Oversikt over forelesningene n n n 1 time

  • Slides: 54
Download presentation
Oversikt over forelesningene n n n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett 2.

Oversikt over forelesningene n n n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett 2. time: Virkemidler og prinsipper 3. time: Prosessuelle rettigheter og plansystemet 4. time: Planer og byggesaksbehandling 5. time: Naturvernloven og forurensningsloven ä NY plan- og bygningslov: Skaff særtrykk / kopi! (lovtidend nr. 7/2008 for plandelen, ot. prp. 45 (07 -08) for bygningsdelen) Ole Kr. Fauchald 1

Miljø som et gode n Miljø som fellesgoder ä Allmenningens ä Rasjonell n tragedie

Miljø som et gode n Miljø som fellesgoder ä Allmenningens ä Rasjonell n tragedie apati Miljø som privat rettsgode ä Eiendomsrett til miljøet ä Fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) Miljø som gode ”i seg selv”? n Miljø i et langsiktig tidsperspektiv n Ole Kr. Fauchald 2

Ulike typer miljøutfordringer n n Lovgivningsorientert tilnærming, (alternativ: Bugge: 10 ”grunnproblemer”) Aktiviteter: Forurensning, arealbruk,

Ulike typer miljøutfordringer n n Lovgivningsorientert tilnærming, (alternativ: Bugge: 10 ”grunnproblemer”) Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier Noen overordnede perspektiver ä ä ä Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling Internasjonalisering av problemene Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale Langsiktige vs. kortsiktige problemer Sumvirkninger Interesseavveining og nytte- kostnadsanalyser Ole Kr. Fauchald 3

Forvaltningsrett og miljø n Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1.

Forvaltningsrett og miljø n Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Ole Kr. Fauchald Styrings- (virkemiddel-) perspektivet Kompleksiteten i interessekonfliktene (3. parts konflikter) Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål Ivaretakelse av hensyn som ikke har et klart rettslig vern Utviklingen av prosessuelle virkemidler Tidsperspektivet Internasjonalisering Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull Irreversibilitet 4

Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä ä n Område for mye

Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä ä n Område for mye fullmakts- og lite rettighetslovgivning ä ä n n Samme faktorer er relevante Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? Strammet noe inn, mye på grunn av EØS Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål Grunnlovens betydning Rettspraksis ä ä ä Skjev fordeling av saker: For dyrt? Andre fora for konfliktløsning Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav Ole Kr. Fauchald 5

Rettskilder II n Forarbeider ä n n Etterarbeider – bruk av St. meld. Forvaltningspraksis

Rettskilder II n Forarbeider ä n n Etterarbeider – bruk av St. meld. Forvaltningspraksis ä n Problem med faktisk tilgang Folkerett ä n Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn ä ä Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Formålsbestemmelser og reelle hensyn Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn Ole Kr. Fauchald 6

Grunnloven § 110 b n n Antroposentrisk? Grunnelementene ä ä ä n Betydning som

Grunnloven § 110 b n n Antroposentrisk? Grunnelementene ä ä ä n Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? ä n Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) Betydning for skjønnsutøvelse ä n 3. ledd Betydning som tolkningsmoment? ä n Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Politiske myndigheters ansvar for oppfølgning – handlingsplikt? Hvilke hensyn ”kan” og ”skal” vektlegges? Hva gjøres i praksis? Ole Kr. Fauchald 7

Internasjonal miljørett I n Formål ä ä Etablere felles problem- og målforståelse Vern mot

Internasjonal miljørett I n Formål ä ä Etablere felles problem- og målforståelse Vern mot felles miljøproblemer – Grensekryssende påvirkning, fellesressurser ä Harmonisering av virkemiddelbruk – Effektivisering og konkurransemessige virkninger ä ä n De dominerende temaene ä ä n Sikre minimumsrettigheter Etablere vitenskapelig samarbeid Klimaproblemet Biologisk mangfold Kjemisk forurensning Institusjonelle strukturer Traktater og sedvanerett - rammekonvensjoner Ole Kr. Fauchald 8

Internasjonal miljørett II n Status ä ä ä n Ad hoc preget Stor variasjonsbredde

Internasjonal miljørett II n Status ä ä ä n Ad hoc preget Stor variasjonsbredde I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del Fleksibilitet vs. effektivitet Europeisk miljøsamarbeid ä ä FNs økonomiske kommisjon for Europarådet EU Hvordan ligger Europa an sammenlignet med andre regioner? Ole Kr. Fauchald 9

