Placentahefte En orienterende oversikt over mest hyppige makroskopisk

Placentahefte En orienterende oversikt over mest hyppige makroskopisk placentaforandringer Gitta Turowski, Anne Lid Øvre, desember 2008

Normal placenta, uke 40 Føtal side Maternell side

Sentral festet navlesnor Lett eksentrisk festet navlesnor Marginal festet navlesnor Normale varianter uten patologisk eller klinisk betydning

Velamentøs festet navlesnor er en navlesnor som er kun festet i hinnene. Det betyr at viktige blodkar ligger ubeskyttet i hinnene. I det barnet beveger seg, blir navlesnoren med blodkarene dratt med og ernæringen og surstoff kan bli noe uregelmessig under bevegelsen. Dette kan ses som CTG – forandringer.

Navlesnoren måler gjennomsnittelig ca. 50 -65 cm ved termin. En for lang eller for kort navlesnor kan påvirke barnets utvikling. Ekte knuter og en forøket tvinning av navlesnoren kan ses i forbindelse med en for lang navlesnor. Pseudoknuter = uekte knuter ser man meget hyppig. Pseudoknuter er laget av venen i navlesnoren som har krøllet seg lit. I slike steder kan der oppstå tromber. I tilfelle barnet er dårlig bør man utelukke trombedannelse ved en patologisk-histologisk undersøkelse.

Føtal placentaflate Som bifunn finner en noen ganger en rest av plommesekken på chorionflaten som ikke er av patologisk betydning.

Ved amnion nodosum ses nodulære påleiringer på chorion- og/eller amnionepitelet. Amnion får en knudret karakter. Disse knuter representerer fostervannsbestanddeler, gråhvit, diffust fordelt. Histologisk ser man plateepitelceller, keratin (hår), fett (vernix caseosa) og avstøttet (nekrotisk) materiale. Forandringene ses ofte ved oligo- eller anhydramnion.

Rutineprøve, HUS En placenta circumvallata er en formvariant. Man ser på randen regioner som er ikke avdekket med amnion. Slike formvarianter kan gi økt risiko til randblødning og randløsning. Barna er ofte vekstretardert pga. flere blødningsepisoder i svangerskapet. Blødningsepisoder bidrar til en sirkulasjonsforstyrrelse og dårlig tilvekst.

Placenta viser her i tillegg områder med mindre vollhøyde. Dette kalles for ekstrachorialis marginata.

Det er viktig å dokumentere om en placenta er grønn (mekonium). En grønn placenta kan fortelle om infeksjon og stress, og om stressen har vært lang- eller kortvarig. Ved en patologisk - histologisk undersøkelse ser man mekoniummakrofager enten i amnion, chorion eller decidua.

Maternell flate På basalplaten er det viktig å utelukke koagler, hematomer, defekter og forkalkning. Kun en ueven maternell flate med blodpåleiringer og krateraktige forandringer (defekter) er passende med ekte eldre hematomer. Ferske = akutte hematomer ser man ofte ikke makroskopisk.

Formavarianter Placenta bilobata har en eller flere innsnøringer. Navlesnoren er festet på en del av morkaken. Blodkarene ligger godt beskyttet i amnionhinnen. Det er ikke beskrevet økt risiko for mor eller fosteret. Placenta bipartita er delt opp i lapper (lobuli). Alle lobuli henger sammen via hinnene. Navlesnoren er velamentøs festet og blodkarene forløper i hinnene. Klinisk kan dette gi økt risiko for tidlig vannavgang, karruptur eller sirkulasjonsforstyrrelse. Biplacenta er en adskilt morkake som er vedhengende største placentaen. Blodkarene forløper ubeskyttet i hinnene. En biplacenta kan under graviditeten danne seg tilbake og bli en polypp. En placenta membranacea er en tynn placenta med mindre enn 5 mm parenchymtykkelse. Ofte finner man tynne parenchymarealer kun fokal. En altfor tynn morkake kan ikke forsørge barnet tilstrekkelig med ernæring. Derfor finnes disse variantene hyppig ved føtal vekstrestriksjon eller abort.

Flertallsplacenta Placentae som er totalt separert finnes ved toeggete tvillinger. Hver tvilling har sin egen amnion og chorion. (Bildet fra internet) Skilleveggen er dichorial-diamnional. (Bildet fra HUS)

Fusjonerte placentae med to amnionhuler Er plasseringen i livmoren av begge placentae veldig nært, kan chorionepitelet smelte sammen (sekundær fusjonert). Maternelle basalflaten ser homogen ut. På føtale siden finner man en dichorial – diamnional skillevegg.

Primær fusjonerte placentae med en amnionhule Placenta er primær sammensmeltet (fusjonert). På føtale siden ser man to navlesnorfester. Man finner patologisk-histologisk en hinne som er mono-chorial og mono-amnional og tvillingene er eneggete. Hvis zygoten (= befruktete egget) deler seg etter første 30 timene, kan man finne en meget tynn hinne som er histologisk mono-chorial og diamnional. Fare for karanastomoser er i begge tilfeller økt!

Karanastomoser og konsekvenser Karanastomoser er karforbindelser mellom de to føtale kretsløpene. Mann skiller mellom overfladiske og dype anastomoser. Overfladiske karanastomoser kan man finne makroskopisk, dype forsvinner i parenchymdypden. Anastomosene kan fremstilles med hjelp av injisert fargestoff. Anastomoser med injisert kontrastmiddel

Karanastomoser = karforbindelse, kan forekomme fra en arterie til en vene (arteriovenøs) eller fra en arterie til en annen arterie (arterio-arteriell) eller fra en vene til en annen vene (veno-venøs). Transfusjonssyndrom = blodoverførsel fra den ene tvillingen til den andre tvillingen finnes ofte ved mono-choriale tvillinge som arterio-venøse karanastomoser (se skjema). Tvillingene er ulik i vekt, ofte kombinert med polyhydramnion hos en tvilling og oligohydramnion hos den andre. Blodprøvene viser forskjellige hemoglobin- og hematokritverdier. Donor- og mottakers placenta har forskjellig utseende, noen ganger med varierende størrelse. Mottakers placenta er rød og blodfylt og navlesnoren kan være ødematøs, donors placenta er blekere. donor mottaker

Ved trillingplacentae finner man samme forhold som ved tvillingsplacenta, ofte kombinert. Bildet viser to placentadeler som er sekundært fusjonert, mens den tredje placentaen er separert med sin egen amnion- og chorionepitel. Firlingsplacenta etter IVFbehandling (HUS, KK, 2004); To separate placentae og en som er sekundær fusjonert.