålformet basseng. Disse to anleggskarakterer vil fordeles med om lag 70% på street og 30% på bowl. Skateparken skal ha utfordringer for alle mestringsnivå: For unge nybegynnere, øvede, erfarne og noe elite. Anlegget dimensjoneres for å tilby NM. ”Bowl” på Hawaii. Dette vil utgjøre om lag 30% i Sarpsborg.

Materialvalg Det beste materialet for en skatepark er betong. § Betong er best å skate på. Det er raskt og jevn å rulle på, og gir best respons når man skal hoppe eller skli. § Et anlegg i betong gir lave, forutsigbare vedlikeholdsutgifter. Anlegget trenger ikke repareres, og vil dermed heller aldri stenge. § Man unngår fliser, hull og annen slitasje. Uten denne slitasje blir det tryggere å skate. § Betong har en glatt flate som minsker friksjon og faren for skader ved fall. Med god fallteknikk vil man skli kontrollert uten engang å få skrubbsår. § Betong har kortere tørketid etter regn enn asfalt og trevirke. Dette gir lengre brukstid. § Departementets målinger viser at anlegg i betong er støysvakt sammenlignet med andre alternativ som tre og metall. § Betong har ubegrensede formingsmuligheter. Bare fantasien setter grenser for anleggets utforming. Et anlegg i betong kan farges og fliselegges så det ser flott og unikt ut. § Disse fakta er årsaken til at de aller fleste skateparker i verden nå bygges i betong. Det er den eneste fornuftige investering.

Skatepark eksempel Et eksempel på skateanlegg med street og bowl i en oversiktlig og unik design. Handrail, små trapper, kicker og manual. Bowl med hips og spine

Eksemplet viser størrelse og kompleksitet som trengs i Sarpsborg. Euro-gap, wallride og ledge. Streetbank, A-frame, flatbar og C-curb

Brukermedvirkning – reel påvirkning Et viktig kriterium for å skape en populær skatepark er å involvere de lokale brukerne i designen av anlegget. Å involvere skaterne tidlig er viktig også fordi det gir eierskap og engasjement til prosessen og resultatet. Skatere er bevisst på kvalitet: Drømmen er et vedlikeholdsfritt anlegg etter suksessoppskrift fra en standard man finner i for eksempel Larvik, Hamar og Malmö. Metoden for å oppnå god bruker-medvirkning er å holde et åpent arbeidsmøte som ledes av en dyktig skatepark- designer. På møtet tegner skaterne sine ønsker, samt velger noen skatere som deltar i videre design og detaljering av skatearkitekturen.

Prosjektets målsettinger Sosialt , kulturelt og økonomisk • Skape en trygg og uforpliktende møteplass for barn, unge og voksne generelt. • Skape et gratis tilbud, åpent for alle hele dagen. • Konkretisere en anleggsdrøm fra en eksisterende brukergruppe. Behovet er vokst frem fra grasrota som finnes over hele Sarpsborg i dag. • Skateboard appellerer til barn og unge som vil styre leken selv - Et alternativ for ungdom som ikke vil drive tradisjonell idrett, men som ikke vil sitte stille. • Fremme et anleggsvalg uten driftsutgifter fordi aktiviteten drives og styres av skaterne selv. • Fremme en fornuftig investering som er nær vedlikeholdsfri i 50 år • Skape et anlegg stort nok, og med så god kvalitet at alle vil skate der. • Anlegget vil styrke skatekulturens anerkjennelse og dens deltakere som aktiv og positiv kultur på lik linje med mer tradisjonelle idretter. Skaterne vil oppleve at det er en plass for dem i Sarpsborg. Dette vil gi åpenhet og god stemning i miljøet!