Internasjonal miljørett III n Rollen til ”soft law” ä ä n Suverenitet i historisk

Internasjonal miljørett III n Rollen til ”soft law” ä ä n Suverenitet i historisk perspektiv ä ä ä n Første skritt i konsensusbygging Hjelp til implementering av generelle forpliktelser Utg. pkt. : Imperialistiske stater og kolonialisme Framvekst av sterkt suverenitetsbegrep: Verdenskrigene, utbredelse av uavhengige stater Moderne tid: Suvereniteten utfordres Miljø og menneskerettigheter ä ä M. r. som virkemiddel for miljøformål Integrering av miljøhensyn i m. r. Ole Kr. Fauchald 10

EU- og EØS-miljørett n Miljø og de fire friheter ä ä ä n n

EU- og EØS-miljørett n Miljø og de fire friheter ä ä ä n n Forrang til de fire friheter? Behov for harmonisering Minimums- og totalharmonisering (EFT art. 174 -6 og 95, EØS art. 73) Gradvis utbygging av miljødimensjonen Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? ä ä ä Relasjonen til de fire friheter Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000(60/EF) IPPC-direktivet (96/61/EF), direktiv om miljøkonsekvensutredninger (85/337/EØF) og om miljøinformasjon (2003/4/EF) Ole Kr. Fauchald 11

Forvaltn. og miljøproblemene n ”Horisontalt” perspektiv: Integrering ä ä ä n ”Vertikalt” perspektiv: Lokal

Forvaltn. og miljøproblemene n ”Horisontalt” perspektiv: Integrering ä ä ä n ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ä ä n To temaer: Regler / utøvende myndigheter Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn ”Bølger” eller varige trender? Ole Kr. Fauchald 12

Virkemiddelperspektivet n n n Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler?

Virkemiddelperspektivet n n n Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Mange måter å klassifisere på Typer av insentiver: ä ä ä n n Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske Supplere med avtalebaserte Ikke så interessant med fysiske her Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv Ole Kr. Fauchald 13

Eks. normative virkemidler I n n Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet /

Eks. normative virkemidler I n n Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn. eff. ä ä ”Command control” Hva kan sikre fleksibilitet? – – – – Ole Kr. Fauchald Unntaksadgang Rettslige standarder Formålsorientert anvendelse Gradvis innstramning Myke regler Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll Sanksjoner 14

Normative virkemidler II n Hovedtyper ä ”Absolutte” forbud og påbud ä Konsesjonssystem: Krav om

Normative virkemidler II n Hovedtyper ä ”Absolutte” forbud og påbud ä Konsesjonssystem: Krav om tillatelse ä Miljøkvalitetsnormer ä Aktsomhets- og hensynsregler ä Prosessrelaterte normer – Adgang til informasjon – Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning – Adgang til rettsmidler Ole Kr. Fauchald 15

Valg av virkemidler n n Eks. klimaproblemet Effektivitet ä ä ä Effektivitet i internasjonalt

Valg av virkemidler n n Eks. klimaproblemet Effektivitet ä ä ä Effektivitet i internasjonalt perspektiv Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) – Prevensjon vs. reparasjon ä n Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? ä n Dynamisk effektivitet Bruk av virkemiddelpakker? Domstolskontroll: Ikke-bruk av virkemiddel ä Rt. 2003/1630 Ole Kr. Fauchald 16

Miljørettslige prinsipper n ”Prinsipp”: Ulike forståelser ä ä n Typer prinsipper ä ä ä

Miljørettslige prinsipper n ”Prinsipp”: Ulike forståelser ä ä n Typer prinsipper ä ä ä n Backer har god framstilling Forholdet mellom prinsipper og målsetninger Rettslige vs. politiske Internasjonale vs. nasjonale Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold Hvilke prinsipper er sentrale? ä ä ä Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og avledete prinsipper Ole Kr. Fauchald 17

Bærekraftig utvikling n n Rettet til myndighetene Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak

Bærekraftig utvikling n n Rettet til myndighetene Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon Tids- og fordelingsdimensjonene Tre elementer / perspektiver ä n Er det mulig å konkretisere? ä ä ä n Økologisk, økonomisk, sosial Få tilfeller av direkte anvendelse Konkretisert gjennom andre prinsipper Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen Bærekraftig utvikling og forvalteransvar, Grl. § 110 b Ole Kr. Fauchald 18

Integrering av miljøhensyn n Rettet til myndighetene (horisontalt / vertikalt) ä n Relevans og

Integrering av miljøhensyn n Rettet til myndighetene (horisontalt / vertikalt) ä n Relevans og vektlegging av miljøhensyn Ulike grunnlag ä Generelle – – ä Utredningsplikt etter fvl. § 17 Utredningsinstruksen Grl. § 110 b: Grunnlag for domstolsprøving? EØS-avt. art. 73 Spesielle – Arealplanlegging, pbl. – Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. – Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep – Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk n Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten Ole Kr. Fauchald 19

Føre vàr prinsippet I n Rio-erklæringen prinsipp 15 –”Where there are threats of serious

Føre vàr prinsippet I n Rio-erklæringen prinsipp 15 –”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing costeffective measures to prevent environmental degradation. ” n Håndtering av usikkerhet äAnvendelig n Politisk eller rettslig? Begge deler äRettet n innenfor mange felter mot myndighetene Handlingsplikt eller handlingsrett? ä Når skal / kan tiltak settes inn? ä Hva slags tiltak skal / kan settes inn? ä Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn Ole Kr. Fauchald 20

Føre vàr prinsippet II n Begrenset anvendelsesområde ä ä n Alvorlig eller irreversibel skade

Føre vàr prinsippet II n Begrenset anvendelsesområde ä ä n Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense Risiko x skadepotensiale Norsk rett ä Ulike former for speilvending – Konsesjonsordninger – Fredning av truede arter / leveområder – Fredning av kulturminner ä ä Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser Fortalen til EØS-avtalen, EF-traktaten art. 174 nr. 2 Ole Kr. Fauchald 21

Prinsippet om forebygging n n Valg og utforming av virkemidler Tiltak ved kilden ä

Prinsippet om forebygging n n Valg og utforming av virkemidler Tiltak ved kilden ä ä Miljøtiltak bør rettes inn tidlig i årsakskjeden Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon – Irreversibilitet – Samfunnsøkonomisk effektivitet – Transaksjonskostnader ä n Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? Gjennomslag i norsk rett ä ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO ä Best tilgjengelig teknologi, best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) F-loven § 2 EØS-avtalen art. 73 nr. 2 ä Ole Kr. Fauchald 22

Saksbehandling i miljøretten n Tradisjonell forvaltningsrett ä Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ

Saksbehandling i miljøretten n Tradisjonell forvaltningsrett ä Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ ä Partsbegrepet n Særhensyn i miljøsaker ä Tredjepartsinteresser ä Interesser uten klare talspersoner ä ”Bukken og havresekken” ä Kompleksitet Ole Kr. Fauchald 23

Plikten til miljøkunnskap n Rettsgrunnlag ä ä n Hvem? ä n Både offentlige og

Plikten til miljøkunnskap n Rettsgrunnlag ä ä n Hvem? ä n Både offentlige og private Hva? ä ä ä n Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8 -9 Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3 -3 a, 11. ledd (årsberetning) og 3 -3, 7. ledd (små foretak) ”ikke ubetydelig påvirkning av miljøet” – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! Livssyklusperspektiv? § 16(2) Også framtidige virkninger? Aktiv informasjonsplikt? Ole Kr. Fauchald 24

Retten til miljøinformasjon n Grl. § 110 b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven

Retten til miljøinformasjon n Grl. § 110 b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven (16/2006) ä ä ä n Adgangen til å gjøre unntak Praktiseringen av meroffentlighet Organisering av off. sektor – private rettssubjekter Miljøinformasjonslov ä ä ä Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) – Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt ä Informasjon fra private – Eget klagesystem Ole Kr. Fauchald 25

Borgermedvirkning n n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn ä

Borgermedvirkning n n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn ä ä n Ulike typer beslutninger ä ä n n n Demokratihensyn og medbestemmelse Styringseffektivitet Konkret nivå Strategisk nivå Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning Særlig utviklet i pbl. , se kap. 5 og 14 (tidl. § 16 og kap. VIIa) Ole Kr. Fauchald 26