Budsjett Prosjektets totalkostnad er beregnet til samlet 6 millioner. Relevante erfaringstall er hentet fra skateparker i Moss og Bø som bygges våren 2012. Å bygge et unikt og vedlikeholdsfritt skateanlegg koster totalt 10. 000. - pr kvm. Skateparken er tenkt bygget i tre trinn: 1 Street del 1 2 Bowl 3 Street del 2 samt belysning Til bygging av skateanlegg kan det utløses statlige spillemidler på samlet 600. 000 delt i tre byggetrinn. Finansiering Byggetrinn 1 Samlet tre byggetrinn Egenandel Ungdomsrådet Kr Kommunalt bidrag Kr 1 570 000 Kommunalt bidrag Kr 4 670 000 Bidrag fra fond/ næringsliv Kr 150 000 Bidrag fra fond/ næringsliv Kr 600 000 Statlige spillemidler Kr 200 000 Statlige spillemidler Kr 600 000 Totalt Kr 2 000 Totalt Kr 6 000 80 000 130 000 Byggetrinn 2 Egenandel Ungdomsrådet Kr Kommunalt bidrag Kr 1 600 000 Bidrag fra fond/ næringsliv Kr 150 000 Statlige spillemidler Kr 200 000 Totalt Kr 2 000 50 000 Byggetrinn 3 Kostnader Kommunalt bidrag Kr 1 500 000 Utføring - beregning Kr 4 200 000 Bidrag fra fond/ næringsliv Kr 300 000 Prosjektering - beregning 20% Kr 1 200 000 Statlige spillemidler Kr 200 000 Kalkylesikkerhet 10% Kr Totalt Kr 2 000 Totalt Kr 6 000 600 000

Norske skatepark suksesser Porsgrunn ”Skateparken på idrettsanlegget, Kjølnes i Porsgrunn ble en suksess fra første dag. Det var byens ungdom som gjennom ungdomspolitikerne promoterte prosjektet. Lokalt engasjement og entusiasme smittet over på bystyret som bevilget 5. 3 mill til prosjektet. Et kjærkomment tiltak med stor aktivitet. ” Ordfører Øystein Beyer Drammen ”Skatemiljøet var i utgangspunktet et miljø politiet i Drammen ikke hadde så mye kjennskap til. Etter etableringen av skateparken har det stort sett bare vært positive overraskelser over miljøet rundt anlegget. Det eneste som har vært av klager var helt i begynnelsen i forbindelse med støy” Politifullmektig Guri Øen i foredrag på kriminalforebyggende råds årskonferanse. Bærum ”I skateaktiviteten er man ønsket som en likeverdig deltaker. Nå er ikke alle på samme nivå, men uansett blir man invitert med inn og oppmuntret til deltakelse selv om man ikke er like god. ” Odd Reinsfelt - Tidligere ordfører i Bærum Kommune der man siden 1998 har bygget tre skateanlegg.

Generelt om skateboardmiljøet Utenifra er skatemiljøets fremste kjennetegn at det er uorganisert og opportunistisk; man skater på steder det ser gøy ut å skate. Fra innsiden oppleves det først og fremst som inkluderende og motiverende. At man er flere som skater sammen er nærmest en forutsetning. To eller flere skatere driver aktiviteten helt uten trenere eller instruktører: aktiviteten er brukerstyrt og brukerdrevet. Skatere er opptatt av prestasjoner på brett og er storbrukere av media og publiseringsverktøy til dette formål: de filmer og fotograferer hverandre, klipper, redigerer og publiserer på nettet. De er aktive med å se på andres publiseringer av sin skating. Det er en sterk idoldyrkning og bevissthet om eget uttrykk og stil. Skisseprosjektet er utarbeidet med støtte fra Opelfondet i Sarpsborg Kontaktinfo Prosjektets kontaktperson i SIL Gudbrand Rødsrud – 4814 0603 E-post: gudbrand. rodsrud@borregaard. com Skisseprosjekt av Skatelogic Fritjof C. Krogvold - 93067713 E-post: fritjof@skatelogic. com