Borgermedvirkning n n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn ä

Borgermedvirkning n n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn ä ä n Ulike typer beslutninger ä ä n n n Demokratihensyn og medbestemmelse Styringseffektivitet Konkret nivå Strategisk nivå Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning Særlig utviklet i pbl. , se § 16 og kap. VIIa (ny lov kap. 5 og 14) Ole Kr. Fauchald 27

Konsekvensutredning n Hovedformål ä ä n Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav ä

Konsekvensutredning n Hovedformål ä ä n Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav ä ä n Hvem, når og hva Saksbehandling Utvikling fra tiltak til strategisk nivå (EU-direktiv 2001/§ 16 -2) ä ä n Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering Insentiv til refleksjon over kompenserende tiltak Forebygge Flytting av ansvar Avansert form for ”spådomsvirksomhet” Ole Kr. Fauchald 28

Klagerett i miljøsaker n Særregler for miljøsaker? ä ä n Særregler om klagerett i

Klagerett i miljøsaker n Særregler for miljøsaker? ä ä n Særregler om klagerett i pbl. § 15 – mellom offentlige organer Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 ä ä Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (merk ny tvistelov 90/2005, § 1 -3) Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet Ole Kr. Fauchald 29

Lovstudier – hva er formålet? n n Gi en oversikt over og forståelse for

Lovstudier – hva er formålet? n n Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv. rettslige spørsmål ä n Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse ä n Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre Illustrasjon av virkemiddelperspektivet innen forvaltningsretten Ole Kr. Fauchald 30

Arealplanlegging utg. pkt. n Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! ä ä ä n NY

Arealplanlegging utg. pkt. n Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! ä ä ä n NY LOV! 71/2008, i kraft 1. juli 2009(? ) Bygningsdelen våren ’ 09 Ot. prp. 32 (plandelen), 45 (bygn. delen) (2007 -2008) NOUer fra planlovutvalget: 2001: 7, 2003: 14 NOUer fra bygningslovutvalget: 2003: 24, 2005: 12 NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003: 29 Formål: ä ä § 2: Horisontal og vertikal samordning Ny lov: – § 1 -1: Bærekraftig utvikling (se også § 6 -1), samordning og prinsipper – §§ 3 -1 – 3 -5: Mål for planleggingen n Virkeområde ä n § 1: Til grunnlinjen (ny lov: § 1 -2: grunnlinjen + 1 nautisk mil) Forholdet til forvaltningsloven: § 15 særregler om klage Ole Kr. Fauchald 31

Hovedelementer i pbl. 1. Krav om tillatelse for arealdisponering ä 2. Lovbestemmelser ä ä

Hovedelementer i pbl. 1. Krav om tillatelse for arealdisponering ä 2. Lovbestemmelser ä ä 3. Fokus på arealplaner Forholdet mellom disse hovedelementene ä ä ä n Materielle krav Fastlegging av kompetanse Utarbeidelse av planer ä n Speilvending Rettskrav på tillatelse Oppstilling av vilkår Dispensasjoner Forankringen i lokale folkevalgte organer Ole Kr. Fauchald 32

Oversikt plantyper I n n n Miljøhensyn i planarbeidet (ny lov § 3 -1)

Oversikt plantyper I n n n Miljøhensyn i planarbeidet (ny lov § 3 -1) Hovedfokus: Kommune- og reguleringsplan Riksnivå ä Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17 -1) og tematiske planer – (Videreutvikling av eksisterende system i den nye loven kapittel 6) n Fylkesnivå: Fylkesplan ä ä Plikt til å utarbeide slik plan § 19 -1, 4. ledd (ny lov §§ 7 -1 og 8 -1) Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer § 19 -1, 5. ledd: Behov for samordning mellom kommuner – (Noe sterkere rettsvirkninger etter ny lov § 8 -5 – Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9) Ole Kr. Fauchald 33

Oversikt plantyper II n Kommunalt nivå ä Kommuneplanens arealdel kap. VI – Generell plan

Oversikt plantyper II n Kommunalt nivå ä Kommuneplanens arealdel kap. VI – Generell plan – Del av den generelle kommuneplanen – Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 20 -1, 2. ledd (ny lov § 11 -5) ä Reguleringsplan kap. VII – Spesifikk plan – Begrenset plikt til å utarbeide slike planer § 23 nr. 1: Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan – (Ny lov: Noe utvidet i den nye loven i § 12 -1: ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn”) ä Bebyggelsesplan §§ 24 og 28 -2 (ny lov § 12 -3) – Detaljplan for konkret prosjekt Ole Kr. Fauchald 34

Forholdet mellom plannivåene n Er det et hierarki mellom planene? ä I utg. pkt.

Forholdet mellom plannivåene n Er det et hierarki mellom planene? ä I utg. pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan – (Ny lov: Statlige planbest. og arealplan §§ 6 -3 og 6 -4 + regional planbest. § 8 -5 + bestemmelser til KPA §§ 11 -9 til 11 -11 + interkommunalt? ) n ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” ä ä Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager – (Ny lov: ”legges til grunn”) n Hva skjer hvis motstrid? ä ä Problem med å konstatere motstrid ”Lex posterior”: § 20 -6, 3. ledd (ny lov § 1 -5) Ole Kr. Fauchald 35

Inndeling i soner 1 n Kan det benyttes flere formål for samme sone? ä

Inndeling i soner 1 n Kan det benyttes flere formål for samme sone? ä Arealdel: – Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går § 20 -4 – (Ny lov: Nei, men underinndeling mulig § 11 -7) ä Reguleringsplan: – Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak – (Ny lov: Ja: § 12 -5) n Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? ä Unntak: § 20 -4, 1. ledd nr. 2 / – (Ny lov: § 11 -7 nr. 5 LNF-områder + § 11 -8 hensynssoner) ä Er oppregningen i § 20 -4, 2. ledd uttømmende? ”utfyllende bestemmelser” – (Ny lov: Generelle bestemmelser: § 11 -9, bestemmelser til arealformål: §§ 11 -10 og 11 -11) Ole Kr. Fauchald 36

Inndeling i soner 2 n Er det adgang til å spesifisere bruken i RP?

Inndeling i soner 2 n Er det adgang til å spesifisere bruken i RP? ä ä Hjemmel i § 26. ”Vilkår”: Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende - ”fremme eller sikre formålet med reguleringen” Uklart hvor grensen går, se § 25 nr. 6 – (Ny lov: Arealformål i § 12 -5, hensynssoner i art. 12 -6, utfyllende bestemmelser § 12 -7: Uttømmende? ) n Kan det gis adgang til annen bruk – dispensasjon? ä Pbl § 7, ”særlige grunner” – (Ny lov: Strammet vesentlig inn § 19 -2) Ole Kr. Fauchald 37

Litt om strandvernet n Strandloven -> § 17 -2 ä n Unntak ä ä

Litt om strandvernet n Strandloven -> § 17 -2 ä n Unntak ä ä ä n n Utg. pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. ”konstruksjon” ”tettbygd strøk”: § 17 -2, 2. ledd Visse typer bygninger Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20 -4, 2. ledd c) Mulighet for unntak via reguleringsplan Mulighet for unntak via dispensasjon Problem: Tiltak som går inn under § 17 -2, men som ikke krever byggetillatelse (Ny lov: Strammet inn i § 1 -8) Ole Kr. Fauchald 38

Rettsvirkninger for borgerne I n Inngrep i handlefrihet, virkninger der: ä ä Det er

Rettsvirkninger for borgerne I n Inngrep i handlefrihet, virkninger der: ä ä Det er generell handlefrihet Begrensninger etter andre regler: – Skjønnsutøvelse – ”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel forrang for planen ä n (Ny lov, nytt utgangspunkt i § 1 -6, 2. ledd) Kommunale planer er bindende for borgerne ä ä Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20 -6 og 31 nr. 1 (ny lov §§ 11 -6 og 12 -4) Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet – Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner Ole Kr. Fauchald 39

Rettsvirkninger for borgerne II n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke helt ubetinget rett

Rettsvirkninger for borgerne II n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke helt ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen, kan diskuteres, se § 31 nr. 1 – (Ny lov §§ 11 -6 og 12 -4) ä Rett til erstatning – Rådighetsreg. : Alminnelige regler + § 32 (ny lov § 15 -3) – Innløsning: §§ 21 og 42 (ny lov §§ 15 -1 og 15 -2) – Erstatning til grunneiere § 32 (ny lov § 15 -3, 5. ledd) n Konsekvenser for kommunen ä Rett til å ekspropriere – Reguleringsplan § 35 nr. 1 (ny lov § 12 -4, 4. ledd) ä Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) – Byrdefullt for kommunen! – (Ny lov §§ 15 -1 og 15 -2) Ole Kr. Fauchald 40

Kompetansedeling n Hvem har ansvaret for igangsetting ä ä n Ikke adgang til delegasjon?

Kompetansedeling n Hvem har ansvaret for igangsetting ä ä n Ikke adgang til delegasjon? ä n Myndighetene § 20 -1, 5. ledd Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! (Ny lov§§ 11 -17 og 12 -14: ”mindre endringer”) Kontrollmuligheter ä Forhåndskontroll – Innsigelser §§ 20 -5, 4. og 5. ledd, 27 -2 nr. 2 og 28 -2, 4. ledd: Hva slags grunnlag for innsigelse? Hva med ”merknad”? – (Ny lov: §§ 5 -4 til 5 -6, 11 -16 og 12 -13: kun innsigelser) ä Etterfølgende kontroll – Statlig plan etter § 18 (ny lov § 6 -4) – Endring av plan, lite brukt §§ 20 -5, 7. ledd og 27 -2, nr. 3 (ny lov §§ 11 -16, 3. ledd og 12 -13, 3. ledd) – Klageadgang kun for reguleringsplan §§ 20 -5, 9. ledd og 27 -3 (ny lov opphevet, § 1 -9) Ole Kr. Fauchald 41

Saksbehandling reguleringsplan n Skillene mellom ordinære / mindre vesentlige planendringer § 28 -1 nr.

Saksbehandling reguleringsplan n Skillene mellom ordinære / mindre vesentlige planendringer § 28 -1 nr. 2 / dispensasjoner § 7 ä n (Ny lov: endret) Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet – gamle regler: ä Momenter: – – ä I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? Hvor stort areal gjelder tiltaket Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 Betydning for adgang til å stille vilkår – Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764 n Skillet mellom offentlig og privat planforslag, se § 30 ä (Ny lov: endret) Ole Kr. Fauchald 42

Utbyggingsavtaler n n Nytt kap. XIa (ny lov kap. 17) Forholdet til utbygger ä

Utbyggingsavtaler n n Nytt kap. XIa (ny lov kap. 17) Forholdet til utbygger ä ä n Forholdet til kommunen ä ä n Begrense kommunens maktposisjon Hva som kan avtales definert § 64 b (ny lov § 17 -3) I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? Må ha grunnlag i plan § 64 a (ny lov § 17 -1) Forholdet til tredjepersoners interesser ä ä Prosedyrer for saksbehandling Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet § 64 a (ny lov §§ 17 -4 og 17 -5) Ole Kr. Fauchald 43

Byggesaksbehandling I n Når trenges byggetillatelse? ä ä Utg. pkt. § 93 Forenkling –

Byggesaksbehandling I n Når trenges byggetillatelse? ä ä Utg. pkt. § 93 Forenkling – Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. – Regler om ”automatisk begunstigende vedtak” ä ä n Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95 a) (Ny lov: Detaljert angitt i kap. 20 og 21) Eksempel på ”lovbundet vedtak” ä ä (Ny lov § 21 -4) Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset – Men visse unntak §§ 78 nr. 2 og 79 – Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33 (ny lov kap. 13) n Ole Kr. Fauchald Rt. 2002/683 44

Byggesaksbehandling II n Lovbundet vedtak, forts. ä Innebærer dette også skranke for å oppstille

Byggesaksbehandling II n Lovbundet vedtak, forts. ä Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? – Ja, må finnes særlig hjemmel! – Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår – I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) n Må ha tillatelser etter andre lover ä Koordinerende funksjon §§ 95 og 95 a – (Ny lov § 21 -5) n Mulighet for å ivareta miljøhensyn? ä ä n Bred adgang til å ta miljøhensyn – Rt. 1995/1939, pbl. § 70, grl. § 110 b (Ny lov: utvidet særlig med hensynssoner) Særregler om bortfall av tillatelse § 96 (ny lov § 21 -9) Ole Kr. Fauchald 45

Dispensasjonsadgang n Pbl § 7: ”særlige grunner” ä Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva

Dispensasjonsadgang n Pbl § 7: ”særlige grunner” ä Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? – Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra ä Retningslinjer forvaltningsskjønnet? – Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon – Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn ä ä Avklart Rt 2007/257 (Trallfa) Fritt skjønn! (Ny lov: Reversert ved § 19 -2: – ”hensynene bak bestemmelsene” eller ”hensynene i lovens formålsbestemmelse” må ikke bli ”vesentlig tilsidesatt” – Fordelene ”klart større” enn ulempene – Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet) Ole Kr. Fauchald 46

Naturvernloven I n Ny lovgivning: ä ä n Områdevern og artsvern ä n Forholdet

Naturvernloven I n Ny lovgivning: ä ä n Områdevern og artsvern ä n Forholdet til pbl. Legalitetsprinsippet ä ä ä n Ny naturmangfoldslov? NOU 2004: 28 Ny lov om Oslomarka Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 1986/199) Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn Ikke bruk av speilvending ä Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder – Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) – Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt Ole Kr. Fauchald 47

Naturvernloven II n Ulike vernekategorier ä ä ä n Vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat, biotopvern,

Naturvernloven II n Ulike vernekategorier ä ä ä n Vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat, biotopvern, naturminne vs. landskapsvern Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 Vernebestemmelser: Forskrifter og enkeltvedtak ä ä ä Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse (§ 7) Ole Kr. Fauchald 48

Naturvernloven III n Skjøtsel ä ä ä n n Betydningen av skjøtsel Ikke påleggshjemmel

Naturvernloven III n Skjøtsel ä ä ä n n Betydningen av skjøtsel Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! § 15: Skilt langs veier! Dispensasjonsadgangen, § 23 ä ä ä Dispensasjon fra vernebestemmelser Adgangen til å stille vilkår Supplert av dispensasjonsadgang i forskrifter Ole Kr. Fauchald 49

Erstatning etter naturvernloven n Adgang til erstatning ä ä Naturreservat og naturminne: automatisk (§

Erstatning etter naturvernloven n Adgang til erstatning ä ä Naturreservat og naturminne: automatisk (§ 20) Nasjonalpark og landskapsvernområde: analogi fra Grl. § 105 – Grunnvilkår: Årsakssammenheng og vesentlighet – I tillegg: ”ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig” Rt 2005/469 (grustak i landskapsvernområde) – Totalvurdering av eiendommen n Utmåling ä Salgsverdi: differanseprinsippet – Problem: Fremtidig utnyttelse ä Bruksverdi: Påregnelig utnyttelse – Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720) Ole Kr. Fauchald 50

Forurensningsloven I n n Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF) Samle regler om forurensning og avfall

Forurensningsloven I n n Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF) Samle regler om forurensning og avfall ä Alle typer forurensning og resipienter – Hva er forurensning – uklar grense: CO 2 -utslipp, fyllmasser – En viss dynamikk – Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) ä ä ä De største stasjonære punktkildene Organisering av off. myndighet på området EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC) – Energieffektivitet: § 16 n Generell speilvending, § 7 ä ä ä Unntak i loven, ved forskrift (§ 9) eller enkeltvedtak (§ 11) Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem Plikt tilpasning og til å forebygge: § 7, 2. -4. ledd Ole Kr. Fauchald 51

Forurensningsloven II n Lovens virkeområde vs. rekkevidden av konsesjonsplikten ä n Spesielt: I tillegg

Forurensningsloven II n Lovens virkeområde vs. rekkevidden av konsesjonsplikten ä n Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 ä n Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis Prinsipper: prevensjon, best tilgjengelig teknologi, forurenser skal betale, ikke-diskriminering Konsesjon ä ä ä Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (? ) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten? Ole Kr. Fauchald 52

Forurensningsloven III n Vilkår ä ä ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert

Forurensningsloven III n Vilkår ä ä ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Suppleres med alminnelig vilkårslære – Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 ä n Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning Omgjøringsadgangen, § 18 ä Til skade forurenser: – Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 – Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1 -3 og 6 – Grensen mot ekspropriasjon ä Til gunst forurenser: – ”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 – Gjelder 10 års regelen også her? ä Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738 Ole Kr. Fauchald 53

Forurensningsloven IV n Inntruffet forurensning ä Ulovlig forurensning – Plikt til å treffe tiltak

Forurensningsloven IV n Inntruffet forurensning ä Ulovlig forurensning – Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) – Grunnlag for omgjøring – Grunnlag for stansning ä Lovlig forurensning – Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning – Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) – Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? n Saksbehandling ä ä Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift + forarbeider Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep Ole Kr. Fauchald 54